Ukategorisert

Savne Sarkozy?

Aftenposten idag og Dagbladet før nyttår mener at EU vil oppleve et taktskifte når den dynamiske EU-entusiasten Nicolas Sarkozy overlater roret i EU til Tsjekkias Vaclav Klaus. Aftenposten vil bent frem savne Sarkozy, skal vi tro lederartikkelen.

Den europeiske union teller intet mindre enn 27 medlemsland. I Norge føres det fra tid til annen en debatt for eller mot norsk medlemskap. I EUs medlemsland føres naturligvis ikke en slik debatt i noen særlig grad. Man er medlemmer av Unionen, på godt og vondt.

Problemet med den EU-debatten som føres i Norge, og den dekningen av Unionens gjøren og laden som skjer i norske medier, er at alt blir nærmest like endimensjonalt. Debatten i EU gikk lenge langs to akser; utvidelse (bredde) eller mer integrasjon (dybde). Det sier seg selv at jo flere land som blir medlem av EU på kort tid, jo vanskeligere blir det å gå i dybden på integrasjonen – fordi også de nye landene må få tid til å tilpasse seg unionens hverdagsliv og rytme, så å si. Derfor har det også vært snakk om et EU med ulik grad av tempo for ulike medlemsland.

Ikke alle av EU-medlemslandenes statsledere er like begeistret for den dype integrasjonen. Mens andre er høylytt begeistret. Vaclav Klaus hører til de første, Sarkozy til de siste. Til tross for at begge hører til på høyresiden i europeisk politikk. I Norge legges det godt lokk på at det innad i EU er på høyresiden at den største skepsisen til integrasjonen finnes.

Hvorfor er det slik at deler av høyresiden er så skeptiske? Jo, det er helt naturlig. Er man tilhenger av mest mulig personlig frihet og fritt marked så er man tilsvarende skeptisk til/motstander av stadig større politiker- og byråkratstyre. EU-samarbeidet, med alle sine direktiver fremstår som mer og mer politiker- og byråkratstyrt.

Efter Klaus vil Sverige med Fredrik Reinfeldt overta lederskapet. Til tross for at han er langt mer tradisjonell konservativ politiker enn Klaus er heller ikke han like entusiastisk til alt Sarkozy har funnet på. F.eks i forbindelse med tiltakspakken mot finanskrisen.

Aftenposten må gjerne savne Sarkozy. Jeg vil ikke gjøre det. Det blir mye ord og resolusjoner. Høye fakter. Har unionens beslutningsprosesser og vedtak fått større legitimitet i løpet av det halvåret Sarkozy har hatt lederskapet? Ikke vet jeg. Men kanskje var det der han burde lagt innsatsen, fremfor å blåse opp EU til å være noe det ikke er.

For at EU også skal favne skeptikerne til integrasjonen kan det være godt med litt roligere tempo innimellom. Forhåpentligvis kan Klaus medvirke positivt her. Og kanskje kan Reinfeldt bidra til at tradisjonell konservatisme med skepsis til politikerstyre får en større plass i styringen av EU enn at konservative politikere av Sarkozys kaliber legger seg paddeflate for sosialdemokratiske løsninger.

For ordens skyld: Liberaleren tar ikke standpunkt for eller norsk EU-medlemskap.

0 0 vurdering
Vurdering
3 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Simon
11 years ago

Sarkozys har vært som de fleste konservative politikere; mye skrik og lite ull.
God retorikk (pøbler, avskum…) i valgkampen til tross, såsnart han fikk sjansen førte han vanlig venstesidepolitikk, og erklærte endog laissez-faire for å være død.

Klaus derimot, har mer to i seg. Allerede nå ser vi de gode effektene av hans lederskap, når han støtter Israels rett til å forsvare seg mot barbarene.

Anonymsen
Anonymsen
11 years ago

“[…] når han forsvarer en okkupasjonsmakts rett til å meie ned landets missfornøyde opprinnelige innbyggere med rå og brutal makt.”

Lakrisal
Lakrisal
11 years ago

Etter “Laissez-faire, C’est fini”? Nei, jeg føler ikke det helt store savnet. Velkommen, Vaclav Klaus!