Ukategorisert

Øke skatten = dårlig fantasi

Hvor dypt sosialdemokratisk tankegang er vevet inn i tankemønstrene selv hos såkalte eksperter viser når skatteøkninger fremholdes som det eneste virkemiddelet for å opprettholde velferdsnivået. Dårlig fantasi, sier vi.

NRK har vært i kontakt med 20 samfunnsøkonomer, og konklusjoner er altså: “Skal nordmenn beholde kvaliteten i velferdstilbudet, må skattenivået skrus kraftig opp.”

Men er det så enkelt som bare å skru opp skattene? Når velferdsnivået øker er det korrekt som Rolf Jens Brunstad, som er professor ved Norges Handelshøyskole (NHH), sier: “Når levestandarden øker, vil vi at tilgangen til velferdsgodene og kvaliteten på dem, øker enda litt mer enn levestandarden.”

Men hva opplever nordmenn idag? Jo, at det er ventetider, køer, og mangler ved tilbudene som gis. Norge har antagelig aldri brukt så mye penger på velferd, uten at folk flest har den følelsen. Pensjonister betaler for at andre pensjonister skal få den økningen politikerne lovet dem. Mange eldre vansmekter på sykehjem og gamlehjem. Norge bruker mye penger på helse – men folks opplevelse er at kvaliteten ikke står i forhold til utgiftene. Helseforetakene bruker mer penger enn de har, brukerne er misfornøyde – mens de øverste lederne for en lønnsøkning de på bunnen av hierarkiet bare kan drømme om.

Øket skatt for de fleste – og flere skatter som øker
“- Det fornuftige vil være økning av eiendomskatten samt vridning mot grønnere skatter, som køavgifter og skatt på forurensning. Men vi kommer ikke unna hevning av inntektsskatten, heller” sier Brunstad ifølge NRK.

Eiendomsskatt, inntektsskatt, miljøavgifter og veiprising, altså. Mangler vel bare formue, eiendom og arveavgift. Men ekspertene anslår at det trengs 130 milliarder kroner – eller ett, siger og skriver ett, helsebudsjett. Da blir resultatet omtrent som den milliardflommen Aaslaug Haga med skingrende latter lovet kommunene på Soria Moria. Bare to år efter mener kommunene at de trenger mye mer. Slik går det når man tror penger løser alle utfordringer.

Ekspertenes alternativ
til de massive skatteøkningene er også klar: “Alternativet til høyere skatt er lavere kvalitet på velferdgodene, eller kutt i annen offentlig ressursbruk, som overføringene til jordbruket eller kultursektoren, alt som ikke defineres som velferdsgoder.”

Enten må politikerne prioritere opp helse (og utdannelse, som også nevnes), ved å ta fra andre sektorer – eller så må kvaliteten ned. >Tror de lærde virkelig at folk finner seg i lengre køer, mer feilbehandling, verre hverdag for de eldre etc. etc?

Det som mangler
Riktignok er noen inne på at produksjonen av velferdstilbudet kan rasjonaliseres, men de peker raskt på at det er folk som trengs. Ikke maskiner. Det kan ihverfall ikke være innen administrasjon at det mangler folk.

Naturligvis burde politikerne omprioritere mellom oppgavene det offentlige idag har ansvaret for. Men hvor enkelt blir det? Se bare på hvordan kulturarbeiderne maner til opprør mot FrPs kulturpolitikk – og Dagsavisen tar bladet fra munnen og sier at de vil gå konkurs uten pressestøtten. Selve livlinjen. For det er jo utenkelig å leve av å selge det produktet man produserer. Slik er det ikke bare for avisene – men også for bøndene. At færre bønder skal lønnes over statsbudsjettet, og mer mat skal importeres fremstilles som en naturkatastrofe på linje med tsunamien i Asia. Hvem tror at det blir mulig å omprioritere mellom offentlige oppgaver? Enn si at det offentlige skulle ha færre oppgaver?

Hva med å begrense det offentliges ansvar for helsetilbudet? Inge Lønning var igår inne på at det ikke bør være noen offentlig oppgave å betale for kunstig befruktning. Han er en modig mann, og høster som sådan forventet storm. Men selv ikke dette monner stort. Aldri før har nordmenn vært bedre rustet rent økonomisk til å ta ansvar for egen helse – og egen pensjon. Men hørte vi noe fra de økonomiske ekspertene om denne løsningen?

Er det gitt at det skal være et offentlig ansvar å betale for barnehavene? Er det umulig å tenke seg at maksprisen kan heves gradvis, mens subsidiene reduseres? Kan det bli et lønnsforhandlingskort at bedrifter skal ha barnehave som et tilbud til sine ansatte (slik Stortinget har det til de folkevalgte)?

Er det gitt at lønnsutgiftene i velferdssystemet skal øke? Er det ikke mulig å importere arbeidskraft som er vant til et lavere lønnsnivå?

Det finnes mange alternativer til å øke skattene. Samfunnsøkonomene i Norge er muligens fortsatt for opphengt i gamle læremestre til å se disse alternativene. Men nordmenn som ikke vil betale mer for at velferdstilbudene skal bli dårlige vil nok vite å lete. Og det står selgere klare med alternativene.

Konrad
Guest

Nå er det slik at de fleste offentlige tjenester har langt mindre produktivitetsvekst enn andre sektorer, hovedsaklig fordi tjenesteproduksjonen er arbeidsintensiv. Dermed vil offentlig sektor alltid øke i omfang (andel av BNP) når BNP øker. Landbruk er f.eks. den sektoren som har hatt størst produktivitetsvekst de siste 30-60 årene og samtidig den sektoren som i andel av sysselsetting/BNP har gått mest tilbake.

Såpass samfunnsøkonomisk innsikt burde også Liberaleren skaffe seg.

Larry
Guest
Larry

Konrad, hvorfor tror du Brustad benytter Volvat?

Konrad
Guest

Larry, kom til poenget i stedet for å skrive gåter.

Piris
Guest
Piris

Som det samme jeg skrev på Vg.no
“Økt skatt = Økt fattigdom”
No more comments !

Konrad
Guest

Piris: Skal dette forestille et argument, en begrunnelse?

Hr. J. Coisy
Guest
Hr. J. Coisy

Konrad “A: Nå er det slik at de fleste offentlige tjenester har langt mindre produktivitetsvekst enn andre sektorer, hovedsaklig fordi tjenesteproduksjonen er arbeidsintensiv. B: Dermed vil offentlig sektor alltid øke i omfang (andel av BNP) når BNP øker.” B følger ikke med nødvendighet fra A. Du har i allefall ikke mestret å etablere en slik. Konrad “Landbruk er f.eks. den sektoren som har hatt størst produktivitetsvekst de siste 30-60 årene og samtidig den sektoren som i andel av sysselsetting/BNP har gått mest tilbake.” Jeg innser ikke at dette er et eksempel som bekrefter en nødvendig følge fra A til B.… Read more »

Konrad
Guest

OK. Nok en gang. Offentlig sektor er generelt mer arbeidsintensiv enn landbruk og industri, og med langt mindre rom for produktivitetsøkning (fordi det er vanskeligere å erstatte hender med maskiner). Når BNP øker vil derfor arbeidsintensiv sektors andel av BNP øke så sant ikke lønningene i offentlig sektor sakker tilsvarende akterut i forhold til industrien. Det har jo til en viss grad skjedd, men fordi det er en stor mobilitet av arbeidskraft mellom sektorene vil store lønnsforskjeller ikke være mulig å oppretthold over tid. Paradokset er altså at industriens (og landbrukets) tilbakegang i andel av sysselsettingen er altså et resultat… Read more »

Hr. J. Coisy
Guest
Hr. J. Coisy

Nå har du hatt to forsøk på å vise at det finnes en nødvendig følge fra A til B, men mislyktes i begge forsøk. Nå skal jeg vise deg at det slett ikke er noen nødvendig følge. Anta at vi kaller det private næringsliv for N. (Jeg har her utvidet din smale gruppe for å gjøre det vanskeligst mulig for meg selv) Anta at N øker sin produktivitet med 5% hver år, og at vi lager oss et indeksår for eksempelets skyld, og i dette år er effektiviteten 100. Da følger det at i året efter indeks, vil N ha… Read more »

Konrad
Guest

Med all respekt dette er det reneste sludder. Man ikke bare dikte opp økonomiske sammenhenger etter forgodtbefinnende, slik blant annet en del i Frp later til å tro. For det første så blander du sammen produksjon og produktivitet. For det andre handler dette om at du må prøve å forstå en fundamental samfunnsøkonomisk mekanisme (av noen kalt en “jernlov”). Du kan godt yppe deg mot all verdens samfunnsøkonomer, men jeg er redd til komme pinlig til kort. Dersom offentlig sektor produserer de samme tjenestene år etter år og har null produktivitetsvekst (slik du forutsetter), mens industri og jordbruk har produktivitetsvekst… Read more »

Voodoo-king
Guest
Voodoo-king

lol konrad… ta et par skritt tilbake og prøv å få oversikt det er ikke gitt at bare fordi en sektor blir så produktiv at den kan klare å forsyne markedet med færre hender så vil disse hendene forsvinne inn i mindre produktive sektorer.. nye sektorer SKAPES!!! gud jobber døgnet rundt dette er veldig enkelt hender kan flyttes inn i sektorer som tidligere ikke eksisterte eller eksisterte i mindre grad en hva det nå er 3tterspørse1 for om du ikke klarer å forstå det denne veien så kanskje du klarer å forstå det en annen vei demografiske forviklinger tilside om… Read more »

Hr. J. Coisy
Guest
Hr. J. Coisy

Konrad, Først, la med først be deg om en sak, for å sette dette i perspektiv. Vær vennlig å lese dine postinger under dette tema en gang til, og denne gang leser du dem med helt nye øyne. Forestill deg at det ikke er du som har skrevet dem, og så skal du på bakgrunn av teksten til “Konrad” prøve å få innsikt i hva “Konrad” forsøker å formidle. Når du har gjort dette, still deg selv følgende spørsmål: “Er Konrad det minste overbevisende i å begrunne det som må være hans standpunkt?”. Da vil du oppdage nøyaktig det samme… Read more »

Konrad
Guest

OK folkens dette er tøvete. Jeg har vært raus og brukte tid på å forklare dere et faglig poeng. Dersom dere ikke prøver å forstå, er det greit for meg. Dette er ikke mine meninger, men faglig innsikt. Prøv å forstå forskjellen på meninger og fakta.

Dere kan godt ha deres egne meninger, men dere kan ikke bare dikte opp fakta og teorier for liksom å begrunne meningene.

“Eveyrone’s entitled to their own opinions, but not to their own facts.”

Lasse
Guest
Lasse

Hei Konrad, historien har vist at jaget etter profitt (som av en eller annen grunn er negativt ladet i Norge) gir langt bedre produktivitet og bruk av ressurser.

Det regner jeg vi begge er enige om?

Hr. J. Coisy
Guest
Hr. J. Coisy

Konrad, Du kan ta det med knusende ro. Det var ingen fornuftige mennesker som hadde den minste tro på at du skulle makte å vise at det offentliges andel av BNP med nødvendighet øker med økt effektivisering i næringslivet. Det er veldig tydelig for alle som leser deg at det nærmeste du kommer en faglig tilnærming i dette spørsmål er de forpliktelser du har gjort overfor de venstrevridde økonomer som i hovedsak bygger på den forfeilede utilitarismen. Jeg har demonstrert med stor grad av nøyaktighet at vi med største enkelhet kan ha både effektivisering i næringslivet og reduksjon av statens… Read more »

trackback

travel car insurance…

staging,illustration Phillies feet umbrella,…