Diverse

Om bøker, markedskultur og sånt; Are Slettan

I Liberalerens sommerserie om litteratur og kultur intervjuer vi idag Nettavisen-kommentator og blogger Are Slettan. Han er ingen motstander av offentlig kulturstøtte, og innrømmer at han er helt ute når det gjelder Knausgård.

Hvis du bare skulle ha/beholde én bok resten av ditt liv, hvilken ville du velge?

– Jeg skjønner meg ikke på folk som velger en roman. Jeg har aldri lest en roman mer enn to ganger, og jeg akter å leve så lenge at en bok ville bli lest hundrevis av ganger. Jeg tøyer kanskje begrepet «én bok», men jeg ville valgt et leksikon med flest mulig bind. Encyclopedia Britannica har vel 40 i siste utgave, så jeg går for den.

Are Slettan[1]

Hvorfor er akkurat denne boken så viktig?

– Akkurat den boken er ikke så viktig for meg, men generelt mener jeg leksikon har bidratt til folkeopplysning og et bedre samfunn, selv om de ikke er like relevante i nettalderen.

Når leste du boken første gang?

– Jeg har strengt tatt aldri gjort annet enn å bla i akkurat Encyclopedia Britannica, så her må jeg vri meg unna og velge en annen bok som jeg vil trekke frem. Da velger jeg Grapes of Wrath, eller Vredens duer, av John Steinbeck. Mange vil nok si at det er en propagandabok for sosialisme, men det er også en gripende fortelling om fattigdom og elendighet. Velfødde nordmenn, ikke minst folk på høyresiden, har godt av å lese en slik bok. Jeg leste den enten på ungdomsskolen eller videregående.

I Dagbladet Magasinets spalte ”Bokettersynet” kan intervuobjektet fortelle om boken man helst vil brenne. Er det heldig eller uheldig at en Dagbladet med sin profil som kulturavis bruker et begrep om kultur som vi forbinder med totalitære ideologier?

– Vil man være vrang, kan man sikkert si at dette viser at den liberale venstresiden ikke er så liberal likevel. Men jeg velger nok å tolke det i overført betydning, altså at spørsmålet dreier seg om en bok man misliker intenst. Og det må jo være lov å mislike bøker.

Bør boktittelen ”Min kamp” reserveres for hysterikere med manglende ideologisk gangsyn?

– Jeg er helt utenfor når det gjelder Knausgård. Har ikke lest noen av bøkene og har ingen planer om det. Jeg vet rett og slett ikke hvorfor tittelen ble valgt, men jeg går jo ut fra at det var en bevisst provokasjon. Jeg håper da inderlig at forfatter og forlag var klar over det. Forøvrig mener jeg forbudet mot å utgi Hitlers bok burde oppheves. Sprengkraften er borte. Den er uansett tilgjengelig på nettet uten at noen bryr seg.

I Danmark gav eieren av Mærsk, Arnold Mærsk McKinney Møller i 2004 landet en ny opera – for egen regning. Hvis du skulle bli kontaktet av Kjell Inge Røkke eller Stein Erik Hagen med beskjed om at bare du fikk velge deg en kulturrelatert gave til hele det norske folk – både fødte og ufødte – hva ville du svart da?

– Nå har jo Oslo allerede en opera, som jeg synes er flott. Men jeg ville nok valgt et annet praktbygg, noe virkelig stort, av den typen man måper over i hundrevis av år etterpå. Lokaliseringsdebatten tør jeg ikke ta i.

Savner du partiledere eller toppolitikere som skriver andre bøker enn egne memoarer?

– Her har jeg kjent godt etter, og for å være helt ærlig: nei. Jeg synes det er viktigere at politikere setter seg inn i det de driver med. Gode bøker finnes det nok av.

Hva synes du om at når FrP ikke får gjennomslag for å kutte kulturstøtte, velger de subsidiært å støtte kulturuttrykk med bred folkelig appell – som uansett burde klare å overleve uten subsidier?

– Jeg er ingen absolutt motstander av offentlig kulturstøtte, men jeg synes denne bør begrenses til uttrykksformer som man ønsker å bevare av spesielle grunner. Man kan godt si at det har en samfunnsverdi at det opprettholdes et levende miljø rundt stev eller hardingfele i Norge. Når det er sagt, tror jeg også denne typen kultur godt kunne fått mer av sin finansiering fra private kilder hvis man tenkte nytt. Uansett ser jeg overhodet ikke poenget med statsstøttede popfestivaler eller lignende.

Hvilken bok kunne du selv tenke deg å ha skrevet?

– Jeg har så langt ikke følt noen uimotståelig trang til å skrive bok. Det kommer ut så mange bøker at det vel snart finnes flere bøker enn lesere. Jeg gjør min jobb som leser.

Are Slettan er tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han er iferd med å flytte tilbake til Norge. Bloggen hans leser du her.

0 0 vurdering
Vurdering
1 Comment
Inline Feedbacks
View all comments
trackback
10 years ago

[…] Jan Arild Snoen Frank Rossavik Erlend Efskind Lene Johansen Magnus Marsdal Torbjørn Røe Isaksen Are Slettan Jørn K. Baltzersen Fredrik Mellem Svein Tore Marthinsen Peter N. Myhre Vox Populi Ole Jørgen […]