Ukategorisert

For få mister pressestøtten

Små aviser tilhørende marginale grupper skal fratas pressestøtten. Bl.a den kristne Norge Idag, og kommunistiske Friheten. Hvorfor ikke fjerne alt på en gang?


Stortinget har overlatt til Kulturrådet å vurdere hvem som skal beholde pressestøtten for ymse publikasjoner. En komite har funnet ut at fem publikasjoner skal miste støtte. Blant annet fordi disse publikasjonene ikke holder kvalitativt mål (bl.a ved ukritisk kildebruk), og virker mer å bære frem meninger om egne hjertesaker. Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund er skeptisk til Kulturrådets rolle, og ville selv ikke gått inn i et slikt utvalg.

Norge Idag har en sterkt kritisk beskrivelse av hvordan de nye reglene vil fungere. Til Aftenposten sier Finn Jarle Sæle at forslaget er et eksempel på stalinisme, men artikkelen viser samtidig at det er når pressestøtten forsvinner at kreativiteten virkelig begynner å boble. “Ifølge Sæle etableres det nå et privat fond som skal fungere som pressestøtteordning for kristne publikasjoner. I tillegg dobler de aksjekapitalen, og på den måten tror han det vil være mulig å drive videre uten statsstøtte.” skriver Aftenposten.

Det er naturlig å berømme Sæle for slik kreativitet, og samtidig oppfordre private investorer – som ønsker et medie-Norge fritt for offentlige smaksdommer som overredaktører – å komme på banen med kapital.

Det ble kjent denne uken at Moss Dagblad også skal “gå inn” som det heter på pressespråket, efter nesten 100 år uten overskudd. Faktisk har avisen drevet alle sine dager uten å kunne vise til overskudd. Avisen har berget seg ved å være en del av A-pressen (tidligere Arbeiderpartipressen), og har kunne leve på støtte fra de avisene i konsernet som har gått med overskudd. Men nå er det slutt.

De som er for pressestøtte henviser til at avis er mer enn butikk. Det er kultur. De henviser også til at pressestøtten sikrer meningsmangfold. Hvis Norge Idag og Friheten mister støtten er det ihvertfall noe av mangfoldet som ikke skal holdes i live av skattekroner. Nokså sikkert kan det sies at det er noen av de få publikasjonene som virkelig skiller seg ut i meninger som mister støtten. Sannsynligvis er det få lesere som rammes, men det skattefinansierte meningsmangfoldet blir dramatisk innsnevret. Skulle tilhengerne av pressestøtten ta sine egne ord på dypeste alvor er det jo nettopp de avisene som virkelig skiller seg ut i meninger, som burde få støtte – ikke miste den.

At Moss Dagblad nå nedlegges er nettopp et eksempel på at avis også er “butikk”, dvs. at uansett hvor god avisen er så må den ha betalende lesere og annonsører for å kunne drive videre. Uteblir en eller begge disse grupper, har avisen ikke livets rett. Moss Dagblad har blitt holdt kunstig i live i all sin levetid. Ingen ville finne på å gjøre dette med mennesker. Skal vi så gjøre det med aviser?

Det finnes mange måter å drive avis på, og idag må avisene holde seg med en internettutgave for å kunne fange opp lesere og annonsører. Norge Idag og Friheten har nettutaver. Kanskje må de i fremtiden basere seg utelukkende på nettet?

Liberaleren er som kjent motstander av pressestøtten, og dette har flere grunner. For det første er drift av medier å anse som næringsvirksomhet. Private bedrifter bør drives uten subsidier, og overleve basert på at produktet som tilbys har kvaliteter som gir kjøpere. At aviser kan anses som kultur snur ikke på denne argumentasjonen. Også kultur bør eksistere uten skattefinansiert støtte.

Hvorfor skal jeg betale for at mine naboer skal kunne kjøpe Vårt Land, Nationen, Klassekampen og Dagsavisen billigere, når jeg foretrekker å lese Dagbladet, Aftenposten og VG? De fire førstnevnte avisene står for meninger jeg er sterkt uenig i, og som jeg ikke ønsker å bidra til å opprettholde. Hverken ved å kjøpe avisene i løssalg – eller gi kunstig åndedrett via skatteseddelen. Den/de som ønsker at disse avisene skal fortsette å eksistere får sørge for å betale for det selv.

Vår konklusjon er derfor at det er for få som mister pressestøtten, men så er heller ikke Kulturrådets innstilling noen vurdering av tildelingen til alle som idag får pressestøtte. Kun “ymse publikasjoner”.

Dessveerre er det få som deler vårt syn på pressestøtten. Selv FrP mener nå at aviser i distriktene skal beholde pressestøtten. Det handler vel om å skaffe seg velgere, dét også. Ikke om å gjøre det som ideologisk sett er riktig.

0 0 vurdering
Vurdering
Tags:
4 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Weedar
Weedar
11 years ago

Det ER lov å avvikle slike støtteordninger litt trinnvis og likevel gjøre det “ideologisk riktige”. Når en bedrift har blitt avhengig av statlige midler krever det omorganisering å klare å drive butikk uten. Jeg er helt enig i at pressestøtten må avvikles. Men jeg ville gjort det over en periode på f. eks. fire år og gjort avisene oppmerksomme på at støtten ville forsvinne. Så ville jeg kuttet mest hos de store først, for de klarer seg uansett, og tatt all støtte fra de minste helt til slutt i perioden (men også de skulle merke kraftige kutt helt fra dag… Read more »

Pleym
Pleym
11 years ago

Men her gjør de det motsatte. Tar de minste og mest meningsavvikende først.

Weedar
Weedar
11 years ago

Ja, i dette tilfellet brukes støtten for å sile ut aviser som står for meninger de rødgrønne ikke liker. Det er en svakhet med alle skattefinansierte støtteordninger at de kan misbrukes av makthaverne. Det har vært mange eksempler på det nylig. Sakte men sikkert beveger samfunnet seg i mer totalitær retning. Poenget mitt er at det er litt for enkelt å si at de kutter for få aviser, som om løsningen hadde vært å kutte all pressestøtte med øyeblikkelig virkning. Dette ville ha rammet de minste avisene hardest og tatt knekken på de fleste, tror jeg. Dagbladet og VG greier… Read more »

Jonas
Jonas
11 years ago

Le Monde Diplomatique er vel mindre meningsavvikende enn Vårt Land ville jeg tro. Den er mer som Klassekampen på steroider.