Ukategorisert

Debatten om norsk skole inn i valgkampen

Politisk kvartér på NRK åpnet dagen med duell mellom Thorbjørn Røe Isaksen (H) og finansminister Kristin Halvorsen (SV), om påskjønnelse av flinke elever. De to partiene forsøker å ha eierskap til skolepolitikken, og det meste er som før. Nyhet til Kristin Halvorsen: Det finnes gangediplom, ihvertfall på skolen til mine barn.

Det var i Aftenposten igår at Røe Isaksen og Ine Marie E. Søreide la frem sitt forslag. I dagens radiodebatt hevdet Røe Isaksen at SV kommer diltende 5 – 6 år efter at Høyre har lansert en ny idé, og adopterer den. Halvorsen (hvor var utdannelsesministeren fra SV, foresten?) manet til “ro i skolen”! Dette var Høyres slagord på 1970-tallet.

Høyre tar fatt i en gammel, og kanskje typisk norsk, debatt; det er lov å være flink i idrett, men ikke i tradisjonelle teorifag. Vi har svømmeknappen og ferdighetsmerker for idretter, men det er ikke akseptert å være flink, hvis du da ikke er en ener med bare toppkarakterer i alle fag. Da vanker det gjerne hederlig omtale i lokalavisen (og kanskje i riksaviser).

Halvorsen hevdet at på hennes mange rundreiser til norsk skole er det ingen som roper efter gull- og sølvmerker. Lærere og elever vil ha ro og ressurser, slik at de kan konsentrere seg. F.eks om Kunnskapsløftet.

Røe Isaksen ville løfte frem gode prestasjoner, f.eks når ungene har lært seg gangetabellen. La meg her komme med en relevant digresjon. Det hørtes ikke ut som om hverken Kristin Halvorsen eller Thorbjørn Røe Isaksen var klar over at det finnes slik påskjønnelse som Røe Isaksen ønsker og Halvorsen avviser. For eksempel gangediplom. Min eldste sønn ble i vår ferdig med 3.klasse. Elevene ble utsatt for kartleggingsprøver, som skal gi lærerne en pekepinn om hvilke prioriteringer som bør gjøres i den individfokuserte oppfølgningen av hver enkelt elev – og en tilbakemelding til de foresatte og eleven selv. Samtidig hadde skolen egne prøver, f.eks en gangeprøve. To elever hadde alt riktig, og fikk dermed et “gangediplom”. Hva er dette, annet enn den påskjønnelsen Røe Isaksen ønsker og Halvorsen avviser så kategorisk? Jeg vet ikke om denne skolen er alene om dette, men jeg tviler. For det er blitt lov å løfte frem gode elever. Men det er fortsatt uglesett, ihvertfall på venstresiden i norsk politikk. Røe Isaksen er efter debatten også blitt informert om at slike påskjønnelser eksisterer.

Det var morsomt å høre Kristin Halvorsen rose regjeringen for å ha fått nasjonale prøver “inn på sporet”. Hvis jeg ikke husker aldeles galt strittet SV imot av alle krefter, da Kristin Clemet ville “måle og veie” elevene. Nå er altså SV omvendt også i denne skolepolitiske saken, akkurat som Røe Isaksen hevdet. Kristin Halvorsen korrigerte også Røe Isaksen på et punkt: SV vil beholde karakterene i skolen. Røe Isaksen mener at SVs politikk ikke er så klar.

De tilbakemeldingene finansminister Halvorsen åpenbart har fått om at norsk skole trenger flere ressurser, burde svi. Den sittende regjeringen, med rent flertall og mer penger enn noen regjering før dem i norgeshistorien, har altså ikke klart å bevilge penger nok til norsk skole. Fra før av kjenner vi til kritikken mot regjeringens “hvileskjær” når det gjelder høyere utdannelse og forskning. Slik går det med partier og en regjering som ikke evner å prioritere, men smører midlene tynt ut over til alt og alle.

Samtidig siterer media idag en forsker som har funnet ut at flinke elever klager mest. Og dette forsterker naturligvis forskjellene i skolen. Med dét manglende fokus flinke elever må leve med, skal det vel godt gjøres å forsterke forskjeller overhodet. Forskjellene som eksisterer idag er mellom hvilket fokus det er på svake elever, og nærmest ikke-eksisterende på flinke elever.

Forskjell i evner er det som kjent vanskelig å gjøre noe med, annet enn ikke å oppmuntre dem med gode evner, samt gjøre rammevilkårene deres for læring så vanskelig som mulig. For eksempel ved å avskaffe hjemmelekser, slik at elever fra ressursterke hjem (her ikke i betydningen foreldre med god utdannelse eller mye penger, men foreldre som er over gjennomsnittet opptatt av sine barns utdannelse og skolehverdag) ikke skal ha noen fordeler.

Min teori om hvorfor de flinke klager mest: De føler at de blir urettferdig behandlet, fordi lærerne ikke ser dem. Når lærerne velger å forholde seg så lite til flinke elever, er de kanskje også for dårlige til å bedømme gode resultater? Når gjennomsnittet er 3,7 – hvor god er læreren til å få frem forskjellene mellom 5 og 6?

Et annet punkt Røe Isaksen og Halvorsen kranglet om, var hvor mange nye lærere som har kommet til de siste 4 årene. Halvorsen hevdet 4000, mens Røe Isaksen siterte Utdanningsforbundet – som mener det er ansatt kun 8.

Norsk skoledebatt fremstår som en debatt mellom et skolesyn som fremstår som om alt skal måles og veies, elevene skal stå med luen i hånden når de svarer læreren, og et stikk motsatt skolesyn. Det siste fremstilles dithen at karakterer skal avskaffes, og læreren skal være ordstyrer for noe som mest av alt fremstår som et møte på den lokale fritidsklubben eller et allmøte på Blitz.

Som engasjert forelder med to barn i grunnskolen reagerer jeg på at skolebygg kan ramle ned over hodene på elevene, eller de kan gå ut av norsk skole med helseplager, at lærernes kompetanse ikke oppdateres, at ikke alle elever har tilgang til data, at elever med evner og elever med engasjerte foreldre begge skal få sine rammevilkår forverret ved at leksene fjernes, at tester som skal finne ut hvor elevene står i forhold til definerte mål og gi signaler om veien videre latterliggjøres, og at norsk skole fremstilles som best i verden. Det er ett punkt norsk skole er best i verden; på trivsel. Dette til tross for alle rapportene om mobbing. Så hvis PISA-tall lyver, og alle andre tester er utilstrekkelige, hvorfor skal vi tro at norsk skole er best når det gjelder trivsel?

Mange spør seg om hva Norge skal leve av når oljealderen er slutt. Da er det nødvendig med fokus på skolesystemet i alle ledd. Det er også nødvendig å se på rammevilkårene for norsk næringsliv. Stein Erik Hagens døtre tar med seg sine opptjente formuer og flytter fordi klimaet for private investorer oppleves som surt, og forsøk på å fokusere på at det skal være lov å mestre – og få positiv oppmerksomhet for dette, latterliggjøres. Norge må visst fortsatt lene seg på olje og gass..

0 0 vurdering
Vurdering
Emneknagger: ,
6 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Pedro
Pedro
10 years ago

Hva hjelper vel en papirmedalje? Husker tilbake i 2.klasse på folkeskolen. Det var vinter OL i Oslo og vi hadde regning. Frøken ga oss medaljer og jeg husker hvor skuffet jeg, ble over at guldmedaljen var av papir. Så i 4. klasse fikk vi en lærer, som mente det var best og beholde klasseskillene. Arbeiderungdom skulle bli rørlegger,snekker, eller mekaniker. Sønnenen til de med utdanning fikk stimuleringer og han så bestandig bort når de gjorde noe galt. Helt sånn tilfeldig. Utdanning er ikke bare snakk om kunnskap, det er også snakk om hvordan den enkelete oppfater sin egenverdi. Min far… Read more »

Pleym
Pleym
10 years ago

Jeg er ikke enig med deg, Pedro. Evner og anlegg er ikke avhengig av hvilken utdannelse og jobb foreldrene dine har.

Utdannelse er egentlig det fremste middelet til å utjevne forskjeller i samfunnet. Uansett hvor dårlige kår du er født inn i, får du deg en utdannelse klarer du å heve deg og hevde deg i samfunnet.

Ingen skal behøve å frykte kunnskap. Kunnskap er frigjørende. Man da må man få lov til å vite noe. Også om hvordan man selv gjør det.

MK
MK
10 years ago

Håper forøvrig folk som tenker å høre Politisk Kvarter på nett for å høre debatten, får med seg Dagens Kampkandidat. Lars-Henrik Paarup Michelsen er andrekandidat for Venstre i Hordaland.
Han prater om kollektivsatsing og innvandring.

brumlebass
10 years ago

Huffameg for et mytespinneri. “Det er ikke lov å være flink”. “Skolebygningene faller ned i hodene på elevene og de forlater skolene med helseplager.”. Hva er poenget med å føre debatten på dette nivået. Og at man i skolen skal få ros for gode prestasjoner kan da umulig være noe som Ine Marie Eriksen og Torbjørn Røe Isaksen fant opp i går. Man opplevde da sogar ros og skjenn da jeg gikk på skole også. Det jeg dog tror at også høyresida resonnerer rundt men ikke sier noe om er situasjonen der Per, 8 år, sitter der med en bunke… Read more »

Pleym
Pleym
10 years ago

Helt enig, Brumlebass, i at man skal se hva ros og oppmuntring gjør med Per og Kari. Er det så sikkert at det er Per som roses? Vi vet at det er jentene som gjør det best på skolen. Læreren til Kari og Per vet at de ikke lærer på samme måte. Per er taktil og Kari er auditiv. Dette tar læreren hensyn til. Jeg har som nevnt barn i skolen. I hver klasse får de undervisning efter ulike planer, med ulike matematikkbøker og norskbøker. Både når det gjelder å skrive, lese og regne. De er altså vant til å… Read more »

brumlebass
10 years ago

Du skriver mange ord, men få som berører mitt poeng. Sikkert min feil – prøver igjen. Skal alle få diplomer og medaljer etterhvert som de når målene? Eller skal målene være så høye at kun enkelte klarer å oppnå dem? Skal tidligfødte og evnesterke Kari, 8 år, gjennom skoleåret opparbeide seg 10 gullmedaljer i matte og hardt arbeidende Per opparbeide seg 10 av bronse? Eller skal Kari ende opp med 10 av gull og Per risikere å ende opp med null og niks? Er det egne medaljer for resultater og egne for innsats? Eller har ser man endog for seg… Read more »