Diverse, Magasin

Sivil ulydighet mot skjev konkurranse

Byggevarekjedene Jernia, Byggmakker, Maxbo, Montér og Mester Grønn holdt idag åpent, til tross for at dette er brudd på loven om helligdagsfred. De protesterer på at havekjedene ikke rammes av denne loven. De store byggkjedene bruker altså sivil ulydighet i den hensikt å endre en eksisterende lov. Liberaleren kan bare applaudere.

For å forklare sin aksjon har konsernsjefer og administrerende direktører i de nevnte kjedene et innlegg i Aftenposten. I innlegget poengterer lederne for byggvarekjedene at det ikke er det typiske havekjedesortimentet som er problemet, men alt det andre disse kjedene selger. Når butikker og kjeder med tilsvarende vareutvalg ikke får holde åpent, så blir praktiseringen av loven konkurransevridende. Havekjedene får en fordel – og byggevarekjedene en ulempe.

I innlegget understreker kjedelederne at denne ulovlige aksjonen er siste utvei, for å få statsråd Trond Giske til å våkne. For kjeden har forsøkt å gå «tjenestevei». Det vil si med henvendelser til og møter med Giskes departement. Og de møter forståelse – unntatt hos politisk ledelse. Det vil si hos Giske selv. Saken har også vært tatt opp i Stortinget, går det frem av innlegget. Men Giske mener at problemet med at lovverket praktiseres slik at det er konkurransevridende, ikke er stort nok. Basert på salgstall hos havekjedene. Sosialdemokrati har nå aldri vært en særlig prinsippfast ideologi, men det må da finnes grenser for pragmatisme. Likhet for loven burde være et honnørord for et parti som smykker sine faner med mottoet for den franske revolusjon.

Liberalerens redaktør er en sterk tilhenger av sivil ulydighet. For en liberalist finnes det moralske lover (altså lover som skal beskytte individets medfødte rettigheter), og umoralske lover. Sistnevnte handler om å styre menneskers liv i detalj. Noe som burde være langt unna rettsstatens og det liberale demokratiets idealer.

Giskes hemmelige mobilnummer utlevert
Sivile ulydighetsaksjoner starter gjerne med en god idé og et aktverdig formål. Og så blir man litt ivrige. Da kan metodene gå over stokk og sten. Det som får mest oppmerksomhet ved aksjonen er at de ansatte i ovennevnte byggevarekjeder har på seg røde t-skjorter med Giskes kontrafei og hans private (hemmelige) mobiltelefonnummer. Giske mener det er straffbart, og vurderer politianmeldelse. Jeg skal ikke svare for aksjonsledelsen, men regner med at de har tenkt nøye gjennom hva de gjør. For det er ikke uproblematisk å gi ut en statsråds hemmelige mobilnummer. I våre dager er det omfattende sikkerhetsopplegg rundt regjeringsmedlemmer. Enhver statsråds epostadresse etc. er oppgitt på departementets hjemmeside på internett. Liberaleren har selv brukt slik informasjon i forbindelse med ulike artikler. F.eks. i forbindelse med epostaksjonen mot at EUs datalagringsdirektiv blir en del av norsk lov. Men et privat, hemmelig mobilnummer er noe annet. Det er lett å forstå at Giske er forbannet.

Man kan også ha et annet perspektiv enn å rope på politi og rettssak. Når ansvarlig statsråd for konkurransevridende praktisering av lov om helligdagsfred ikke har gjort noe som helst med saken i snart tre år, sier det seg selv at kjedene som taper penger på hans handlingslammelse også blir forbannet. Å ty til et såpass spesielt virkemiddel i en aksjon som allerede er ulovlig, sier noe om desperasjonen hos kjedene.

Det er jo typisk at politikere som strør om seg med lover, forbud og påbud, skatter og avgifter – kun av hensyn til at folk ikke kan styre sine egne liv – ikke ønsker å få de samme folkenes reaksjoner for tett inn på livet. Egentlig fortjener han det. Slik alle formynderpolitikere fortjener å møte folks reaksjon på å bli fratatt styringen over eget liv.

Statsråden burde invitert forfatterne bak dagens innlegg til et møte – kanskje allerede mandag morgen. Han burde sagt «point taken» om outing’en av mobilnummeret, og bedt aksjonslederne droppe t-skjortene. Han ville nok møtt mindre uvilje enn de har gjort, i snart tre år.

Det er synd at t-skjortestuntet får mest oppmerksomhet ved en sivil ulydighetsaksjon med et aktverdig formål; å få slutt på skjev praktisering av en lov.

Liberalerens prinsipielle holdning til selve loven om helligdagsfred, lukkeloven og andre tilsvarende lover er imidlertid klar: Det er den enkelte butikk selv som bør avgjøre hvor lenge man holder åpent, ut fra en vurdering av når kundene handler og ikke. Så kunne politikerne konsentrert seg om andre saker.

Mest lest

Fra arkivet

Arrangementer