Magasin

Før høsten. Idag: Marie Simonsen

Før høsten er et kort intervju med personer som forhåpentligvis kan si noe fornuftig selv i sommervarmen. Må ikke forveksles med sommerintervjuene i medstrømsmedia.

Dagens gjest er Marie Simonsen. Hun er politisk redaktør i Dagbladet.

– Spiser du helst norske eller utenlandske jordbær?

Markjordbærene i hagen er aller best.

– Hvilket land legger du helst ikke ferien til?

Jeg skulle gjerne reist til Afghanistan, men ikke på ferie.

– Hva har du gjort for å medvirke til at datalagringsdirektivet ikke blir en del av norsk lov?

Dagbladet har skrevet utallige ledere og kommentarer om direktivet og andre saker relatert til personvern. Det er en av våre fanesaker, som ikke kan omtales for ofte.

– Hvilken miljøavgift mener du bør innføres/forhøyes i Norge?

Rushtidsavgift er en effektiv avgift i de store byene, ikke bare av miljøhensyn. Oslo er i ferd med å stoppe opp i rushtiden. Andre storbyer har gått mye hardere til verks for å holde trafikken utenfor byene.

– Hva bør gjøres for å overflødiggjøre bilkjøring i storbyene?

Gratis kollektivtrafikk har vært en suksess blant annet i Canada. Det bør i hvert fall bli billigere. Avgangene er det ikke mye å si på lenger.

– Hvilke liberalistiske klassikere kan du ikke unnvære i sommer?

Om sommeren legger jeg jobblitteraturen igjen hjemme og leser romanene jeg ikke får så god tid til resten av året.

– Dagbladet setter for tiden opp en liste over ”bøkene som endret Norge”. Hvilken bok mener du burde stått på listen?

Jeg er enig i kritikken om at det er for få bøker fra jus, økonomi, statsvitenskap, etc. Det er åpenbart at de fagbøkene som leses av folk som senere inntar maktposisjoner i næringslivet, rettsapparatet og forvaltningen har stor innflytelse over samfunnsutviklingen. Som tidligere jusstudent vil jeg for eksempel nevne både Alminnelig strafferett og Statsforfatningen i Norge av Johs Andenæs.

– Synes du det er dokumentert at det er klimaendringer på gang – og at de er menneskeskapt?

Det mener jeg er hevet over enhver tvil. Selv George W. Bush har akseptert det. Spørsmålet er hvor dramatisk endringen er og hvilke tiltak som må til. Her strides både forskere og politikere, og jeg skjønner godt at folk er usikre på hva de skal tro. Selv tilhører jeg teknologioptimistene, men vi må samtidig være forberedt på å endre vårt forbruksmønster.

– Hvem er den verste av statsrådene i den sittende regjering?

Ifølge Dagbladets terningkast, som jeg må stå inne for, er det Helga Pedersen og Heidi Grande Røys. Men jeg vil bruke ordet svakeste i stedet for verste.

– Hvilken av de ikke-sosialistiske partilederne er minst sannsynlig som statsminister etter valget neste år?

Dagfinn Høybråten.

– Hvilket parti ser du helst at ikke deltar i regjeringen etter valget neste år?

Det er vel ikke en bombe. Fremskrittspartiet.

– Hvem ville du helst sett som statsminister, hvis du kunne velge på øverste hylle?

En kombinasjon av Tony Blair anno 1997, Bill Clinton i første periode og Gro tidlig 90-tallet. Få statsledere tåler å sitte lenge.

– Hvilket norsk medium er minst dårlig på å dekke amerikansk politikk?

Finurlig spørsmål. Jeg synes Halvor Elvik gjør en strålende jobb for Dagbladet. Anders Giæver er også godt i gang for VG.

– Hvorfor blir ikke Barack Obama USAs neste president?

Det må i så fall være, fordi amerikanerne ikke har lært noe av åtte år med George W. Bush. Men det tror jeg de har.

– Etter at Radovan Karadzic er sendt til Haag-domstolen, hvem er den neste som bør havne på tiltalebenken?

Det bør vel være hans bøddel, Ratko Mladic.

– Hvem synes du vi hører for lite til i den offentlige debatten?

Etniske minoriteter. Asyl- og integreringspolitikk er et av de viktigste temaene i den politiske debatten. Da burde vi høre fra flere som føler den på kroppen.

– Hvorfor vil norsk kulturliv overleve Ulf Erik Knudsen som kulturminister?

Da må du definere kulturliv. Jeg tror deler av kulturlivet har all grunn til å frykte en Frp-regjering. Samtidig vil Frp få en bratt læringskurve i regjering. I likhet med SV vil de måtte snu 180 grader i mange spørsmål, også når det gjelder kultur.

– Etter endringene i Ekteskapsloven m.m. – er det mer igjen å gjøre for å inkludere homofile og lesbiske i samfunnet?

Akkurat som for kvinner er det en myte at homofile er likestilt bare fordi lovverket er på plass. Homofile utsettes stadig for vold, trakassering og annen diskriminering. De topper selvmordsstatistikken. Alt tyder på at vi ennå har en vei å gå før homofile er likestilt, men hva som skal til? Kanskje Per Kristian Foss må bli statsminister.

– Har du svarene klare om du skulle bli intervjuet i ”På Nattbordet”-spalten i Dagens Næringsliv?

”På Nattbordet”-spalten var faktisk min første jobb som journalist. Jeg ble senere intervjuet til den av legendariske Per Bang. Han var en ond jævel som vanlig og siterte alle mine eh-er. Det var pinlig, så jeg vil gjerne benytte anledningen til å be mine ofre om unnskyldning.

– Hvem burde vi stille disse spørsmålene til, foruten deg?

Martin Kolberg, selvfølgelig. Jeg er nysgjerrig på hvilke liberalistiske klassikere han ikke kan klare seg uten. Jeg har for øvrig anbefalt ham Eli Hagens ”Gift med Carl” i hans jakt på Frp-koden. (Du kan lese Liberalerens anmeldelse av boken her. Red. anm.).

Mest lest

Arrangementer