Ukategorisert

Demokrati – i Sverige?

Det ble stilt spørsmålstegn ved det svenske demokratiet før valget. Det er det ingen grunn til, lenger. Det arrangeres «sørgetog» i de største byene, brukes ufine metoder i SVT-intervjuer, og partiets databaser hackes. Personvernet til tusenvis av svensker krenkes.

Før valget ble Sverigedemokratene rammet av det samme som norske og danske FrP har opplevet i årevis: Venstreekstremistisk pøbel ødela valgmøter, truet og overfalt partiets kandidater og tillitsvalgte. Mediene boikottet partiet. De etablerte partiene ville ikke debattere med SD. Å stille spørsmål ved integreringspolitikken er mindre politisk korrekt i Sverige enn i de fleste andre land. Til tross for at Sverige åpenbart har utfordringer på dette området. Slik sett sviktet aktørene i det svenske demokratiet – før valget.

Efter valget er det blitt ennå verre.

Det begynte valgnatten. Vänsterpartiets leder Lars Ohly ville ikke sitte i samme sminkerom hos SVT som Jimmie Åkesson, før TV-intervjuene. Lars Ohly, som først i 2004 sluttet å kalle seg kommunist, og som tidligere roste de kommunistiske diktaturene i Østblokken. Skal han belære andre om de rette verdier?

Miljøpartiet er statsminister Fredrik Reinfeldts håp om å skaffe stabile rammebetingelser for fortsatt borgerlig regjering, efter at Sverigedemokratene havnet på vippen i riksdagen. Men Miljøpartiet mener at alle de tre rødgrønne partiene må møte til forhandlinger med regjeringen – for å isolere Sverigedemokratene. Miljøpartiet vil nemlig ikke ta ansvaret alene. Man skulle tro det var krig eller alvorlige krisetilstander i Sverige. Hvis alle de syv «gamle» riksdagspartiene (hvorav Miljøpartiet er det nyeste), slår seg sammen om å isolere Sverigedemokratene, vil sistnevnte for alvor kunne dyrke offerrollen. Den politiske eliten i Sverige tåler åpenbart ikke åpen politisk debatt om integrering.

Statsminister Fredrik Reinfeldt går langt i å idiotforklare SDs velgere. De føler seg utenfor. De stoler ikke på de øvrige partiene, og heller ikke på media. Men er deet noen grunn til at de skulle gjøre det? Når integreringsutfordringene ikke debatteres, og når det ikke går an å vise at man respektere velgernes frie valg?

Man kan ikke kreve at noen skal samarbeid med SD. Dette må politiske avstander og forskjeller i samfunnsanalyse og løsningsforslag avgjøre. Det er dette som er de normale politiske arbeidsmåtene. Ta f.eks Miljøpartiets krav om at Reinfeldt må møte hele det rødgrønne alternativet til diskusjon om hvordan man skal isolere SD. Reinfeldt vil finne en utvei slik at regjeringen hans skal kunne fortsette, uten at det blir helt uforutsigbart i riksdagen. Men er det naturlig at han skal be Vänsterpartiet om støtte? Partiet er det som i forrige riksdag lå lengst unna den sittende regjeringen, politisk.

Igår møtte SDs partileder Jimmie Åkesson den legendariske SVT-reporteren K-G Bergström i en valgspesialsending av programmet Agenda. Jeg så den sendingen. Åkesson, hvis politikk jeg er grunnleggende uenig i, gjorde et helt greit inntrykk. Han hadde ikke større problemer enn andre partiledere i å svare for seg. Jeg synes personlig at Bergström, som både hadde utenriksminister Carl Bildt, Folkpartiets partisekretær og flere andre politikere i studio, var både tam og lite engasjerende i sine «inkvisitoriske» spørsmål efter det historiske valget i Sverige. Åkesson klarte seg bra. Bergström var tydelig ute efter å provosere. Til svenske aviser sier han at han har sett flere intervjuer med Åkesson, og de journalistene som har intervjuet ham har ikke klart seg bra.

Men Bergström hadde funnet resepten. Kun tre av 20 folkevalgte for SD er kvinner i den nye riksdagen. En kvinneandel som hvis dette skulle vært fasiten for hele riksdagen ville plassert Sverige bak parlamentene i flere muslimske land hva angår kvinneandel.

På dette punktet klarte ikke Åkesson å svare så bra. Men jeg har sett det før. Også norske FrP har i årevis blitt uthengt og latterliggjort for det samme. Men dét journalistene (og politiske motstandere) setter seg til doms over, er myndige kvinners frie valg. Ingen kan tvinge kvinner til å gå inn i SD hvis de ikke sympatiserer. Og i motsetning til sosialistiske partier bruker sannsynligvis SD ikke kunstige virkemidler som kvotering til å oppjustere kvinneandelen. Åkesson kunne også påpekt et og annet om kvinners rettigheter i en del land der islam er dominerende religion. Men det ville vel bli utlagt som hets av islam.

Ifølge svenske medier idag var Åkesson ikke spesielt fornøyd med intervjuet. Men K-G Bergströms sammenligning var et slag under beltestedet. Åkesson og SD vil med inntredenen i riksdagen få tilgang til riksmedia på en helt annen måte enn før valget. Blant annet sendes debatter i riksdagen direkte i svensk TV. Men SD må regne med å svare for sine standpunkter. I motsetning til tidligere. De må nå kunne stille i reelle politiske debatter. Og er de ikke forberedt vil de bli avkledt. Mange håper på dette. Men motstanderne risikerer også å få resultatene av integreringspolitikken avdekket. Det behøver slett ikke bli noe pent syn.

NB! Korrigert. Jeg skrev først SVT her, men det skal altså være TV4. Åkesson deltok også i programmet Kvällsöppet i TV4. Og TV4-ansatte går ikke av veien for private demonstrasjoner mens de er på jobb. Før TV-intervjuet ble Åkesson ble sminket av en kvinne. For anledningen hadde hun iført seg slør. Som en politisk markering. Hvis dette er greit for TV4-ledelsen bør personer med et liberalt grunnsyn få anledning til å demonstrere mot f.eks kommunister i Vänsterpartiet.

En 17 år gammel pike tok via Facebook initiativ til demonstrasjon mot SDs inntok i riksdagen. Hun klarte å fylle Sergels torg i Stockholm på kort tid. Imponerende gjort. Men hva med å vise dette engasjementet før valget? Hva med å debattere integreringen – istedenfor å arrangere sørgetog for resultatene av frie menneskers frie valg? Svenskene klarer tydeligvis ikke å ta inn over seg at 330 000 svensker mener integreringen er mislykket. Det er tross alt flere velgere enn det var som stemte på henholdsvis SVs og KrFs søsterpartier.

Det ar bra at svenskene engasjerer seg mot rasisme. Men det er ikke rasisme å stille spørsmålstegn ved resultatene av integreringspolitikken. At SD har sitt opphav i organisasjoner som Bevara Sverige Svenskt betyr ikke at de ikke stiller viktige spørsmål. Andre partier kunne stilt de samme spørsmålene. Andre partier kunne overflødiggjort Sverigedemokratene. Men det var tydeligvis farlig å ikke vise seg politisk korrekt nok for den politiske eliten i Sverige.

I Sverige ble det kjempet en heroisk kamp mot FRA-loven (som er mer ytterliggående enn EUs datalagringsdirektiv). Men i kampen mot Sverigedemokratene er heller ikke personvernet viktig. Sverigedemokratenes datasystemer er blitt hacket og hjemmesidene sabotert, og 5700 svensker som har ønsket informasjon om eller vært interessert i SD har fått sine navn lagt ut på internett. Jeg mener at folk må kunne svare for sine politiske valg, men så lenge det er en privatsak hva man stemmer og ellers foretar seg i sine private liv må slike innbrudd som hackingen av SD fordømmes.

Sverigedemokratenes inntog i riksdagen har åpenbart tatt (den innvandringspolitiske) dyden på Sverige. Det er sannsynligvis mye grums som skjuler seg i SDs rekker. Men hvordan resten av Sverige reagerer er heller ikke noe pent syn.

Det svenske demokratiet har åpenbare mangler. Jimmie Åkesson har demonstrert dette for resten av verden. Resten av Sverige kommer ikke til å takke ham. Men det vil kanskje på lang sikt føre til endringer – både i den politiske kulturen og i integreringspolitikken.

Uten at man av den grunn velger SDs løsninger. Det er det nemlig ingen grunn til at man skal gjøre. Det vil det politiske Sverige opppdage, men det vil tydeligvis ta litt tid.

Stakkars Sverige. Så avslørt.

Se også Grenser for politikk

Se også Magnhilds antiblogg

Se også Muslimprosjektet

Se også Kjetil Løset i TV2

Se også Document.no om SDs skolevalgsresultater

Fra arkivet

Arrangementer

  • Mont Pelerin Society - Oslo 2022
    • 04/10/2022 - 08/10/2022
    • Oslo
  • LibertyCon 2022
    • 14/10/2022 - 15/10/2022
    • Miami