Ukategorisert

Øke skatten = dårlig fantasi

Hvor dypt sosialdemokratisk tankegang er vevet inn i tankemønstrene selv hos såkalte eksperter viser når skatteøkninger fremholdes som det eneste virkemiddelet for å opprettholde velferdsnivået. Dårlig fantasi, sier vi.

NRK har vært i kontakt med 20 samfunnsøkonomer, og konklusjoner er altså: «Skal nordmenn beholde kvaliteten i velferdstilbudet, må skattenivået skrus kraftig opp.»

Men er det så enkelt som bare å skru opp skattene? Når velferdsnivået øker er det korrekt som Rolf Jens Brunstad, som er professor ved Norges Handelshøyskole (NHH), sier: «Når levestandarden øker, vil vi at tilgangen til velferdsgodene og kvaliteten på dem, øker enda litt mer enn levestandarden.»

Men hva opplever nordmenn idag? Jo, at det er ventetider, køer, og mangler ved tilbudene som gis. Norge har antagelig aldri brukt så mye penger på velferd, uten at folk flest har den følelsen. Pensjonister betaler for at andre pensjonister skal få den økningen politikerne lovet dem. Mange eldre vansmekter på sykehjem og gamlehjem. Norge bruker mye penger på helse – men folks opplevelse er at kvaliteten ikke står i forhold til utgiftene. Helseforetakene bruker mer penger enn de har, brukerne er misfornøyde – mens de øverste lederne for en lønnsøkning de på bunnen av hierarkiet bare kan drømme om.

Øket skatt for de fleste – og flere skatter som øker
«- Det fornuftige vil være økning av eiendomskatten samt vridning mot grønnere skatter, som køavgifter og skatt på forurensning. Men vi kommer ikke unna hevning av inntektsskatten, heller» sier Brunstad ifølge NRK.

Eiendomsskatt, inntektsskatt, miljøavgifter og veiprising, altså. Mangler vel bare formue, eiendom og arveavgift. Men ekspertene anslår at det trengs 130 milliarder kroner – eller ett, siger og skriver ett, helsebudsjett. Da blir resultatet omtrent som den milliardflommen Aaslaug Haga med skingrende latter lovet kommunene på Soria Moria. Bare to år efter mener kommunene at de trenger mye mer. Slik går det når man tror penger løser alle utfordringer.

Ekspertenes alternativ
til de massive skatteøkningene er også klar: «Alternativet til høyere skatt er lavere kvalitet på velferdgodene, eller kutt i annen offentlig ressursbruk, som overføringene til jordbruket eller kultursektoren, alt som ikke defineres som velferdsgoder.»

Enten må politikerne prioritere opp helse (og utdannelse, som også nevnes), ved å ta fra andre sektorer – eller så må kvaliteten ned. >Tror de lærde virkelig at folk finner seg i lengre køer, mer feilbehandling, verre hverdag for de eldre etc. etc?

Det som mangler
Riktignok er noen inne på at produksjonen av velferdstilbudet kan rasjonaliseres, men de peker raskt på at det er folk som trengs. Ikke maskiner. Det kan ihverfall ikke være innen administrasjon at det mangler folk.

Naturligvis burde politikerne omprioritere mellom oppgavene det offentlige idag har ansvaret for. Men hvor enkelt blir det? Se bare på hvordan kulturarbeiderne maner til opprør mot FrPs kulturpolitikk – og Dagsavisen tar bladet fra munnen og sier at de vil gå konkurs uten pressestøtten. Selve livlinjen. For det er jo utenkelig å leve av å selge det produktet man produserer. Slik er det ikke bare for avisene – men også for bøndene. At færre bønder skal lønnes over statsbudsjettet, og mer mat skal importeres fremstilles som en naturkatastrofe på linje med tsunamien i Asia. Hvem tror at det blir mulig å omprioritere mellom offentlige oppgaver? Enn si at det offentlige skulle ha færre oppgaver?

Hva med å begrense det offentliges ansvar for helsetilbudet? Inge Lønning var igår inne på at det ikke bør være noen offentlig oppgave å betale for kunstig befruktning. Han er en modig mann, og høster som sådan forventet storm. Men selv ikke dette monner stort. Aldri før har nordmenn vært bedre rustet rent økonomisk til å ta ansvar for egen helse – og egen pensjon. Men hørte vi noe fra de økonomiske ekspertene om denne løsningen?

Er det gitt at det skal være et offentlig ansvar å betale for barnehavene? Er det umulig å tenke seg at maksprisen kan heves gradvis, mens subsidiene reduseres? Kan det bli et lønnsforhandlingskort at bedrifter skal ha barnehave som et tilbud til sine ansatte (slik Stortinget har det til de folkevalgte)?

Er det gitt at lønnsutgiftene i velferdssystemet skal øke? Er det ikke mulig å importere arbeidskraft som er vant til et lavere lønnsnivå?

Det finnes mange alternativer til å øke skattene. Samfunnsøkonomene i Norge er muligens fortsatt for opphengt i gamle læremestre til å se disse alternativene. Men nordmenn som ikke vil betale mer for at velferdstilbudene skal bli dårlige vil nok vite å lete. Og det står selgere klare med alternativene.

Mest lest

Fra arkivet

Arrangementer