Diverse

Mange mennesker bør fratas sin stemmerett

Denne artikkelen er ikke ferdigtenkt på alle måter, men la meg likevel prøve å komme med noen svært politisk ukorrekte tanker…

Det passer å begynne med et sitat av Frederic Bastiat:

“The state is the great fictitious entity by which everyone seeks to live at the expense of everyone else.”

Selv om man ikke kan anta at velgere har noen særlig peiling på politikk, kan man anta at de til en viss grad tenderer til å stemme i tråd med sine økonomiske interesser.
En viss andel av menneskene i et land er netto mottakere av offentlig støtte og en viss andel av menneskene i et land er netto bidragsytere til statskassen. Sistnevnte har interesse av å senke skattene. Førstnevnte gruppe har interesse av å øke de offentlige utgiftene. Statistisk sett har dette store konsekvenser

Skattelettelser er generelt fordelt over hele befolkningen, mens offentlige utgifter er konsentrert til en konkret gruppe. Siden skattelettelser spres på mange, skaper således ingen grupper med egeninteresse for å aktivt støtte en slik politikk. Siden hver enkelt utgift gis til noen få, skapes således mange grupper med egeninteresse av å støtte utgiftsøkninger.

Dette er en av de mest allment aksepterte delene av public choice teori. Det er på tide å trekke noen slutninger av den.

Inhabilitet er et interessant politisk begrep som er vidt anerkjent. Politikere har ikke rett rett til å delta i behandling av saker der de har store personlige interesser av resultatet. Merk at det er snakk om betydelige interesser for at inhabilitet skal inntreffe.

En mulig tanke kan være at effekten av skattelettelser er så liten for den enkelte velger at den ikke fører til inhabilitet. På den annen side kan den konsentrerte effekten av subsidier være så konsentrert til at den fører til inhabilitet. Dette gir grunnlag for å nekte diverse mennesker med store personlige interesser knyttet til økte offentlige utgifter, å delta i den politiske beslutningsprosessen.

Dette er et mulig generelt politisk argument som ikke nødvendigvis bare er relevant for liberalister. Det kan selvsagt innvendes at det er et viktig politisk prisnsipp at alle mennesker skal ha lik stemmerett. Dette er imidlertid et prinsipp som overhodet ikke er gjennomført i Norge i dag. Det pinlige faktum at en stemme i Oslo er mye mindre verdt enn en stemme i Finnmark, trekkes stadig frem. Argumentet kan imidlertid gjøres meget sterkere ved å påpeke at alle mennesker som er yngre enn 18 år er nektet stemmerett, med de samme begrunnelsene som i tidligere tider ble brukt til å nekte stemmerett til kvinner og negre. Prinsippet om stemmerett er således allerede uthulet.

Det politiske likhetsprinsippet uthules også ved menneskers begrensede muligheter til å delta på andre måter i den politiske prosessen. Særlig to grupper gis særfordeler.

Den første er de med særs gode mentale evner. Brainpower gir økte muligheter for politisk påvirkning. Det er ikke slik at vi alle er like å så måte.

Det andre punktet handler ikke om økonomisk påvirkning som mange kanskje vil anta. I Norge er de politiske partiene så stappfulle av statlige penger at de nesten er kjøpt av statsmakten. Selv om økonomiske påvirkning ikke er det jeg vil fremheve er det selvsagt ikke uten relevans, jamfør LOs pengemakt overfor LO.

Jeg tenker heller ikke på det faktum at staten finansierer et hopetall av særinteresseorganisasjoner som så godt som alle arbeider for mer penger til sine formål, selv om dette selvsagt er svært relevant i mange sammenhenger. De er statens “court intellectuals” som Rothbard kalte dem.

Jeg tenker på hvor viktig tid er som en del av den politiske prosessen. Alle som har drevet med politikk i studietiden og så begynt å jobbe, vet hvor mye mengder av fritid betyr for evnen til å drive med politisk arbeid. I Norge er det ikke bare studenter som er frikjøpt av staten slik at de har all verdens tid til politikk. To andre grupper er svært interessante. Pensjonister som lever av offentlige penger og er en stor ressurs med masse fritid i bortimot 20 gode år før alderdommen krever for mye av dem (i snitt). Den andre er de over 700 000 nordmennene i arbeidsfør alder som lever på en form for trygd. De er betalt av staten for å ikke jobbe. De har plenty med tid til å drive med politikk. Utrolig mange av disse er svært aktive i ulike organisasjoner og andre er med på andre politiske arenaer. Uformell diskusjon på butikken, caféen elle bensinstasjonen er svært viktig.

Noen begynner sikkert å ane de foreløpige konklusjonene jeg kommer til å trekke. Et viktig poeng gjenstår imidlertid. Det liberalistiske.

Skatt er tyveri. Ved hjelp av trusler og maktutøvelse, fratas mennesker produktet av sitt arbeid. Det gis deretter bort til mennesker uten rett til det. Heleri er kanskje en god beskrivelse. Hele den politiske prosessen er umoralsk. Mennesker har ingen rett til å stemme over hvordan andre menneskers penger skal brukes. To mennesker, Per og Pål som raner en forbipasserende, Espen, er fortsatt tyver selv om de ikke trekker frem en pistol men heller sier til ham.

“Nå skal vi foreta en demokratisk vurdering av hvordan innholdet i din lommebok skal fordeles. Vi foreslår at innholdet fordeles jevnt mellom Per og Pål. Hvem stemmer for og hvem stemmer mot? Forslaget er vedtatt med to mot en stemme.”

Stemmerett slik det foretas i dag er ingen rett, det er en måte å gjøre alle mennesker til medskyldige i organisert kriminalitet av enorme dimensjoner.

Det beste ville selvsagt være å innføre fullstendig likhet og frihet uten den vederstyggeligheten som stemmerett er. Den naturlige konsekvensen er et samfunn uten politisk organisering, et anarki.

Siden en stat uten borgernes medbestemmelse og stemmemulighet er farlig, noe som historien (i tillegg til elementær teori) har vist oss, skal man være forsiktig med å begrense stemmerett så lenge staten eksisterer. Det er imidlertid mulig å bevege seg noen skritt i riktig retning.

Nå kommer jeg inn på de delene av artikkelen der de konkrete forslagene bør vurderes som tankeskritt på veien mot en praktisk politikk, mer enn en fastlåst fasit.

Det bør vurderes om mennesker tilhørende følgende grupper bør fratas hele eller deler av sin stemmerett:
– Uføretrygdede
– Arbeidsledige
– Fulltidsstudenter
– Pensjonister

Dette er mennesker som kun har interesse av å øke utgiftene og som ikke lenger bidrar økonomisk. Studenter og pensjonister som jobber, bør nok beholde stemmeretten i sin helhet.

Det bør også vurderes om stemmerett bør fratas mennesker tilhørende yrkesgrupper som utelukkende lever av subsidier. Eksempler kan være:
– Bønder
– Kunstnere
– Byråkrater som organiserer utdeling av subsidier og innkreving av skatt.

Det største problemet med forslaget er at det vil ramme så sterke pressgrupper at det vil være politisk selvmord å i det hele tatt ta i det for aktive politikere. Denne innvendingen viser at det er behov for slike endringer. Så lenge det eksisterer langt over en million velgere med sterk økonomisk egeninteresse for å øke staten på bekostning av det frivillige, er det ingen grunn til å forvente en annen politikk. Det er ikke tilfeldig at byrådet i Oslo bestående av Høyre og FrP øker de offentlige utgiftene. De ønsker å bli gjenvalgt.

Sosialistene har vunnet! Selv de borgerlige har egeninteresse av å øke de offentelige utgiftene. Det er på tide å påvirke den politiske egeninteressen. Jacta est alea!

Tore Sinding Bekkedal
Guest

Du sier riktignok at din “artikkel” ikke er “ferdigtenkt”, og det anser jeg som blant de groveste av underdrivelser.

I praksis er det du sier at folk som ikke har samme politiske interesser som deg bør fratas stemmeretten.

Jeg har svært vanskelig for å ta deg alvorlig.

Per Aage Pleym Christensen
Editor

Dette er tanker som har vært tenkt før, Tore.

At de som er netto mottagere av ytelser fra staten ikke bør ha stemmerett. Det handler ikke om politiske interesser – medmindre man mener at alt i samfunnet skal foregå i regi av staten.

I den grad det handler om politiske interesser er det naturligvis slik at partier som ønsker at alt skal foregå i regi av staten aktivt jobber for å utvide statens makt, myndighet og virksomhet – slik at de får flere velgere som av ren egeninteresse stemmer på dem.

Tore Sinding Bekkedal
Guest

At det har blitt tenkt før, er ikke umulig. Det gjør det ikke mindre sannsynlig at du er helt på jordet. Selvfølgelig handler det om politiske interesser. Det du mener er at en person som er netto mottaker av ytelser fra staten ikke er en fullverdig borger. Det er en ganske politisk ladet mening. Jeg er forøvrig netto mottaker fordi jeg har bodd på barnehjem fra jeg var 14, og aldri har kunnet bo hos mine foreldre for å gjennomføre en utdannelse på videregående skole; og nå lever på statens penger mens jeg gjennomfører min utdannelse. (Jeg regner forøvrig meg… Read more »

MrFixit
Guest
MrFixit

Problemet fjernes i stor grad ved å fjerne dagens trygdeordninger og subsidier og i stedet innføre borgerlønn som gis til alle borgere. Da får alle samme ytelse av staten. Riktignok vil noen også da få mer enn de betaler i skatt mens andre betaler mer i skatt enn de får i borgerlønn. Men sett i et livsløpsperspektiv vil de fleste arbeidsdyktige betale mer i skatt enn de får i borgerlønn. De få som ikke er arbeidsdyktige hele sitt liv i et samfunn med borgerlønn er så få at det er helt unødvendig å frata de stemmeretten. Uansett blir det feil… Read more »

spenn
Guest
spenn

Fullstendig ugjennomførbart, men vakkert! Kanskje var det dette Marx hadde i tankene da han uttalte at demokrati er veien til sosialisme.

Per
Guest
Per

“Det jeg antar er at dersom din inntekt kommer fra en gitt kilde, så ønsker du å øke din “inntekt” fra denne kilden.” Så her skjærer du altså alle under en kam, og mener at en person som f.eks. mottar pensjon uten å ha annen inntekt ved siden av ikke kan være en liberalist av prinsipp? At en slik person ikke prinsipielt kan mene at alle støtteordninger kunne vært avviklet og at han kunne klart seg selv på oppsparte midler eller privat frivillig pensjonsordning dersom staten ikke hadde tatt fra ham x antall kroner i skatt og tvunget ham til… Read more »

Tormod
Guest

Hvorfor er heltidsstudenter med på listen? Man får 20 000 i stipend pr. år, resten er lån. Og rentene man betaler tilbake på lånet overstiger det man har mottatt i stipend med klar margin.

Per
Guest
Per

Ok, så da innrømmer du at du ihvertfall på dette området er kollektivist. Men du svarer ikke på det som er hovedpoenget i mitt innlegg (mulig jeg fikk det litt dårlig frem): Hvor ligger rettferdigheten i å frata noen stemmeretten fordi de pga. STATLIG TVANG (altså tvunget beskatning) har blitt fratatt muligheten til å ta vare på seg selv økonomisk når de rammes av sykdom eller når høy alder? Jeg trodde kjernen i liberalismen var å stå på individets side i kampen mot staten, og ikke straffe de som pga. statens regelverk ikke kan ta vare på seg selv økonomisk… Read more »

Tore Sinding Bekkedal
Guest

Jeg er litt opptatt akkurat nå, men jeg vil bare notere at jeg kun mottar ca. halvparten pr. måned fra staten av det jeg egentlig har krav på, så din antakelse, som flere andre antakelser du gjør i stilen og senere kommentarer, er feil.

Per
Guest
Per

Må si meg enig med Tore her. Det jeg reagerte på, var at Bent skrev sin antakelse DIREKTE rettet mot Tore. (Sitat “det jeg antar er at dersom din inntekt kommer fra en gitt kilde, så ønsker du å øke din “inntekt” fra denne kilden”. Sitat slutt.) Den slags konkrete antakelser/anklager direkte rettet mot enkeltindivider basert på en kollektiv gruppering synes jeg er å gå over streken, uansett hvem som kommer med det. Det blir faktisk ennå verre når det kommer fra noen som har en individorientert ideologi i bunnen. Vi, mer enn noen andre, bør – basert på vår… Read more »

Per
Guest
Per

Jeg kan konkludere med at vi er mindre uenige enn det først så ut som, og at vi er enige om målet (med unntak av at jeg vil ha en minimumsstat), men ikke om middelet (fjerning av stemmeretten basert på om man utelukkende mottar penger fra det offentlige eller ikke).

Boye
Guest

Premisset her er altså at folk som er nettomottakere av støtte ikke skal få stemme, fordi de har egeninteresse av utgiftsøkninger. Nå er jeg veldig uenig i en slik innfallsvinkel, men på overflaten kan jeg følge logikken som legges til grunn. Men du reduserer jo politikk til et spørsmål om økonomiske interesser. Hvorfor skal kun netto bidragsytere til statskassen få være med å bestemme over strafferammer, handelsavtaler, krig og fred, innvandring, arealplanlegging, konkurranselovgivning, overvåking, terrorbekjempelse – for ikke å snakke om den mengden av morallovgivning som finnes i samfunnet, alt fra hvem som kan få gifte seg med hvem, til… Read more »

Geir Bergersen
Guest
Geir Bergersen

Hva med alle de offentlige ansatte da. Når landet har en høyere lærer og sykepleierdekning enn sammenlingbare OECD land, så må jo dette bety at disse ikke i tilstrekkelig grad er nettobidragere. I alt var det 675 000 sysselsatte i offentlig forvaltning, noe som omfatter både statlig, kommunal og fylkeskommunal forvaltning. Dette utgjør 29,7 prosent av alle sysselsatte i følge SSB (http://www.ssb.no/vis/samfunnsspeilet/utg/200302/03/art-2003-05-08-01.html). Da er vi oppe i 1,3 millioner ikke stemme-verdige borgere. Mer interessant er jo at det i tillegg til dette er alle borgere som frivillig inngår avtaler med stat og kommune og derved lever i en snylterøkonomi. Jeg… Read more »

Trond
Guest
Trond

Er det neste logiske skrittet at folk som står for en større andel av verdiskapningen, også bør få stemmer som “teller mer” enn andre?

Det er jo heller ingen ny tanken. I tidligere tider i Norge var stemmeretten (blant menn over 25 år) knyttet opp mot eiendom – var du ikke selveiende (bonde), eller drev egen næringsvirksomhet (i byene), eller var en del av øvrigheten, hadde man ikke stemmerett.

Et artig poeng i så måte er at tilsvarende ordning gjaldt ved valg i Nord-Irland fram til 60-tallet en gang. Stemmene ble “veid”.

Geir Bergersen
Guest
Geir Bergersen

Hva er galt med det opplyste eneveldet Johann Friedrich Struensee innførte jo trykkefriheten i Danmark-Norge? En sann liberaler, refomerte styringsystemet og avskaffet tortur i strafferettspleien. Jeg synes også Mosfjell tar svakt i når det gjelder hvem som skal frataes sine borgerrettigheter. Når vi har en lærer og sykepleier dekning som langt overskrider OECD gjennomsnittet, må vel disse neppe sies å være nettobidragere? Vi kan vel grovt regne 675 000 nordmenn ansatt i det offentlige som inhabile borgere ? (http://www.ssb.no/vis/samfunnsspeilet/utg/200302/03/art-2003-05-08-01.html) Da er vi oppe i 1,3 milliioner, i tillegg vil jeg stille spørsmål til om slike småkapitalister som meg selv burde… Read more »