Ukategorisert

Rettssikkerhet ifølge Høyesterett

Ville du godtatt å betale erstatning til de pårørende til et offer for en forbrytelse du var frikjent for å ha begått? Mitt svar er nei, men ifølge norsk Høyesterett skal svaret være ja.

Det er naturligvis fetteren til drapsofferet Birgitte Tengs vi snakker om. Han ble frifunnet for drapet, men ble dømt til å betale 100 000 kr i erstatning til hennes foreldre. Hvordan er dette mulig?

VG skriver: “Årsaken var at de mente det var klar sannsynlighetsovervekt for at fetteren begikk drapet. Det er lavere beviskrav i sivilrettslige saker, og derfor er det slik i Norge at man kan bli dømt til å betale penger for drapet selv om man blir frikjent i straffesaken.”

– Sår tvil om frifinnelsen
Denne rettspraksisen er ikke uproblematisk. Det har menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg slått fast. VG skriver at “Fetteren ble tilkjent en erstatning på 20.000 euro fra staten etter at han brakte saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg i 2003. Årsaken var at lagmannsretten hadde uttrykt seg på en måte i dommen som var egnet til å så tvil om hvorvidt frifinnelsen var riktig.”

Staten er altså dømt i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Likevel klarer norsk Høyesterett, når de har sjansen til å rette opp i tvilen som er skapt, isteden å sette foten ned for en gjenopptagelse av saken.

Liberaleren har ved to tidligere tilfeller omtalt dette problematiske skillet i bevisbyrde, både 25.09 1999 og 11.02 2003.

Også Dagbladet og en rekke andre medier har omtalt Høyesteretts dom. La oss håpe at dette fører til en ny debatt om norsk rettspraksis på dette området.

Og siste ord er ikke sagt, for saken har allerede ligget flere år i Strasbourg og ventet på ny behandling, ifølge StavangerAvisen.

0 0 vurdering
Vurdering
9 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
IvarE
IvarE
10 years ago

Et sykt urimelig system, men dessverre ikke enestående. “De aller fleste” land har en slik praksis, der beviskravet i sivilrettslige saker er lavere enn i straffesaker, og der man derfor kan dømmes til å betale erstatning for forbrytelser man er frikjent for. Den kanskje mest kjente saken i så måte er vel O. J. Simpson. Nå var vel høyesteretts begrunnelse for å nekte gjenopptakelse av denne saken at fristen for å kreve ny behandling er oversittet med syv – 7 – år, samt at det ikke er fremlagt noen nye bevis som kunne bidra til å endre konklusjonen. Så: Ja… Read more »

Anonym
Anonym
10 years ago

De er sannsynligvis inspirert av det som skjedde med O.J. Simpson. Norge elsker jo USA.

Sveinung Rotevatn
10 years ago

Liberaleren set her på ei særs vanskeleg problemstilling, som er mykje omdiskutert i juridiske fagmiljø – ikkje minst i lys av EMD-praksis. Problemet er likevel vanskeleg å kome frå, og Liberaleren kjem heller ikkje med noko framlegg til løysing. Løysinga kan etter mitt skjønn berre vere éi av tre – og alle løysingane er problematiske: 1: Innføre same beviskrav i sivilrettslege saker som i straffesaker – altså bevist utover ein kvar rimeleg tvil. 2: Innføre same beviskrav i straffesaker som i sivilrettslege saker – altså sannsynsovervekt (meir enn 50 prosent sannsynleg). 3: Avskjere alle sivilrettslege krav ved strafferettsleg frifinning. Kva… Read more »

bigboyen
bigboyen
10 years ago

Enig, alternativ 3 burde være uproblematisk. Og det kan hende at saken er dårlig egnet som frontsak, men for fetteren er det avgjørende å fortsette kampen. Han er blitt utsatt for et justismord og det må omgjøres.

IvarE
IvarE
10 years ago

@Sveinung:
Alternativ 3 er da en helt naturlig og også en helt uproblematisk løsning på problemet. Det er implisitt den eneste løsningen.

Anine Kierulf
Anine Kierulf
10 years ago

Rettssikkerhet i følge Stortinget, er vel mer treffende? Høyesterett er ikke rett adressat for kritikken mot dette systemet som kan gi slike urimelige utslag. Denne saken gir jo, som påpekt av IvarE, uansett ikke grunnlag for slik kritikk, den handler om fristen for å få gjenopptatt en sak. Men selv om den hadde handlet om problemstillingen urimelige følger av ulike beviskrav, ville det Høyesterett forholdt seg til være norske regler på lovs nivå. Slike regler er det opp til Stortinget å endre om det finner dem urimelige. Men det har Stortinget ikke gjort, tross den massive oppmerksomhet problemstillingen – med… Read more »

Eivind Knudsen
Eivind Knudsen
10 years ago

Stillet overfor Sveinungs tre alternativer er også jeg tilbøyelig til å falle ned på alternativ 3. Stilles det samme beviskrav i sivil- som i strafferetten, vil det slå bena under det objektive erstatningsansvar som har vært det ledende erstatningsprinsipp i norsk erstatningsrett de siste 135 år. Alternativ 2 går på uskyldspresumsjonen løs, og selv om både Senter mot etnisk diskriminering og Amnesty International vil oppheve uskyldspresumsjonen i henholdsvis rasisme- og voldtektssaker (jfr. innslag på Dagsrevyen fredag 5. mars 2004) er det ikke en løsning jeg som advokat kan stå inne for. Jeg er også enig med Kierulf i at Høyesterett… Read more »

Pleym
10 years ago

Jurister kan sikkert sloss om hva som er den beste løsningen.

Jeg vil bare gi uttrykk for at det krenker min rettsfølelse når noen som er frikjent for en forbrytelse dømmes til å betale erstatning for den forbrytelsen de er frikjent for å ha begått..