Efter Venstres seminar om datalagringsdirektivet torsdag er det innledningen til Berit Svendsen fra Telenor som har resultert i flest oppslag. Også Computerworld Nettavisen og finner interessante opplysninger.
Computerworld gjengir Svendsens konstatering om at Telenor blir tvunget til å gjøre politiets arbeid hvis EUs datalagringsdirektiv innføres i Norge.
Nettavisen bringer et omtrent like omfattende referat av høringen som Liberaleren gjorde. Overskriften på artikkelen “- Terrorister bør bo på Grünerløkka” tar tak i Svendsen oppfatning av terroristenes evne til tilpasning.
Hvis datalagringsdirektivet blir innført vil Telenor kunne følge IP-adresser og andre nettspor til husveggen, men ikke til den enkelte PC. Dette betyr at f.eks leieboeren din kan bruke dine datalinjer til å surfe på mistenkelige sider på nettet. Du risikerer å bli arrestert.
Et alternativ terrorister kan bruke, er trådløse nettverk. Tettheten av slike er størst på Grünerløkka i Oslo. Også i fremtiden vil denne delen av Oslo kunne være et populært sted å bosette seg.
Pleym:
Har du fått med deg EU-ambassadør Percy Westerlunds:”jeg-stiller-spørsmål-til-meg-selv,-for-da-får-jeg-de-svarene-jeg-vil-ha”-kronikk i Dagbladet. http://www.dagbladet.no/kultur/2008/03/16/529865.html
Spesielt morsom er hans påstand: “Det som er klart er at et norsk nei til direktivet også vil innebære at Norge som eneste land i Europa vil kunne bli base for sporløs telefoni og internett.”
Jeg visste ikke at alle 46 land i Europa har gått inn for å innføre EUs datalagringsdirektiv. I så fall har EU gjort en kjempejobb.
De har jo ikke det, såvidt meg bekjent har 9 av 27 land gjort dette. De øvrige har reservert seg (inntil videre), ihvertfall for internettdelen av direktivet.
Det er vel skremselsrytterne som er ute og rir igjen.
Det er meget viktig å få inn et svar på dette innlegget i Dagbladet. Jeg vet ikke om det er noen konkrete faktafeil i innlegget til Westerlund – skjønt påstanden om at direktivet ikke medfører noen forandring i hva som lagres, i beste fall er tvilsom – men selve innleggets form nekter å ta inn over seg mange andre forhold som “nei-bevegelsen” til nå har pekt på.
Denne er det viktig å presentere, som et svar på “ja-bevegelsens” argumenter for direktivet. Ved å gjøre dette holder man også debatten i gang.
Helt enig, men det trenger ikke være ett, altomfattende innlegg (kronikk). Det kan være en rekke små, fra forskjellige personer, som tar for seg ulike deler av hans argumentasjon.
Jeg har sendt inn kommentar til Westerlunds innlegg i Dagbladet. Professor Thomas Mathiesen har allerede fått inn en kommentar der han imøtegår Westerlund. Enig med Pleym i at det kan være flere “drypp” i denne saken.
Så Mathiesens innlegg idag. Bra at flere engasjerer seg!