Ukategorisert

Hvilken tidsregning bruker du?

En lærebok i det nye RLE-faget skaper storm fordi boken fra forlaget CappelenDamm ikke bruker de vanlige begrepene «før Kristus» og «efter Kristus» (hhv. f.kr og e.kr) for å angi tidsregning, men isteden innfører begrepene «efter vår tidsregning» og «efter vanlig tidsregning». Hva er problemet?

RLE står for Religion, Livssyn og Etikk, og erstatter det tidligere KRL-faget. Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) fastslo i dom av 29. juni 2007 at KRL-faget ikke var nøytralt nok.

Kritikk ute av proposjoner
Forlaget tar i sin nye lærebok begrepet «nøytral» nokså langt når den vanlige tidsregningen erstattes med helt nye begreper, men politikernes voldsomme kritikk er helt ute av proposjoner. Tidsregningen som brukes i Norge, og som henviser til Kristi fødsel (ikke helt uproblematisk, det heller) treffer oss overalt. Fra kalendre som brukes i hjemmene, i aviser og øvrige medier. Sånn sett bekymrer politikerne seg helt unødvendig og skyter spurv med atomvåpen når de bruker begreper som «historieløst» etc. Det må være lov å tenke alternativt og annerledes her til lands uten at det fremstilles som om verden slik vi kjenner den er iferd med å gå under.

Kristi fødsel – problematisk startpunkt
Hvordan angi Kristi fødsel? Dette er ikke uproblematisk. Og i forlengelsen: Når var Kristi fødsel? Sannsynligvis 4 – 7 år tidligere enn det året som idag angis som år 0. Men dette er mest en videnskapelig diskusjon – for selv om forskere er enige om at år 0 ikke var året Jesus Kristus ble født, så er det ingen som for alvor foreslår å revidere kalenderen – og historiebøkene. Å revidere kalendre er forøvrig ikke uvanlig, selv om det er lenge siden det skjedde sist her til lands (i år 1700: 18. februar byttet Norge fra den julianske til den gregorianske kalenderen, slik at 1. mars er den datoen som etterkommer 18. februar).

Jesu’ fødsel ble ikke fastslått før i det 06.århundre. Men hvilke kilder kan brukes? Jo, Bibelen. Ikke akkurat nøytral og nøyaktig – hverken som kalender eller historiebok. Det finnes også andre, historiske kilder som kan omhandle Jesus.

Andre tidsregninger
er også i bruk, både i vårt samfunn og i verden forøvrig. En milliard bruker den kristne kalenderen, mens en milliard bruker den muslimske. Jøder har sin egen tidsregning, det samme har buddhister. Det kan jo være nyttig å vite at mens den kristne kalender er solbasert, er den muslimske månebasert. Tidsregning er i det hele tatt en komplisert affære, og bør behandles litt mer respektfullt enn gårsdagens mange kritikere av ovennevnte lærebok markerte seg med.

Kalenderen – et sammensurium
Tidsregningen forholder seg til årstall, men er slett ikke det eneste som brukes for å fastsette tiden i et samfunn. Vi har både dager og måneder. I Norge følger vi den gregorianske kalender. Dager og måneder har navn og opprinnelse efter skikkelser i romersk og norrøn gudelære.

For eksempel er januar oppkalt efter den romerske guden Janus, mars er oppkalt efter den romerske krigsguden Mars, juni efter den romerske guden Juno (ekteskapets gudinne), juli efter den romerske herskeren Julius Cæcar – og august efter den romerske herskeren Augustus. September var opprinnelig den syvende måneden, og er derfor oppkalt efter det romerske tallet syv. På samme måte er oktober oppkalt efter det romerske tallet for åtte, november efter tallet ni, og desember efter tallet ti. Kan vi i vår kristne del av verden være bekjent av en slik førkristen og upresis tidsangivelse? Les mer om månedene her.

La oss se på ukedagene. Mandag er månens dag, men kan også ha fått navnet fra den saksiske månegudinnen. Tirsdag er oppkalt efter den norrøne guden Ty. Onsdag er oppkalt efter den norrøne guden Odin, torsdag efter den norrøne guden Tor, og fredagen efter den norrøne guden Frøya. Også lørdag har norrønt opphav, efter laugar – å vaske. Men på engelsk er dagen (saturday) oppkalt efter den romerske guden Saturn. Også søndag har norrønt opphav, som soldagen. Les mer om ukedagene her. Går du inn på den engelske versjonen av Wikipedia ser du at ukedagene også har annet opphav ennd et norrøne. Men bør ikke våre politikere, opptatt av å hegne om den kristne kulturarv som de er, gjøre noe med denne henvisningen til hedenske guder i kalenderens ukedager?

Her er det nok å rydde opp i for handlekraftige politikere som skal fri til (innvandringsskeptiske) kristne velgere det neste året.

Litt humor tilslutt: Selv er jeg født i 1966, som altså dessverre kan være 1959 efter kristen kalender. Det kan jo være noe å erte aldersfokuserte (kvinner i særdeleshet) med i lystig lag. Legg syv år til alderen deres – og observér reaksjonen. Det kan naturligvis være smertefullt for menn, også. Eller det motsatte. Jeg fyller mao. 50 neste år, og ser for meg en stor fest og flotte gaver!

Fra arkivet

Arrangementer

  • Mont Pelerin Society - Oslo 2022
    • 04/10/2022 - 08/10/2022
    • Oslo
  • LibertyCon 2022
    • 14/10/2022 - 15/10/2022
    • Miami