Diverse

Om bøker, markedskultur og sånt; Frank Rossavik

I Liberalerens sommerserie om litteratur og kultur intervjuer vi idag Frank Rossavik. Forfatter, journalist og samfunnsredaktør i Morgenbladet. Han mener Finn Gustavsens selvbiografi Kortene på bordet godt kan leses på nytt.

Hvis du bare skulle ha/beholde én bok resten av ditt liv, hvilken ville du velge?

– Dette er ikke spesielt elevert, men “The Wit and Humour of Oscar Wilde”, en haug med sitater samlet av Alvin Redman, og utgitt i 1952.

Frank Rossavik

Hvorfor er akkurat denne boken så viktig?

– Wilde er en favoritt, og han var det enda mer da jeg var yngre. Kjente meg igjen i hans kyniske humor, blant annet. Den er viktig for å overleve i en ellers heller traurig verden. Eksempel på et sitat: “Ambition is the last refuge of the failure”.

Når leste du boken første gang?

– På åttitallet en gang. På gymnaset, kanskje.

I Dagbladet Magasinets spalte ”Bokettersynet” kan intervuobjektet fortelle om boken man helst vil brenne. Er det heldig eller uheldig at en Dagbladet med sin profil som kulturavis bruker et begrep om kultur som vi forbinder med totalitære ideologier?

– Det kommer ut altfor mange bøker, og mange har hundrevis de aldri åpner igjen, eller kanskje aldri leser i det hele tatt. Hvorfor ikke omgjøre dem til energi? Med full CO2-rensing, selvsagt.

Bør boktittelen ”Min kamp” reserveres for hysterikere med manglende ideologisk gangsyn?

– Nei. Hitler er død, la tittelen leve. Gleder meg til jeg ser “Mein Kampf 2” i tyske bokhandler.

I Danmark gav eieren av Mærsk, Arnold Mærsk McKinney Møller i 2004 landet en ny opera – for egen regning. Hvis du skulle bli kontaktet av Kjell Inge Røkke eller Stein Erik Hagen med beskjed om at bare du fikk velge deg en kulturrelatert gave til hele det norske folk – både fødte og ufødte – hva ville du svart da?

– Operahuset i København er helt gyselig, så det er et eksempel på hvor dårlig det kan gå når private slenger penger på bordet og det offentlige ikke greier å si nei. Men kanskje norske mesener kunne ha betalt ordentlig opplæring i kunst og kultur i skoleverket. Hvis vi hadde hatt noe slikt i min tid, ville jeg ha skjønt noe i dag. Det gjør jeg knapt.
Savner du partiledere eller toppolitikere som skriver andre bøker enn egne memoarer?

– Vi har jo hatt noen. Haakon Lies gode bøker om Martin Tranmæl og Andrew Furuseth, for eksempel. Politikere bør skrive både selvbiografier og annet hvis de har noe å melde.

Hva synes du om at når FrP ikke får gjennomslag for å kutte kulturstøtte, velger de subsidiært å støtte kulturuttrykk med bred folkelig appell – som uansett burde klare å overleve uten subsidier?

– Kynisk er jo ikke det dummeste et parti kan være. Det er ikke tilfeldig at de har suksess.

Hvilken bok kunne du selv tenke deg å ha skrevet?

– Jeg imponeres stadig over forfattere, men for å nevne en jeg nylig måtte lese igjen pga eget bokprosjekt: Finn Gustavsens “Kortene på bordet” må være tidenes beste politiske selvbiografi i Norge. Den kan når som helst leses igjen.

Frank Rossavik har gitt ut flere bøker, blant annet en biografi om Einar Førde (les min anmeldelse på Bokavisen her), og er nå igang med en bok om SVs historie. Han har en allsidig pressebakgrunn, og er nå samfunnsredaktør i Morgenbladet.

Comments are closed.