Ukategorisert

Bærum FrP: Utmeldinger ut i parodien

Anne-Gerd Steffensen var nylig gruppeleder i Bærum FrPs kommunestyregruppe, men frasa seg vervet. Nå melder hun og tre andre seg ut i protest mot at ny gruppeleder håndhever samme gruppereglement som hun skulle gjøre. Parodisk.

Anne-Gerd Steffensen, Henning Kolstad og 10 andre fikk store oppslag forleden, da de kollektivt meldte seg ut av Bærum Fremskrittsparti. Fire av de utmeldte var blant de åtte FrP fikk innvalgt i Bærum kommunestyre i 2007.

Hva var så grunnen til de folkevalgtes utmeldelser? Jo, de ble tvunget til å stemme for standpunkter og forslag de var imot. Kommunestyregruppen ble styrt på en måte som gav assosiasjoner til regimer på 1930-tallet, kunne Steffensen og co fortelle den lokale avisen; Asker og Bærum Budstikke (populært kalt Budstikka). Øvrige medier gjengav stort sett hva som hadde stått i lokalavisen.

Ifølge Budstikka hadde kommunestyregruppen et reglement så liberalt at det måtte overraske FrP-folkevalgte i andre kommuner: “I en årrekke har kommunestyrerepresentantene i Bærum Frp bare blitt bundet opp til å stemme etter partigruppens vedtak i budsjett- og valgsaker”.

Journalister som ville, kunne lett ha funnet ut at beskrivelsen av reglementet ikke stemmer. Om det var praksis under Steffensens ledelse, er en helt annen sak.

Burde kjenne til leven i Bærum FrP
FrP-leder Siv Jensen uttalte at utmeldelsene kom uten forvarsel. Det er mulig at utmeldelsene var overraskende. Hvorfor, skal jeg fortelle litt senere. Men at det er leven i Bærum FrP burde være velkjent. Den nye gruppelederen, Sven-Even Maamoen har vært fylkesleder i Akershus FrP i fire år, men frasa seg gjenvalg. Årsaken er at han ble foreslått suspendert fra sine verv i FrP – grunnet en svertekampanje mot en person i Asker FrP, som kunne være aktuell som ny fylkesleder.

Misnøye med Høyre-samarbeidet
er den egentlige grunnen til at Anne-Gerd Steffensen trakk seg som gruppeleder. Hlyre og FrP har sammen flertall i Bærum kommunestyre. Det stiller krav til begge partier om å holde orden i egne rekker. Det betyr også at begge parter skal føle at de får noe igjen i samarbeidet. Men slik føler man det ikke i FrP. Før jul forhandlet gruppeleder Anne-Gerd Steffensen med Høyre, ut fra fullmakter hun hadde fått fra sin gruppe. Hun fikk ikke gjennomslag for alle krav. Det er ikke vanlig at man får det. Men gruppen var misfornøyd med resultatet. Da stilte Steffensen sin plass som gruppeleder til disposisjon. Sven-Even Maamoen ble valgt som ny gruppeleder.

Maamoen var samtidig innviklet i en maktkamp i fylkeslaget. Varaordføreren i Asker kunne være aktuell som ny fylkesleder. Maamoen skal ha svertet sin mulige efterfølger. Resultatet ble altså at han ble foreslått suspendert. Og han lot være å stille til gjenvalg som leder i Akershus FrP. Istedet ble han altså, nokså overraskende leder i FrPs kommunestyregruppe i Bærum.

Aksepterer ikke gruppevedtak
Siden Maamoen ble gruppeleder har Anne-Gerd Steffensen og tre andre latt være å møte på gruppemøtene i kommunestyregruppen. Dette betyr at det er den andre fløyen som avgjør stemmegivningen i saker som skal behandles i kommunestyret. Til tross for at de åtte er valgt på samme program nekter de fire som ikke stiller i gruppemøtene å følge vedtakene gruppemøtet gjør om stemmegivning i forskjellige saker.

Nå fikk ikke dette foregå så lenge før de fire meldte seg ut, men både styret i lokallaget, fylkesstyret og partiet sentralt ville ha god grunn til å betrakte oppførselen til de fire som ren obstruksjon.

En av sakene det manglende samarbeidet i gruppen fikk følger for, var saken om kommunens arealplandel. Nærmere bestemt utnyttelsesgraden på tomter. Ap og SV ønsket større utnyttelsesgrad (mindre tomter), mens de andre partiene var imot. FrP burde naturligvis gå for høyere utnyttelsesgrad. Partiet er jo for privat eiendomsrett. Men FrP var delt. Anne-Gerd Steffensen var motstander av høyere utnyttelsesgrad. Flertallet i gruppen valgte likevel denne løsningen, og krevet at gruppen skulle stemme samlet for dette standpunktet. Steffensen nevner eksplisitt gruppens behandling av kommuneplanen overfor bl.a Aftenposten.

Løsgjengerloven – eller militær straffelov?
En fleip om parlamentariske ledere på Stortinget sa at mens den ene ledet gruppen efter løsgjengerloven virket det som om en annen hadde den militære straffelov som rettesnor.

Det spesielle med at Steffensen og de øvrige folkevalgte blant de utmeldte hevder at det er en helt annen praksis for hvordan kommunestyrerepresentantene skal stemme nå sammenlignet med tidligere (se over). Men er dette riktig?

Alle som vil, kan lese FrPs vedtekter. De ligger nemlig på nett. Hadde journalistene gjort dette, kunne de utmeldte kanskje blitt møtt med et kritisk spørsmål eller to. Men istedet blir de utmeldtes (og Budstikkas) versjon ukritisk gjengitt.

FrP ha såkalte normalvedtekter for kommunestyregrupper. Disse ble vedtatt av landsmøtet i partiet, i 1990 (i Haugesund). Jeg vet det, for jeg var der. Den fremste opponenten mot at alle grupper skulle ha samme reglement, var Jan Simonsen. Den som var mest for var nok Carl I. Hagen. Han var lei av å sitte i TV-utspørringer og debatter i forbindelse med stortingsvalg, og så bli møtt med at lokale FrP’ere spriket i voteringer, ikke var til å stole på osv. osv. På den tiden var jeg folkevalgt for FrP – og med i partiet på mange plan. Det var både Anne-Gerd Steffensen og Henning Kolstad også. Men 20 år efter finner de to det altså opportunt å protestere mot at gruppen de selv har vært medlem av i mange år, blir styrt i for stramme tøyler.

Det er i pkt. 6 i normalvedtektene for kommunestyregrupper du finner de avgjørende bestemmelsene:

“Kommunestyregruppen er bundet av det program den er valgt på. Gruppen fatter suverene avgjørelser innenfor de rammer og retningslinjer som er trukket opp i partiprogram og av lokallagsårsmøtet. Ved tvil om fortolkning av partiprogrammet kan 1/3 av medlemmene anke flertallsvedtaket inn for partiets lokallagsstyre til avgjørelse.

I viktige prinsippsaker og i saker av stor politisk betydning skal gruppemøtet, om tiden tillater, innhente og i hovedsak følge vedtak i partiets organer.

Hvis ikke annet er vedtatt, stemmer alle slik gruppemøtet bestemmer. Gruppemøtet kan med 2/3 flertall avgjøre om gruppens medlemmer skal stå fritt i avstemningen.#

Her er det flere forhold som er regulert samtidig: Gruppen avgjør med vanlig flertall hvordan programmet skal tolkes. Ber noen om å bli fristilt må 2/3 av gruppen si ja til dette. Det er altså ikke slik at den som ikke liker et flertallsvedtak kan la være å følge det. Man må selv be om – og få vedtak om – å bli fristilt.

Hvis Steffensen, Kolstad og co. mente at flertallet var på ville veier i sin tolkning av programmet, kunne de be om at lokallagsstyret avgjorde strid i gruppen. Men i Bærum er det sannsynlig hvordan dette ville gått. For som det fremgår av vedtektenes punkt 1: “Fremskrittspartiets kommunestyregruppe består av de valgte representanter og lokallagets representant. Lokallagets representant er leder eller nestleder etter rang ..”.

Gruppen i Bærum har vært delt i to like store grupper. Den som har vært tungen på vektskålen har dermed vært lokallagsleder Torbjørn Espelien. Og han har stemt med Maamoen og co.

Henning Kolstad er kommunestyrerepresentant – og utmeldt. Han kommenterer striden slik: “– Det vi reagerer mest på er at et ørlite flertall i kommunestyregruppen har pålagt et mindretall å stemme mot sin overbevisning, sa han.”

FrP har hatt sine normalvedtekter i snart 20 år. Altså i mer enn halve partiets levetid. Likevel finner mangeårige folkevalgte i FrP at det plutselig er blitt umulig å leve med vedtektene.

Anne-Gerd Steffensen har sågar hatt spesielt ansvar for å håndtere disse bestemmelsene, som gruppeleder frem til nylig. Mulig hun praktiserte reglementet som Løsgjengerloven – og at Maamoen og co vil håndheve reglementet efter dets bokstav. Er det isåfall Maamoens feil?

– Vanskelig å ta begrunnelsen på alvor, sier fylkeslederen
I en kommentar til Liberaleren sier fylkesleder (og stortingsrepresentant) Kari Kjønaas Kjos at hun finner det vanskelig å ta begrunnelsen for utmeldelsen på alvor. Og grunnen er nettopp at Steffensen har vært ansvarlig for å håndheve nøyaktig det samme reglementet som Maamoen nå håndhever.

Liberaleren har også bedt FrPs generalsekretær Erland Vestli og Bærum FrPs leder Thorbjørn Espelien om en kommentar, men har ikke fått noe svar fra dem.

Kunne de ikke ventet?
Fungerende gruppeleder Sven-Even Maamoen er altså foreslått suspendert. Det betyr at han ikke kunne stille på gruppemøtene. Han har innsynsrett i alle papirene som gjelder suspensjonen. Liberaleren vet at FrPs sentralstyre ikke behandlet forslaget om suspensjon på sitt møte mandag denne uken. Blant annet fordi Maamoen skal ha mulighet til gi sin versjon. Sannsynligvis kommer saken opp på møtet i april.

Hadde Steffensen, Kolstad og de andre hatt is i magen, og samtidig forholdt seg litt mer taktisk og formelt korrekt, kunne de ha ventet på sentralstyrets vedtak mens de utførte sine plikter som medlemmer av gruppen. De kunne lidd nederlag, og sågar fått protokollfestet sin uenighet, men fulgt gruppens reglement. Nå har de demonstrert for allverden at de er dårlige tapere.

Budstikkas rolle – konsekvent inkonsekvent
Som Liberalerens lesere vet har jeg selv erfaring fra FrP. Jeg har vært både fylkesleder og folkevalgt (på fylkesnivå). Høsten 1991 var jeg fungerende fylkesleder. Valget var akkurat over, og de folkevalgte gruppene skulle konstitueres efter det nye reglementet. Det var leven landet over. Borge og Berulfsen hadde en meget lystig kommentar på sin “Upper ten”-liste, om Carl I. Hagens mange meglingsforsøk i de nye gruppene landet over. Han var i Bergen, i Kristiansand.

Og i Asker. Der hadde fylkesstyret og jeg forsøkt først. Men situasjonen var helt fastlåst. Han som var førstekandidat skulle være gruppeleder, men flertallet i gruppen ville at en annen person skulle være partiets representant i formannskapet. Mindretallet, deriblant gruppelederen, nektet å bøye seg. Det ble holdt møter uten at alle var innkalt, og det var både turbulent og med klare fronter.

Fylkesstyret vedtok en instruks til lokallaget. Nærmest et sammendrag av vanlig organisasjonspraksis. Budstikka gjorde seg lystige over punktet “Protokolltilførsler skal fremkomme i protokollen”.

Jeg fikk passet mitt påskrevet av Budstikka. Jeg var den unge (sant nok) og i politisk forstand uprøvede lederen i fylkespartiet, som forsøkte å tre sentrale vedtak ned over hodene på lokale representanter. Og slik skulle det jo ikke være i Anders Langes bevegelse. For der var de jo nærmest “frie folkevalgte”.

Nå, derimot, når det er samarbeidet mellom FrP og Høyre som står i fare, er det ikke måte på hvor bekymret Budstikka er for “politisk løsgjengeri” fra Steffensen og co. Slik fremferd kan gå på tilliten løs, må vite. Det kaoset som for 19 år siden hersket i Asker FrP var nærmest charmerende og et kjennetegn av godt gammelt Anders Lange-merke. Men slik er det ikke lenger. Det går altså fremover, selv for Budstikka.

Parodisk
Utmeldelsene i Bærum FrP skyldes folkevalgte som ikke får stemme som de vil. Dette til tross for at de er innvalgt på et program, og er medlemmer av en gruppe som blir styrt efter klare lover og regler. Til alt overmål har disse lovene for gruppen eksistert i snart 20 år. At en (tidligere) gruppeleder ikke selv har praktisert reglene, melder seg ut i protest mot at efterfølgeren faktisk praktiserer reglene, sier sitt om hvor dumt dette er.

At lokalavisen ikke møter de utmeldte med ett kritisk spørsmål, og heller ikke går til til fakta som er to tastetrykk unna, sier sitt om kvaliteten på omtalen av striden og utmeldelsene.

Dette står til stryk, både for de utmeldte og for Budstikka.

Hvor var Jensen, Mo og Vestli?
En annen sak er at heller ikke fylkeslaget eller partiet sentralt kan anse seg som skyldfrie for situasjonen som har oppstått. Ved ikke å bidra til å løse situasjonen før frontene spisset seg fullstendig til, har FrP-ledelsen gitt ammunisjon til Høyre. For partiets ledelse bør ha et vaktsomt øye med steder der partiets lokale folkevalgte faktisk har politisk ansvar som del av en samarbeidskonstellasjon.

FrP – som higer efter regjeringsmakt på riksplan – har politisk ansvar mange steder på lokalplanet. Og stort sett går det bra. Samarbeidet fungerer. Både Høyre og andre partier ser at det går an å samarbeide. FrP’erne er ikke politiske villdyr lokket inn til sivilisasjonen via lyset og varmen fra en fjøslykt. Men strid som deler en gruppe på midten, som i Bærum, der partiet er med på å styre kommunen, kan være ødeleggende for tilliten mellom de to partiene.

Partilederen burde sørget for å sende generalsekretær Mo, eller nyslåtte Erland Vestli ut for å sette skapet på plass. Nå er det for sent. Tross mulig suspensjon av Maamoen er det helt uaktuelt for Steffensen å komme tilbake til FrP.

Og slike skal styre landet.

0 0 vurdering
Vurdering
3 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Rolf E. Pedersen
Rolf E. Pedersen
10 years ago

FrP for folk flest? Dette bråket bare føyer seg inn i rekken av flere liknende tilfeller landet rundt. FrP’s tafatte forsøk på å fremstå som seriøse og troverdige har fått nok et skudd for baugen. Furte-Steffensen & Co fremviser ekte FrP-ånd hvor maktkamp og personangrep er regelen og ikke unntaket.

Morten Johanssen
Morten Johanssen
10 years ago

Steffen & Co har vært en katastrofe for både Frp og innbyggerne i Bærum i mange år. Selv drev jeg valgkamp for ALP i 1973 i Bærum og meldte meg inn i Frp i 1975 og ble raskt valgt til Landsmøtedelegat, politisk nestleder i Akershus FrP, styremeldem av Bærum Frp, vararepresentant til kommunestyret og valgkampleder for Akershus Frp i Stortingsvalget 1997. Troen på at Frp var blitt en ordinært norsk politisk parti etter “Bolkesjø” var sterk, men i Bærum Frp rådet den lokale “firerbanden” med Høva og Steffensen i spissen. De hadde gjort seg til eiere av Bærum Frp og… Read more »

trackback
10 years ago

[…] Anne-Gerd Steffensen og Henning Kolstad seg. Les Liberalerens kommentar “Utmeldinger ut i parodien“. Kategori(er): Arrangementer, Partier og organisasjoner, […]