Ukategorisert

Kommunepolitikerne vedtok skolegudstjeneste

Vefsn kommunestyre har gjort et merkelig vedtak. Kommunestyret har vedtatt at de kommunale skolene skal delta på skolegodstjeneste.

Ikke alle politikerne klarer å sette grenser for politikk. Et flertall i Vefsn kommunestyre er formyndere som vil gi kristendommen konkurransefortrinn i forhold til andre trosretninger.

Kommunestyrets vedtak
Ifølge møteboken fra 6. mai 2009, fattet Vefsn kommunestyre følgende vedtak:
Vefsn kommunestyre mener at skolene i Vefsn skal delta på skolegudstjenester som del av realisering av læreplanens generelle del. Skolen har ansvar for å gi alternative tilbud for elever som ønsker fritak. Skolegudstjenestene bør ikke ha preg av semesteravslutning, da en slik avslutning skal være samlende for hele skolen.”

I Vefsn kommune finnes mange kirkesamfunn, flere religioner og andre ikke-religiøse livssyn. Kommunestyret vil se positivt på at elevene i skolene får oppleve andre kulturelle tiltak som kan gjenspeile den virkeligheten og bygge opp om toleranse og mellommenneskelige forståelse.

Det foreutsettes at saken tas opp i foreldremøter i alle klassene på skolene i Vefsn.

Begrunnelse: Vefsn kommunestyre anser skolegudstjenester som en del av skolens generelle kultur – og tradisjonsformidling.

Det var heldigvis debatt om saken, og det ble ikke et enstemmig vedtak.

Gunnvald Lindset fremmet følgende forslag:
I tråd med at opplæringen i skolen ikke skal være forkynnende, skal skolene i Vefsn ikke delta i gudstjenester eller andre former for religionsutøvelse.
Som en del av undervisningen kan skolene besøke kirker og andre steder hvor det foregår religionsutøvelse, og få omvisning og orientering om innhold i og utøvelse av denne religionen.

Forslaget ble nedstemt.

Ta lovlighetskontroll av vedtaket
Det skal ikke være forkynnelse i skoletiden, og en vanlig gudstjeneste er uten tvil forkynnelse. Mindretallet bør sende vedtaket inn til lovlighetskontroll.

Selv om kommunestyret også vedtok at skolen har ansvaret med å gi alternative tilbud til elever som ønsker fritak, er flertallets holdning i denne saken svært betenkelig.

Liberaleren etterlyser nok en gang grenser for politikk. Flertallet i Vefsn kommunestyre har bevist at de ikke skjønner rollen moderne politikere bør innta.

2 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Kongen
Kongen
13 years ago

Festlig at det var to politikere fra Rødt som stod bak hhv flertalls- og mindretallsvedtaket…

Arild Holta
13 years ago

Jeg bor et godt steinkast fra der vedtaket ble fattet. Det er et svært underlig vedtak, fra et av landets minst kristne steder. Det er også et underlig vedtak med tanke på at her har SV reell makt, sammen med Rødt og Ap. SV-folkene her er blandt landets aller mest formynderiske, og Rødt har gjerne vert på samme linje – med et skrik etter makt og kontroll. Her har man hengt etter med åpningstider i butikker. Øl er forbudt i butikkene, og «vi» har et av landets ivrigste horekontroll-miljø og fanatisk menn-er-farlige-miljø. Høyrepolitikerne her høres gjerne ut som sosialister, og… Read more »

Fra arkivet

  • Konkurranseutsetting er ikke privatiseringKonkurranseutsetting er ikke privatisering
    Konkurranseutsetting er ikke privatisering, uansett hva rødgrønne politikere hevder.
  • Fritt kjøtt!Fritt kjøtt!
    Labkjøtt. Kunstig kjøtt. Syntetisk kjøtt. In vitro-kjøtt. Alternativt kjøtt. Etisk kjøtt. Eller bare framtidens “kjøtt”?
  • Tiåret det var så brattTiåret det var så bratt
    Det har vært et interessant tiår. Miljø, økonomi og minoriteter har vært sentralt.
  • Bærekraftsmålene – er det så ille med ulikhet?Bærekraftsmålene – er det så ille med ulikhet?
    Økonomisk vekst, sysselsetting, industrialisering, innovasjon og bosetning er del av bærekraftsmålene. Hva betyr det? Og hva med ulikhet og barnearbeide? Del 3 i en artikkelserie på fire om bærekraftsmålene.
  • 26 år med EU26 år med EU
    I november 1993 tok Maastricht-avtalen effekt og EU ble grunnlagt. Avtalen la til rette felles regler for økonomiene i Vest-Europa med en felles valuta.
  • Fra Karl Marx til Mont PèlerinFra Karl Marx til Mont Pèlerin
    Max Eastman endte opp som markant kritiker av kollektivistiske ideologier.
  • Til glede for nye lesereTil glede for nye lesere
    Denne artikkelen skrev redaktøren for 10 år siden i forbindelse med Liberalerens 10-års jubileum.