Diverse

Før høsten. Idag: Ove Vanebo

Før høsten er et kort intervju med personer som forhåpentligvis kan si noe fornuftig selv i sommervarmen. Må ikke forveksles med sommerintervjuene i medstrømsmedia.

Dagens gjest er Ove Vanebo, formann i Fremskrittspartiets Ungdom.

– Spiser du helst norske eller utenlandske jordbær?

Jordbærene jeg har fått i meg i løpet av sommeren har stort sett kommet fra noen Strawberry daiquiri. Da spiller ikke nasjonaliteten så mye. Men norske jordbær er faktisk ganske gode. De blir nok derfor foretrukket denne gangen.

– Hvilket land legger du helst ikke ferien til?

Jeg har liten tro på politisk boikott, selv om det kunne være fristende å svare Cuba eller andre sosialistiske diktaturer. Ender nok likevel opp med Zimbabwe. Der er det både kaos, stor sjanse for å dø og få turistattraksjoner akkurat nå.

– Hva har du gjort for å medvirke til at datalagringsdirektivet ikke blir en del av norsk lov?

I motsetning til en del ungdomspartier som kun snakker om at de er mot datalagringsdirektivet, har jeg som FpU-er gjort min plikt og fremmet resolusjon om det på FrPs landsstyre. Det ble vedtatt slik at moderpartiet også backer oss i denne saken. Dessuten har jeg skrevet og publisert flere artikler om temaet.

– Hvilken miljøavgift mener du bør innføres/forhøyes i Norge?

Ingen. Jeg synes heller man bør sørge for at de miljøavgiftene som tas inn øremerkes til miljøtiltak. Hjelper ikke å ta inn mange penger i statskassen dersom de ikke brukes til å forbedre miljøet.

– Hva bør gjøres for å overflødiggjøre bilkjøring i storbyene?

Innføre mer konkurranse i kollektivtrafikken. Jeg er ikke tilhenger av å legge begrensninger på privat bilkjøring.

– Hvilke liberalistiske klassikere kan du ikke unnvære i sommer?

Jeg kan for så vidt unnvære det aller meste av ideologisk litteratur i sommermånedene. Men jeg har lest litt i John Stuart Mills Considerations on representative government. Og så har jeg nylig fått pløyet meg gjennom The philosophy of Ayn Rand av Douglas Rasmussen og Douglas Den Uyl. Jeg får se om lesingen av sistnevnte gjør at jeg kommer til å lage en kritisk artikkel om Rands etikk.

– Dagbladet setter for tiden opp en liste over “bøkene som endret Norge”. Hvilken bok mener du burde stått på listen?

Dagbladets utvalg er stort sett begrenset til gamle raddisbøker. Jeg synes man også bør ta hensyn til bøker som har påvirket politikere på borgerlig side. Vil nok trekke frem Milton Friedmans Free to choose og Ayn Rands romaner. Disse er blitt lest av svært mange på høyresiden, og dermed påvirket folk bevisst eller ubevisst.

– Synes du det er dokumentert at de er klimaendringer på gang – og at de er menneskeskapte?

Det er vel ingen som benekter at det skjer klimaendringer. Spørsmålet er mer hvor mye menneskelig aktivitet påvirker klimaet. Jeg tror nok at mennesker har en viss innflytelse på klimaet, men det er minimalt.

– Hvem er den verste av statsrådene i den sittende regjering?

Her er det nok å velge mellom. Synes vel kanskje Tora Aasland er den mest udugelige. Folk vet jo knapt hvem hun er. Dessuten er Navarsete, Meltveit Kleppa og Sylvia Brustad «gode» kandidater til å få den tittelen.

– Hvilken av de ikke-sosialistiske partilederne er minst sansynlig som statsminister efter valget neste år?

Sikkert Dagfinn Høybråten. Han virker ikke veldig ivrig i den kampen, og det er vel tvilsomt om KrF får særlig oppslutning neste år. Men sykere ting har skjedd før.

– Hvilket parti ser du helst at ikke deltar i regjeringen efter valget neste år?

KrF. Jeg er verdiliberal og er tilhenger av en fri økonomi. KrF er skitne i verdispørsmål og jeg vet aldri hva de finner på i økonomiske saker. Men de har noen fornuftige mennesker, særlig i KrFU, som jeg gjerne samarbeider med.

– Hvem ville du helst sett som statsminister hvis du kunne velge på øverste hylle?

Det viktigste fremover blir å få liberalisert økonomien. Det trenger vi Margareth Thatcher for å få til. Hun får jobben uten kjønnskvotering.

– Hvilket norsk medium er minst dårlig på å dekke amerikansk politikk?

Det må være Monticellos og Minervas nettsider.

– Hvorfor blir ikke Barack Obama USAs neste president?

Fordi han er hauset opp veldig akkurat nå, og folk som får så mye oppmerksomhet en stund før valget pleier luften å gå ut av etter hvert. Dessuten har ikke Obama ennå fått merke hva det innebærer å møte en valgkamp med det republikanske maskineriet mot seg.

– Efter at Radovan Karadzic er sendt til Haag-domstolen, hvem er den neste som bør havne på tiltalebenken der?

Dette er et lite opplysende spørsmål. Hva menes med «Haag-domstolen»? Det man vanligvis mener når man snakker om domstolen i Haag, er Den internasjonale domstolen, ICJ. Men det er ikke denne Karadzic skal dømmes i. Han skal derimot få sin sak opp i tribunalet for krigsforbrytelser i Jugoslavia, ICTY, som er en midlertidig ordning. Dessuten har ikke ICJ noen anledning til å dømme enkeltpersoner, men kun stater. Siden ICTY kun er laget for å behandle overgrepene i Jugoslavia, må det bli en annen person som var involvert der jeg vil plukke ut, nemlig Ratko Mladic. Kan jo nevne for andre som har svart Mugabe eller Lukasjenko at disse ikke var involvert i Jugoslavia eller kan dømmes i tribunalet Karadzic skal få sin sak opp i…

– Hvem synes du vi hører for lite til i den offentlige debatten?

Jeg vil gjerne høre journalistiske stemmer som stiller spørsmål fra høyre i politiske debatter. Hver eneste gang noe er galt, maser man om mer penger og flere statlige tiltak. Clemet kaller vel dette for problemformuleringsprivilegiet – radikale journalister formulerer alltid spørsmål fra venstre. Når statsbudsjettet vedtas er det alltid noen som syter over at de ikke fikk nok. Jeg vil se intervjuer av næringslivsfolk og arbeidere som ikke lykkes fordi staten blander seg inn i alt for mye!

– Hvorfor vil norsk kulturliv overleve Ulf Erik Knudsen som kulturminister?

Fordi kulturen ikke er avhengig av det offentlige for å overleve. Dessuten får vi dessverre ikke kuttet nok siden KrF, V og Høyre er glade i å øke de offentlige kulturbudsjettene og dermed vil presse på for å få gjennom dette.

– Efter endringene i Ekteskapsloven m.m. – er det mer igjen å gjøre for å inkludere homofile og lesbiske i samfunnet?

Jeg tror det er lite vi kan gjøre fra statlig hold. Mye dreier seg om holdninger. Dessuten synes jeg debatten om at man skal ha rett til både det ene og andre begynner å bli slitsom. Politikerne bør kun være opptatt av at folk som individer skal ha like rettigheter. Spørsmål som har vært heftig debattert i det siste, som adopsjonsrettigheter og rett til kunstig befruktning, bør heller overlates til markedet. Private adopsjonsbyråer bør avgjøre hvem som er skikket til å bli foreldre, og kunstig befruktning bør overlates til kommersielle klinikker der folk betaler for tjenester.

– Har du svarene klare om du skulle bli intervjuet i “På nattbordet”-spalten i Dagens Næringsliv?

Jeg ble intervjuet i dag (Vanebo svarte 04.08, red. anm), så da fikk jeg sagt det jeg ville si, uten særlig planlegging. Hadde nettopp lest Haruki Murakamis «After dark», som er meget god og spennende. Dessuten fikk jeg snakket litt om Hayek, Rand og von Mises – og Dag Solstad!

– Hvem burde vi stille disse spørsmålene til, foruten deg?

Ser dere allerede har intervjuet fornuftige folk som Henrik og Heidi. Da kan du få noen andre å velge mellom: Min utmerkede 1.nestformann i FpU, Hanne Blåfjelldal, leder for FrPs internasjonale utvalg – Kristian Norheim, dr.philos Asle Toje og kitschmaleren Jan-Ove Tuv.

Comments are closed.