Idag er det 250 år siden Mary Wollstonecraft ble født. Ofte kalt verdens først feminist, efter at hun sjokkerte sin samtid med boken «Et forsvar for kvinners rettigheter», som utkom i 1792. Wollstonecraft kan også karakteriseres som liberalist.
Mary Wollstonecraft ble bare 38 år, men var en svært produktiv skribent. Hun levet et for sin samtid utradisjonelt liv. Og synspunktene var svært radikale. I den forstand at hun ønsket store endringer i samfunnsstrukturen. Hun brukte kravene fra den franske revolusjon om generelle menneskerettigheter til å poengtere at kvinner også var mennesker. Menneskerettighetene kunne derfor ikke være begrenset til å gjelde menn.
Hun mente at kvinner og menn hadde lik rett til utdannelse, til å ta arbeid, og til å eie eiendom. Hun omtalte ekteskapet som «legalisert prostitusjon», fordi kvinner byttet til seg trygghet for sex.
Da hennes hovedverk for første gang kom på norsk, i 2003, skriver Linda Marie Rustad i innledningen:
«Et forsvar for kvinnens rettigheter rommer mange aktuelle spørsmål: Hvor langt kan staten gå i å regulere den private sfære? På hvilken måte er seksualitet et tema i rettighetsspørsmål? Og hvordan etablere et samfunn som behandler alle med likeverd, på tross av de forskjeller som også eksisterer?»
Rustad beskriver oppbyggingen av den 13 kapitler lange boken: «Til slutt viser hun hva som skal til for å få et samfunn som tar opp rettighetsspørsmål for kvinner og som betrakter kvinner og menn som likverdige. Hun utvikler en morallære basert på opplysningstidens idealer om fornuft og anstendighet, og en egen pedagogikk. Mennesker må lære å behandle hverandre på en moralsk og likeverdig måte, hevder hun.»
Om Wollstonecrafts tilknytning til liberalismen: «Selv argumenterte hun for en liberalistisk stat hvis oppgave var å sikre borgernes frihet. Rettigheter var en betingelse for å sikre medborgernes innflytelse over eget liv.»
Hennes radikale tankegang i en allerede radikal politisk plassering (liberalismen): «Hennes kontroversielle bidrag var ikke bare at hun anså kvinnen for å være et selvstendig tenkende vesen, med evne til fornuft og til å utføre moralske handlinger, hun hevdet dertil at et samfunn som legitimt kan undertrykke kvinner, heller ikke representerer noen frihet for mannen.»
Wollstonecraft i det ideologiske smørøyet
Hun startet en skole sammen med to venner, og da kom hun inn «i et radikalt tenkende miljø, blant annet via Richard Price som korresponderte med den skotske opplysningsfilosofen David Hume (1711 – 76) og den franske menneskerettighetsforkjemperen Antoine Nicolas de Concordet (1743 – 94). Concordet var en av dem som sterkest talte for kvinnens rett til medborgerskap, han utviklet blant annet et eget undervisningsopplegg der gutter og jenter ble betraktet som likestilte.» skriver Rustad.
Wollstonecraft var ennå ikke fylt 30 da hun kom inn i miljøet rundt forleggeren Joseph Johnson i London. I dette miljøet møtte hun William Godwin (som hun på slutten av livet giftet seg og fikk en datter med), og Thomas Paine. Hun og Paine var i Paris på samme tid, under revolusjonens mest blodige periode. I motsetning til Paine unngikk hun å bli fengslet. En av dem som skulle bli påvirket av Wollstonecraft var John Stuart Mill (1806 – 73), som selv ble en markant forkjemper for kvinners rettigheter.
Et kjønnsnøytralt forsvar for kvinners rettigheter
hevder Rustad at kan oppsummere Wollstonecrafts syn, i pakt med sin liberalistiske samtid: » I pakt med tidens liberalisme og humanisme kan Wollstonecrafts syn på rettigheter beskrives som kjønnsnøytralt. For eksempel mente hun ikke at de var slik at kvinner spolitiske innflytelse i seg selv ville føre til et bedre samfunn. Poenget hennes var snarere at allmenne rettigheter var et skritt i riktig retning. Fordi hun ikke hadde tiltro til argumenter basert på naturlige kjønnsforskjeller, opererte hun verken med noen favorisering av kvinneligheten eller noe negativt syn på mannligheten. Kritikken av menn handlet om at de ikke tok det ansvaret de var pålagt gjennom samfunnets favorisering av deres kjønn. Likhetstenkningen til Wollstonecraft var ment å frigjøre både menn og kvinner fra samfunnets fordommer.»
Wollstonecraft gikk i rette med mange i sin samtid, blant annet med Edmund Burke, og med Rousseau.
En reise i Skandinavia
som hun gjorde kort tid før sin død kan kanskje vekke interessen for henne her til lands. Hun besøkte flere steder i Norge, Sverige og Danmark, og hun utgav en bok om reisen.
Efterkommere
hadde Mary Wollstonecraft få av. Med Gilbert Imlay fikk hun datteren Fanny Imlay, som døde i 1816 efter å ha begått selvmord. Da hun kom tilbake fra reisen i Skandinavia ble hun gravid med William Godwin, og de valgte å gifte seg. Datteren Mary Wollstonecraft Godwin giftet seg senere med forfatteren Percy Bysshe Shelley, og fikk flere barn. Mary er mest kjent for å ha skrevet romanen «Frankenstein». Kun sønnen Percy Florence Shelley levet opp, og giftet seg, men fikk aldri efterkommere. Han døde i 1889.
Omtale på dagen
Både Aftenposten og Dagbladet har omtaler av dagens jubilant. Før helgen hadde Arnhild Skre en artikkel i Morgenbladet, der relaterte oppstusset rundt Susan Boyle med Wollstonecrafts syn på kvinner og skjønnhet.
