Diverse

Kolbergs populisme bare patetisk

Bedre sent enn aldri, og FrP kan igjen påstå at en politisk motstander overtar FrPs politikk. Aps partisekretær Martin Kolberg vil plassere partiet sitt “i front mot radikal islam”. Hva med en skikkelig integreringspolitikk?


Det blir patetisk, gjennomskuelig og rene selvfølgeligheter når den mektige sekretæren i Arbeiderpartiet vil “knuse radikal islam“. Han fortalte på NRK igår om sin oppsiktsvekkende nyorientering – efter at FrP har ridd høyt på påstander om snikislamisering og at regjeringen har snublet i egne ben om både ytringsfrihet og hijab i politiet.

For det første er Kolbergs utspill gjennomskubart: Det skyldes FrPs store fremgang, og faren for at regjeringsmakten skal glippe. Med andre ord; ren populisme fra Kolberg. Alternativt: Panikk.

For det andre er det patetisk: Norge er med og utkjemper en krig i Afghanistan, mot fundamentalistene i Taliban. Det har vært terrorangrep i New York, London og Madrid. Blant annet. Er det først nå Martin Kolberg oppdager “radikal islam”?

For det tredje er det rene selvfølgeligheter; dét partiet som ikke vil bekjempe fundamentalister og stå opp til forsvar for verdier som personlig frihet og menneskeverd vil falle som en sten på både meningsmålinger og i valg. Selv om Ap opptrådte med gummisåler i karikaturstriden – og har vist unnfallenhet når det gjelder ytringsfriheten senest i år, tror jeg at de tross alt vil stå opp for de fundamentale verdiene samfunnet bygger på – hvis truselen om diktatur faktisk oppstår.

Men la oss se bak påstandene fra FrP, som Ap nå løper efter, om truselen fra “radikal islam”. Hva kan lokke unge menn til voldelig adferd og trusler om terrorisme mot et samfunn der de er beskyttet mot overgrep fra myndigheter og privatpersoner, og har muligheter til å leve sitt liv i fred og utvikle seg som mennesker (søken efter lykke)?

Kanskje svaret er følelsen av å mislykkes? Når dét å skulle komme inn boligmarkedet og arbeidsmarkedet føles som å ta seg over en berlinmur, og majoriteten ser på deg som en potensiell terrorist. Når man ikke slipper inn i majoritetskulturen og ikke slipper ut av sin egen kulturkrets kvelende sosiale kontroll.

Svaret på hvorfor noen ender opp i radikal islam kan altså ligge i integreringspolitikken. Ap har hatt regjeringsmakt i perioden 1986 – 1997 (med unntakt av 1989/90), og i 2000/01, samt fra 2005. Hver gang FrP har svingt seg opp på fremmedfrykt og kritikk av systemet har Ap (og andere!) gått i forsvarsposisjon og spilt ut rasismekortet. Så har Ap (og Høyre) strammet inn på ulike sider ved regelverket når det gjelder asyl, arbeidsinnvandring, familiegjenforening etc.

Oppgjørene med tvangsekteskap, omskjæring, barnebruder, barnekidnapping og andre negative trekk i samfunnet er det ikke Ap som har stått på barrikadene mot. Man er blitt tvunget opp på barrikadene av andre. Som av Human Rights Service, Kadra, Shabana Rehman, og av frykten for FrP.

Ingen skal unnskylde vold og terror. Men det går an å forklare hvorfor vold og terror skjer.

Det går også an å redusere tiltrekningen til ytterliggående og fundamentalistiske miljøer. Ved å vise alternative veier. Veier til utdannelse, veier til bolig og arbeid. Veier til individuell lykke. Hverken staten eller samfunnet har som oppgave å garantere at hvert individ finner lykken her i livet. Men det går an for oss alle å bidra til at veien til ulykken blir smal, kronglete – og så lite attraktiv som mulig.

Det går an å fremstå som åpen og inkluderende, og samtidig stå opp for verdiene samfunnet er bygget på.

Først og fremst kan Ap bidra til å knekke fordommer. Kolberg og hele regjeringen kan sette seg på skolebenken hos PST-sjef Holme. Og få reell kunnskap om hvor stor truselen fra “radikal islam” egentlig er.

Så kan Ap ta selvkritikk på de deler av integreringspolitikken som ikke virker.

Derefter kan man identifisere suksesshistoriene innen integrering, og finne ut hvorfor akkurat disse eksemplene er blitt suksesser. Kanskje er det noe å lære?

Ap kan fortelle klart og tydelig hvilke verdier man vil stå opp for, og på hvilken måte. Og så kan man fortelle hva som ikke skal tolereres, og hvordan dette kan bekjempes.

Ikke minst kan man bidra til et debattklima som ikke stigmatiserer mennesker som tilhører synlige minoriteter, enten på grunn av klesdrakt, navn eller hudfarve. Dét er en vanskelig balansegang, hvis man samtidig skal konkurrere med FrP i å nøre opp under fremmedfrykt og fiendebilder.

Skal vi lære oss å leve sammen på fredelig vis må man gjøre noe annet enn å nøre opp under fordommer og frykt.

0 0 vurdering
Vurdering
9 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
trackback
11 years ago

[…] mer om Kolbergs panikk her. Vurdert til: av 0 […]

IvarE
IvarE
11 years ago

Jada, jada. Men seriøst: Du er klar over at det er Kolberg og Ap du snakker om her?

Teodor
Teodor
11 years ago

Ap skal ikke “fortelle” hvilke verdier de står for. De skal handle, skal de, og handle hurtig. Apeprat har vi hatt nok av. Kolberg og Stoltenberg kan begynne med å gi Kakkelovn-Krøsus Gahr Støre meget stramme fullmakter oppimot arbeidet med Durban II; fullmakter som går ut på at Norge ikke skal vike en tusendels millimeter når det gjelder å stramme inn på Norges ytringsfrihet. Hva andre land foretar seg har vi liten eller ingen innflytelse over, men dersom Ap vil fremstå som seriøse i den viktige verdikampen som pågår, må de tørre å tale Iran midt imot. De må tørre… Read more »

Ugle Sett
Ugle Sett
11 years ago

Det beste er ikke å møte opp på Durban II. Å møte i et slikt forum er å legimitere undertrykking i religioners navn, les islam. Jagland har en sunn holdning her da han går inn for boikott. Venstresiden er ellers så opptatt av boikott alt fra Jaffa appelsiner til Coca Cola, Ingen har derimot hørt noe fra den kanten når Støre skal forhandle med verdens verste diktatur om vår ytringsfrihet, Hvilket mandat har Støre egentlig? Nå må det settes inn et press lik det Navarsete og Storbeget fikk erfare. Vår ytringsfrihet er faktisk verd en sykmelding eller 2. Noen må… Read more »

Øistein Mo
Øistein Mo
11 years ago

Venstresida fremstår i sin boikottiver som dobbeltmoralens voktere. Hvor var de da Sovjet invaderte Ungarn og Tsjekkoslovakia og Afghanistan? Hvor har de vært de siste 59 år når det kommunistiske diktaturet Kina har holdt den thibetanske befolkning under sin rustraude jernklo? Iallfall ikke blant de som har villet boikotte. Nei, når sosialister undertrykker og dreper for fote, da skal man sitte i ringen på myke puter og ta på hverandre mens man synger sanger av 68’ere og spiser økologisk potetgull med seltin. Men når demokratiske stater forsvarer sin eksistens mot terrorister, da slipper de potetgullposen i gulvet og sjangler ut… Read more »

Eivind Knudsen
Eivind Knudsen
11 years ago

Utenriksministeren har vel det mandatet Storting og regjering har gitt ham. Jeg kjenner det ikke i detalj, men utifra Regjeringens holdninger den senere tid, kan jeg tenke meg at det lyder omtrent slik: “Gi deg på absolutt alle områder, bare ikke LLH blir sure. Og blir de sure, så gir vi dem litt mer statsstøtte, så holder de munn.

Sentrumskonservativ
Sentrumskonservativ
11 years ago

Hva har LLH med saken å gjøre?

Gabun
Gabun
11 years ago

Jeg vil tro LLH er et eksempel på en minoritet som ofte får sette dagsorden for alle oss andre takket være at de skriker høyt.

Helt ærlig må jeg innrømme at jeg skjønte lite av Eivind Knudsens innlegg, for om det var forklaringen på utenriksministerens mandat, er det til dags dato den dårligste forklaringen med eksempel jeg noengang har vært ute for.

Eivind Knudsen
Eivind Knudsen
11 years ago

Var det forklaringen eller eksemplene som var dårlige? Var det eksemplene, er jeg ved nærmere ettertanke tilbøyelig til å være enig. Men var det forklaringen, bør det ikke komme som noen overraskelse på noen at Regjeringens medlemmer har det mandat Regjeringskollegiet med støtte fra Stortinget har gitt den enkelte minister. Hva skulle mandatet ellers være?