Ukategorisert

Regjeringen fortjener ikke gjenvalg

Regjeringen har hatt to vesentlig annerledes og bedre arbeidsvilkår enn den forrige regjeringen. Likevel står løftebruddene i kø. En velger uten ideologisk kompass kan derfor konkludere: Denne regjeringen fortjener ikke gjenvalg!

Som liberalist ville jeg uansett aldri stemt hverken på Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti eller Senterpartiet. Jeg innser at svært få nordmenn egentlig er liberalister, selv om de fleste har en strime av liberale holdninger i seg, enten det gjelder økonomiske saker eller andre saker.

Skal man gi en begrunnelse for hvorfor Jens Stoltenbergs trepartiregjering ikke fortjener gjenvalg, må det idelogiske kompasset legges til side. Bare slik kan det store flertallet av velgere forstå begrunnelsen for standpunktet som ligger i denne artikkelens overskrift.

Bedre arbeidsbetingelser
Det første er enkelt: Stoltenbergs regjering har komfortabelt flertall utgått av de tre regjeringspartienes grupper i Stortinget. Regjeringen har derfor aldri trengt å være redd for at forslagene skulle få flertall i Stortinget. Snarere er det de dårlig gjennomarbeidede forslagene og ikke gjennomtenkte standpunktene som har ført regjeringen på retrett flere ganger i perioden. Ja, i tillegg til det mest åpenbare: Intern uenighet regjeringspartiene imellom, der kompromissene er blitt for dårlig utarbeidet på forhånd – eller at det rett og slett ikke har vært mulig å få til kompromisser.

Den andre arbeidsbetingelsen er annerledes ikke bare i forhold til forrige regjering, men i forhold til alle tidligere regjeringer i Norge, og alle samtidige regjeringer i verden: Regjeringen til Jens Stoltenberg har bedre råd i form av penger på bok enn noen andre før dem. Finansminister Kristin Halvorsen har hatt 100 milliarder kroner mer å rutte med over fire år, enn Per Kristian Foss hadde i forrige periode.

Det finnes ikke én akseptabel unnskyldning for alle brutte løfter som handler om penger.

Hvis Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen eller Liv-Signe Navarsete peker på inflasjon og renteoppgang som begrunnelse for at det er brukt så lite penger at løftene ikke er oppfylt, er det ett, innlysende motargument: Prioritering.

At regjeringen ikke klarer å prioritere noe foran noe annet, er ikke å forvente: De er jo sosialister. Prioritering er et fremmedord for dem.

De brutte løftene
er det mange av. Jeg skal bare peke på de mest innlysende.

Full barnehavedekning. Løftet er vel på det nærmeste oppfylt, men mitt inntrykk er at det fortsatt er køer og mangel på plasser i store kommuner. Det viktige her er to forhold: Det første er at løftet bare kunne oppfylles ved hjelp av private tilbydere. Firmaer, foreninger, borettslag, velforeninger og frivillige organisasjoner er helt uunnværlige for å oppfylle løftet. Dette til tross for at regjeringen er svært fiendtlig innstilt til å bruke private aktører på andre områder innenfor det offentlig finansierte velferdstilbudet, f.eks innen skole, helse og eldreomsorg.
Det andre forholdet er SV-leder Kristin Halvorsens løfte om å gå ut av regjeringen hvis løftet ikke var oppfylt innen en gitt dato. “Da er dere kvitt meg” var hennes ord. Men sosialistiske politikere gir aldri fra seg makt frivillig. Spesielt ikke når de har vært i opposisjon i 44 år. Da er to år med makt altfor lite.

La meg også ta med et tredje forhold, som har to problemer ved seg: Makspris i barnehaver er reelt sett en subsidiering av de som har best råd. Hvorfor? Fordi mange kommuner har tatt bort prisgradering efter foreldrenes inntekt. De med dårligst inntekt fikk lavere pris. Nå får alle samme pris. Maksprisen fører i tillegg til dårligere rammevilkår for private barnehaver, for de får problemer med å skaffe seg inntekter.

Svømmebassengene skulle fylles. Aleksander Dale Oen kan bli en enslig svale som norsk medaljegrossist i internasjonale svømmekonkurranser. Istedenfor å fylle alle svømmebasseng har hver 10.kommune isteden stengt bassenger i Stoltenbergs regjeringstid.

Kommuneøkonomien skulle bli bedre. Ingen kan vel glemme Aaslaug Hagas problemer med å holde styr på alle milliardene kommunene skulle få, og påfølgende latterbrøl da Soria Moria-plattformen ble presentert høsten 2005. Nå skulle det bli slutt på Erna Solbergs sparepolitikk overfor kommunene! Flere milliarder kroner mer og fire år senere griner forfallet imot oss både på skoler, sykehus og innenfor eldreomsorgen. Delegasjoner fra landets kommuner står i kø i regjeringskvartalet, for å be om mer penger. Erna Solbergs oppskrift i forrige fireårsperiode var effektivisering. Kanskje ikke så dumt likevel? Jeg vil også peke på begrepet utfordringsrett. Hvis private mener de kan utføre oppgaver bedre enn det offentlige, skal de få lov å prøve seg. Kanskje verdt et forsøk? Knapt noe kan bli verre enn et utømmelig kommunalt pengesluk uten konkurranse som incentiv til bedre kvallitet og mer kostnadseffektiv drift.

Varm skolemat. SVs kongstanke. Et valgkampstunt av de mer spektakulære åpnet SVs valgkamp i 1985. Skolebarn fikk servert varm mat, og kunne nærmest velge fra en meny. Fire år senere, med 100 milliarder mer å rutte med, er varm mat erstattet av frukt – for noen elever.

Skattelette. Jens Stoltenberg erklærte at ikke én krone mer skulle folk få beholde av egen inntekt (han kaller det skattelette) før det skinte av eldreomsorgen. Han glemte å ta forbehold om den eneste typen skattelette han er positiv til: At arbeidstagere som er medlem av en fagforening kan trekke fra medlemskontingenten på skatten. Det er til sine egne man skal gi. Hvorfor er det mer positivt å være medlem av en fagforening enn å være medlem andre steder? Hvorfor er dette en form for skattelette man kan forsvare, men ingen andre former?

Jeg vet det er merkelig at en liberalist er mot skattelette, men denne formen er altfor selektiv – og i tillegg må man jo ta Jens på ordet. Eller?

Fattigdomsløftet. Fattigdommen skulle avskaffes, ifølge Soria Moria. Det er blitt flere fattige, og forskjellene mellom folk har øket under den rødgrønne regjeringen. Kristin Halvorsen var den som først og fremst målbar brageløftet i 2005-valgkampen. Hun fikk innledningsvis i årets valgkamp velfortjent stryk og ble hudflettet av de andre for lettvinthet i valgløftene (se også løftet om å gå av, over). Måtte tilslutt beklage at løftet ikke var oppfylt. Og som alle vet, det manglet ikke penger om det var slik regjeringen skulle oppfylt løftet sitt.

Jeg kunne ramset opp mange andre valgløfter regjeringen har brutt. Paul Chaffey har pekt på noen. Det er forsåvidt bare å se seg rundt. Er du fornøyd med tingenes tilstand der staten ved Stoltenberg og Halvorsen sitter på pengesekken så er det ikke verre enn at du gir dem gjenvalg. Men tenk på hvilke betingelser de har hatt bedre enn tidligere regjering(er), og spør deg selv hvorfor de likevel ikke har oppfylt løftene sine..

Kanskje du da kommer på bedre tanker.

0 0 vurdering
Vurdering
9 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
alf
alf
11 years ago

Halvorsen har inge ting i regjering og gjøre heller ikke stoltenberg arbeiderpartiet bort (KOMONISTER)de kjører hele landet til helvete!!!!

trackback
11 years ago

[…] Jeg lar ideologi ligge i bunn for partivalg, men lar saker, mavefølelse og ballasten fra 25 års politisk virke telle med når jeg bestemmer meg for parti. I 1985, 1989 og 1993 stemte jeg FrP. I 1997, 2001 og 2005 stemte jeg Venstre. Avgjørelsen om hvilket parti som skulle få min stemme iår var en av det vanskeligste jeg har tatt siden 1993, men det foreligger tre hovedgrunner for mitt partivalg. Det var personvern, det flerkulturelle Norge, og hvilken statsministerkandidat jeg oppfattet som mest troverdig. Som jeg skrev igår kan man, selv om man legger ideologien til side og… Read more »

trackback
11 years ago

[…] Jeg lar ideologi ligge i bunn for partivalg, men lar saker, mavefølelse og ballasten fra 25 års politisk virke telle med når jeg bestemmer meg for parti. I 1985, 1989 og 1993 stemte jeg FrP. I 1997, 2001 og 2005 stemte jeg Venstre. Avgjørelsen om hvilket parti som skulle få min stemme iår var en av det vanskeligste jeg har tatt siden 1993, men det foreligger tre hovedgrunner for mitt partivalg. Det var personvern, det flerkulturelle Norge, og hvilken statsministerkandidat jeg oppfattet som mest troverdig. Som jeg skrev igår kan man, selv om man legger ideologien til side og… Read more »

trackback
11 years ago

[…] Som jeg skrev igår kan man, selv om man legger ideologien til side og vurderer kun efter kombinasjonen av arbeidsbetingelser og løftebrudd, konkludere med at den rødgrønne regjeringen ikke fortjener gjenvalg. […]

Blåtann
Blåtann
11 years ago

Gidder bare komme med en kommentar til barnehager. Barnehagetilbudet er den tjenesten befolkningen er mest fornøyd med. Det viser spørreundersøkelser. 250.000 barn har nå plass i barnehager rundt omkring i Norge. Høyre fastslår i sitt program at barnehager skal tilby “tilleggstjenester og andre aktiviteter mot foreldrebetaling”. Ingen i Høyre til nå har villet vedstå seg denne formuleringen, og ingen har villet gjøre rede for hva Høyre mener med dette. Skal barnehageansatte snart jobbe nattskift og helgeskift, gå på kurs i skjortesnippskifting og vektlegge stell og pass av barn, ikke pedagogisk virksomhet??? I sitt Handlingsprogram for perioden nevner FRP så vidt… Read more »

trackback
11 years ago

[…] av kveldens valgdagsmålinger holder de rødgrønne som vinnere. Til tross for at de ikke fortjente å bli gjenvalgt. I Høyre vil det nå komme krav om å velge FrP fremfor sentrum. Venstres valgkamptaktikk har […]

trackback
11 years ago

[…] av kveldens valgdagsmålinger holder de rødgrønne som vinnere. Til tross for at de ikke fortjente å bli gjenvalgt. I Høyre vil det nå komme krav om å velge FrP fremfor sentrum. Venstres valgkamptaktikk har […]

trackback
11 years ago

[…] å bli gjenvalgt. Når valgnatten likevel ble så spennende bør det skyldes at mange velgere var i tvil om regjeringen fortjente gjenvalg – på grunn av de mange brutte […]

trackback
11 years ago

[…] å bli gjenvalgt. Når valgnatten likevel ble så spennende bør det skyldes at mange velgere var i tvil om regjeringen fortjente gjenvalg – på grunn av de mange brutte […]