Ukategorisert

Det liberale dilemma

Essensen i den liberale ideologi er både en styrke og en svakhet.

Menneskers rett til å bestemme over ens eget liv gir dem muligheter til å gjøre ting som den enkelte liberalist ikke er særlig begeistret for. Det er en styrke for de liberale ideer at politikk ikke er alt. Den generelle, universielle liberalismen forteller deg hva som er forbudt. Den sier imidlertid ingenting om hva som er det rette å gjøre.

Enkelte liberale retninger som f.eks. objektivistene styrer unna dilemmaet gjennom å ha en altomfattende filosofi. På veien mister de imidlertid den toleransen som for mange av oss er svært viktig. Det er likevel et nyttig poeng å ta med seg at du som liberaler ikke trenger å like alt du ikke vil forby.

Den utløsende faktor til at denne artikkelen ble skrevet er debatten rundt all slags sjarlataner som tror på det meste av uvitenskaplig ræl. Tidligere har problemstillingen vært svært sentral knyttet til rasisme og diskriminering.

Den liberale ideologien er helt klar. Enhver har rett til å tro på hva vedkommende vil. Enhver har rett til å selge eller kjøpe enhver tjeneste. Enhver har rett til å mene hva han vil om hvem som helst og selv velge hvem hun vil omgås uavhengig av grunn. Det er således uomtvistelig at det må være lov å hate mennesker basert på hudfarge. Det er lov å nekte å servere mennesker basert på seksuell legning, religiøs overbevisning eller på grunn av deres rase. Det er like uomtvistelig at mennesker har rett til å tro hva de vil og praktisere denne religionen så lenge de ikke tvinger den på andre mennesker. De har rett til å velge den medisinske behandlingen som de selv ønsker å tro på.

Denne retten er ikke perifer i den liberale ideologien. Den er svært essensiell. Det er grunnleggende å selv velge ens venner, tanken på offentlig oppnevnte vennegjenger er ikke lystig. Retten til å velge annen behandling enn den offentlig godkjente har historisk sett vist seg som svært viktig for å fremme nye og bedre behandlignsformer. Alt som reguleres av myndighetene stivner i en form som hindrer fremtidens muligheter. Seksuell diskriminering bør ikke bare være lov, den er helt grunnleggende for å få et sivilisert samfunn. Bør homofile menn tvinges til å pule minst 40% kvinner?

Retten til å velge feil er nødvendig for å gi mennesker mulighet til å velge rett. Det som er rett for myndigheten er ikke rett for alle.

Liberalismen er en minimalistisk ideologi som ikke har noen preferanser i forhold til menneskers valg. Liberalismen har imidlertid noen innebygde reguleringer. Det mest åpenbare tilfelle er hvordan markedsøkonomien er regulert av en teori om rettferdig eiendom. La meg ta et eksempel knyttet til medisin.

Svindel er ikke tillatt. Lover man et feilaktig resultat, kan man saksøkes for dette. Selv om all slags kvakksalveri bør være lov, bør markedsføringen og avtaler knyttet til dette følge strenge regler knyttet til ærlighet. Dette prinsippet gjelder selvsagt generelt. Mye reklame som slipper gjennom i dag, bør være straffbart i et fritt samfunn. Det er pinlig å se programmer som TV2 hjelper deg og andre tilsvarende programmer. Disse viser bare at statlig logivning lider av det samme som all stalig aktivitet – store mangler. Handlinger som bør være forbudt, slipper unna lovverket, samtidig som handlinger som bør være lov blir forbudt.

Nå er det imidlertid slik at de fleste liberalister har sterke personlige preferanser knyttet til f.eks. rasistisk diskriminering eller sjarlataner som Snåsa-mannen. Jeg ønsker ikke å leve i et samfunn der mennesker blir diskriminert på grunn av sin hudfarge. Det er viktig for meg, faktisk viktigere – rent persoinlig – enn noen få prosenter med skattelettelser. Likeledes er det viktig for meg å leve i et velstående samfunn der min familie og jeg har tilgang til og råd til bruke medisinsk behandling som gir oss et langt og lykkelig liv. Det tror jeg ikke skjer ved å nedvurdere vitenskap til fordel for overtro og tull.

Det er dette som gjør det bedre å bo i en by der man kan nyte kultur og suge av andre menneskers vidunderlige skaperkraft istedenfor å ha en fantasi om å skape et øde samfunn bestående av kun et fåtall liberalister – en verden uten rettightskrenkelser, men akk så fattig og kjedelig. Så lenge den store majoriteten ikke støtter de liberale ideer, er vårt liv blant dem.

Jeg tror at det både er viktig å få frem den rendyrkede ideologien og få frem at et spennende liv består av mer enn kun en ideologi.

I denne artikkelen har jeg kommet med litt nedlatende beskrivelser av en del menneskers tro. Jeg har lyst til å trekke frem et skille som for meg er viktig.

Det er mulig å foreta en vitenskaplig undersøkelse som falsifiserer de aller fleste – kanskje alle – spåmenn og medisinske sjarlataner. Disse omhandler prediksjoner om fremtiden. Dette skiller dem fra de fleste religiøse oppfatninger. Jeg er selv ateist og har vanskelig for å skjønne hvordan andre kan tro på en Gud. Jeg kan nok langt på vei klare å kritisere de fleste religioner på en måte som kanskje kan skape tvil hos de troende. Gudstro er imidlertid en personlig ovebevisning i en kulturell og historisk kontekst som ikke kan falsifiseres på samme måte som en del helbredende kvakksalvere.

Religiøs toleranse er det derfor viktig for meg å holde opp som et ideal. Jeg kjenner mange både kristne og muslimer og har ikke et vondt ord å si om noen av dem. Det hatet mange har mot kristendommen (før) og islam (enda verre nå), fremstår som et kjerneeksempel på hva som skjer når fanden leser bibelen uten kontakt med menneskene som faktisk er kristne eller muslimer. Denne fremmedfrykten bør bekjempes og ikke brukes til å motarbeide idealet om en verden der staten ikke bestemmer hvor mennesker skal bosette seg.

Tags:
Arild Holta
Guest

Snåsamannen kan ikke for at det er mange som har opplevd å bli frisk etter at har “konsentrert seg om problemstillingen”. Hva skal mannen konkludere med? Han har altså konkludert med at han har en gave fra Gud. (I stedet for å mene at han selv er et overmenneske.) Selvsagt kunne han studert filosofi i f.eks 4-6 år, deretter like mye statistikk, og SÅ utdannet seg til både psykolog og lege. Men er dette spesielt menneskelig?! Da hadde han vel fått vekk troen på helbredelser?? Nei, det er ikke en gang så enkelt! Eller skulle han valgt ut tilfeldige autoriteter… Read more »

Weedar
Guest
Weedar

Alternativ medisin er allerede underlagt streng kontroll. Det skal ikke være en erstatning for medisinsk behandling, og mitt inntrykk – uten at jeg er noen ekspert på området – er at de som tilbyr slikt er flinke til å orientere kundene sine om dette. Det som jeg synes er merkelig, er hvor mange som ergrer seg over andres tro eller overtro og vil denge “vitenskap” eller “forskning” i hodene på dem for å få dem til å skifte mening. Hvorfor kan ikke folk få ha sin overtro i fred? Hvis jeg tror Månen er et levende vesen eller en grønn… Read more »

Arild Holta
Guest

I Bent Johan Mosfjell sitt samfunns mindre liberale sider(?): Jeg ser jo også for meg den lokale kjøpmannen som har fått inn varer som han har stor TRO på. TROEN ytrer han offentlig, men blir så overfalt av sannhetspolitiet som beskylder han for løgn i markedsføringen. Her har vi viktig prinsipp som Mosfjell ikke fikk frem (Mulig han mener det likevel?): 1. VISSTE kjøpmannen at markedsføringen var villedende? 2. Kan man bevise at kjøpmannen VISSTE? Om ikke dette ligger i bunn, så skaper man et samfunn hvor mennesker er redde for å ytre seg. Vi må ikke glemme at 99%… Read more »

Arild Holta
Guest

Vil bare legge til at jeg har spissformulert meg ganske kraftig over. Årsaken er som det nok kommer frem, min reaksjon på det jeg oppfatter som intoleranse overfor _OVERBEVISNING med medfølgende YTRINGER_. Det være seg om det er kapitalisten eller den religiøse som ytrer seg. Frihet kan ganske enkelt illustreres i “ETIKKENS ATOM”. Atomet består av en kjerne: Proton og nøytron. Etikkens kjerne er EGET VALG og RETTEN TIL SEG/SITT. Atomet har en negativ motsvarighet til protonet: Elektron. Etikkens “motsvarighet til eget valg er: IKKE TVING. Skal folk ha reell rett til seg/sitt eller ha eget valg, så må de… Read more »