Magasin

Om bøker, markedskultur og sånt; Hans Olav Lahlum

I Liberalerens serie om kultur og litteratur intervjuer vi idag historiker og forfatter Hans Olav Lahlum. Han er aktuell med krimromanen Menneskefluene. Lahlum kunne godt tenke seg et døgnåpent bibliotek i området rundt Oslo S.

Hvis du bare skulle ha/beholde én bok resten av ditt liv, hvilken ville du velge?

– Det var da et forferdelig ubehagelig spørsmål, om en marerittaktig og forhåpentligvis svært hypotetisk situasjon. Det siste året er Facebook den boken har jeg brukt mest tid på å lese, men den kan vel ikke brukes her? Gitt disse forutsetningene får jeg velge The Complete Book Of US Presidents av den amerikanske historikeren William DeGregorio. Jeg har ikke fått lest siste oppdaterte versjon ennå, og med godt over 800 sider med veldig liten skrift på engelsk er det nok en del viktige ting også fra tidligere versjoner som ikke sitter helt ennå…

Hvorfor er akkurat denne boken så viktig?

– For meg selv fordi den inspirerte meg til å skrive en egen bok om alle de amerikanske presidentene, noe som var en svært utviklende og interessant opplevelse. Mer generelt fordi det er den så langt beste og mest komplette samlede fremstillingen om USAs presidenter. Som uansett om man liker det eller ikke altså er verdens mektigste personer, og dermed et svært interessant studieobjekt.

Når leste du boken første gang?

– Jeg har lest den 4-5 ganger i ulike versjoner spredt ut over snart 15 år, første gang var vel rundt 1996-97.

I Dagbladet Magasinets spalte ”Bokettersynet” kan intervuobjektet fortelle om boken man helst vil brenne. Er det heldig eller uheldig at en Dagbladet med sin profil som kulturavis bruker et begrep om kultur som vi forbinder med totalitære ideologier?

– Jeg ville nok valgt et annet begrep selv. Men i et land hvor det er greit å si at man ønsker å se kulturministeren brenne i Helvete bør det i ytringsfrihetens navn være lov å navngi bøker man ønsker å brenne på bål… Det er for øvrig sikkert noen slike dilemmaer med språkbruk man lett støter på når man skal være kulturavis i tabloidformat.

Bør boktittelen ”Min kamp” reserveres for hysterikere med manglende ideologisk gangsyn?

– Jeg ville definitivt ikke valgt en så belastet tittel for en av mine bøker, men er prinsipielt mot å reservere enkelte boktitler for enkelte personer – hysterikere eller ikke.

I Danmark gav eieren av Mærsk, Arnold Mærsk McKinney Møller i 2004 landet en ny opera – for egen regning. Hvis du skulle bli kontaktet av Kjell Inge Røkke eller Stein Erik Hagen med beskjed om at bare du fikk velge deg en
kulturrelatert gave til hele det norske folk – både fødte og ufødte – hva ville du svart da?

– Nå har vi jo som kjent allerede fått et flott nytt Operahus… Så jeg for min del ville nok nå prioritere et stort døgnåpent bibliotek med lesesal – på Oslo S eller i området der et sted.

Savner du partiledere eller toppolitikere som skriver andre bøker enn egne memoarer?

– Jeg er litt ambivalent på det der. Det er jo opptil flere som har forsøkt i de senere år, med høflig sagt noe variable resultater. Så i første omgang nøyer jeg meg med å uttrykke et ønske om at flere toppolitikere skriver sine memoarer.

Hva synes du om at når FrP ikke får gjennomslag for å kutte kulturstøtte, velger de subsidiært å støtte kulturuttrykk med bred folkelig appell – som uansett burde klare å overleve uten subsidier?

– Jeg velger i det tilfellet å se positivt på at FrP tross alt da støtter noen form for kultur.

Hvilken bok kunne du selv tenke deg å ha skrevet?

– Jeg har vært så heldig alt jeg allerede har fått skrevet ut opptil flere av dem. Men ja takk det kunne være veldig spennende både med en ny krimroman og med noen flere historiske biografier de kommende årene…

Comments are closed.