Ukategorisert

DLD-innspurt: Where have you gone, Torbjørn Isaksen?

En NTB-artikkel som ble spredt igår forteller at Høyre skal forhandle med Ap om endringer i forslaget til innlemmelse av EUs datalagringsdirektiv i norsk lov. Isåfall er den sterke motstanden i Høyre fra landsmøtet ifjor vår og høringen i høst, forduftet. Flere oppfordres til å blogge – og utfordre Høyre i denne skjebnestunden.

I disse dager er det tre år siden Vox Populi startet sin underskriftskampanje på nett mot EUs datalagringsdirektiv – og Liberaleren startet sin epostkampanje. En Facebook-gruppe oppnådde også stor suksess. For et drøyt år siden ble den bredeste politiske koalisjon i Norge noensinne i fredstid formelt etablert, i organisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet.

På Høyres landsmøte i mai ifjor samlet et resolusjonforslag som ville si nei til DLD nær 40% av delegatene, tross en sterk henstilling fra partileder Erna Solberg om ikke å stemme for den klare nei-formuleringen. Den vedtatte resolusjonen er ikke langt unna et nei.

I løpet av høsten hadde Høyre en intern høring, og stemningen var uomtvistelig; det blåste en kraftig nei-vind i partiets fylkes- og lokallag. Likevel forsøkte partiets sekretariat å legge opp til en oppsummerende uttalelse som var langt mindre forpliktende. Sentralstyret satte imidlertid skapet på plass.

Tre år efter at debatten om datalagringsdirektivet endelig “tok av” i Norge, har alle partier både i og utenfor Stortinget tatt standpunkt – utenom Høyre. Arbeiderpartiet er for, alle de andre partiene er mot. Og Høyre er delt.

Ti edsvorne Høyre-folk
Ti Høyre-representanter må til for å stemme ned regjeringens forslag om ja til datalagringsdirektivet. I NTB-artikkelen, gjengitt i Dagbladet, fremholdes det som usannsynlig at så mange vil stemme imot, dersom Høyre oppnår en forhandlingsløsning med Ap. Det påpekes at kun tre av partiets stortingsrepresentanter er klare motstandere; Torbjørn Røe Isaksen (Telemark, tidligere Unge Høyre,leder, og redaktør for Minerva), Nikolai Astrup (også bakgrunn fra Minerva) og Michael Tetzschner (begge representanter på Stortinget for Oslo).

Et av Høyre-fylkeslagene med klart nei-standpunkt er Østfold. Men nettopp Høyres representant fra dette fylket, Ingjerd Schou er saksordfører for saken i Stortinget. Det er hun som i Stortingets samferdselskomité skal lose arbeidet med lovforslaget gjennom, og lede forhandlinger med Ap.

Andre fylker der jeg har oppfattet at motstanden er sterk, er Sør-Trøndelag og Finnmark.

Kan Solberg og Sanner ignorere motstanden?
På Høyres landsmøte og i Høyres egen høring var motstanden mot direktivet sterk. Likevel så vi at sekretariatet i Høyre ville bagatellisere dette – for å gi Høyre-ledelsen vide fullmakter til å forhandle med Ap. Sentralstyret i Høyre satte som nevnt dette på plass. Likevel vil Høyre nå trolig gå inn for å forhandle.

Er det grunn til å bli overrasket om de mange landsmøtedelegatene og tillitsvalgte i partiets fylkes- og lokallag som har gitt DLD-motstanden et ansikt i Høyre sitter musestille? Både ja og nei. Nei, fordi det i Høyre er tradisjon for at stortingsgruppen har det siste ordet når partiets politikk skal utformes i praksis. Ja, fordi nettopp spørsmålet om datalagringsdirektivet har vekket usedvanlig sterkt engasjement i Høyre. Og nettopp på grunn av engasjementet i denne saken vil jeg bli overrasket hvis Solberg og Sanner kan overse den store motstanden mot datalagringsdirektivet.

Det som er viktig er at motstanderen i Høyre ikke sitter stille og venter på forhandlingene i Stortinget. Gjennom blogger, leserinnlegg, epostmeldinger og telefoner til de respektive stortingsrepresentantene vil Høyres folkevalgte bli minnet om det sterke engasjementet partiets gressrøtter har i denne saken.

Hva kan påvirke Høyres standpunkt?
Liberaleren har skrevet mange artikler om hvorfor Stortinget ikke bør si ja til å innlemme datalagringsdirektivet i norsk lov. Argumentene kan deles i to; prinsipielle og pragmatiske.

For å ta de prinsipielle først:

Dert handler om rettsstatsprinsippene, pressefrihet, rettssikkerhet, og privatlivets fred/personvern. Alt dette burde være kjente begreper i Høyre. Men de pragmatiske argumentee kan tilsidesette de prinsipielle. Så la oss se på dem.

De pragmatiske handler om EØS-avtalen. Kan Norges mest EU-vennlige parti gå i spissen for at reservasjonsretten i EØS-avtalen skal brukes for første gang? Det finnes dem som er så redde for å sette EØS-avtalen på spill ved å bruke (den legitime) reservasjonsretten, at de derfor ofrer alt nevnt under prinsipielle argumenter over. Til dem har jeg ett spørsmål: Skal man godta alt som kommer av politikk fra EU – bare fordi det kommer fra EU – eller skal vi se på politikkens innhold før vi sier ja eller nei?

Det pragmatiske handler også om lov og orden. At kriminalitetsbekjempelse er viktigere enn personvern. De som klamrer seg til dette bør ta inn over seg at de landene som har innført DLD ikke kan vise til at dette har øket oppklaringsprosenten. At det finnes mange muligheter til å omgå kjernen i direktivet (lagring av trafikkdata). Det er ikke uvesentlig hvilke midler man bruker for å bekjempe kriminaliteten. Dette er jo den store forskjellen på demokrati og diktatur. Hvis vi alle blir betraktet som kriminelle, da er jo noe av hensikten borte? Tilhengerne av DLD mener at registrering ikke er det samme som overvåkning (eller kriminalisering). Men rettssikkerheten – som er et av de prinsipielle argumentene mot DLD – er jo noe av det som blir skadelidende for alle lovlydige. Du risikerer å bli direkte mistenkeliggjort hvis dine trafikkdata viser at du var i nærheten når en kriminell handling ble planlagt eller utført.

Kort oppsummert: DLD er et prinsipielt sett et betenkelig virkemiddel i et demokrati og en rettsstat. I tillegg til at det ikke har noen synlig effekt. Du kan lese mer om disse argumentene i denne artikkelen.

For dem som mener at man må si ja bare fordi det kommer fra EU er det verdt å merke seg at EU gang på gang har utsatt sin evaluering av direktivet – nå på ubestemt tid. Tysklands grunnlovsdomstol har slått fast at innføringen av DLD i Tyskland er skjedd i strid med grunnloven i landet. I Romania har høyesterett slått fast at DLD er i strid med landets grunnlov, og har i sin begrunnelse vist til intet mindre enn landets totalitære fortid (altså før Muren falt i 1989).

Høyres eget programer hva Høyres stortingsrepresentanter bør søke tilflukt i, når presset fra Erna Solberg, Jan Tore Sanner, justisminister Knut Storberget og Aps parlamentariske leder Helga Pedersen blir tungt å stå imot.

La meg sitere:

“9.4 For å sikre personvern og ytringsfrihet vil Høyre:

•utrede grunnlovsfesting av personvernet.
•sikre loggføring av hvem som sjekker personopplysninger i de store offentlige velferds-, justis- og pasientregistrene, samt gi den enkelte rett til å få vite hvem som vet.
•fjerne muligheten for å offentliggjøre de samlede søkbare skattelistene.
•etablere personvernombud ved alle de store offentlige institusjonene.
•styrke Datatilsynet.
•redusere overvåkingen i samferdselssektoren.
•hindre at offentlige postjournaler og lignende gjøres søkbare gjennom de store søkemotorene.
•legge til grunn en restriktiv praksis for bruk av overskuddsinformasjon.
•stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet.
•oppheve blasfemiparagrafen.
•oppheve rasismeparagrafen når en ny universell antidiskrimineringslov er på plass.”

Hva er poenget med å vurdere å grunnlovsfeste personvernet, hvis DLD er innført? Hva er vitsen med å styrke Datatilsynet når tilsynets advarsler i forbindelse med DLD er oversett?

Kan man ta Høyre på alvor i personvernspørsmål hvis man innfører DLD til tross for følgende programformulering:

“•stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet.”

Vox Populi har skrevet at han inntil det motsatte er bevist, må tro at Høyre vil stille seg på den liberale rettsstatens side. Det er det eneste vi har å håpe på, i denne saken. Det er nå toget går. Men vi kan ikke stå på perrongen og se på at Ingjerd Schou, Erna Solberg og Jan Tore Sanner hekter Høyre-vognen på Ap-toget til et sted ikke engang Romania vil dra.

Les Liberalerens oppsummering av Høyre-landsmøtet her. Vox Populi skrev sin oppsummering under tittelen “Nederlaget som måtte unngås“. Høyres vedtak efter at høringsrunden var avsluttet kan du lese her. Liberaleren oppsummerte høringen – og Høyres tapte mulighet – i artikkelen “DLD: Høyre berger Ap

Where have you gone, Torbjørn Isaksen?
For å vri på en linje i Simon & Garfunkels sang “Ms. Robinson”. Where have you gone, Torbjørn Isaksen? Og hvor er alle de andre DLD-mostanderne i Høyre? Det er nå dere må gi lyd fra dere! Alle, men spesielt dere fra fylkeslag som svarte nei i høringsrunden bør kontakte deres stortingsrepresentant(er) og minne om vedtaket.

“Where have gone, Joe DiMaggio?
Our nation turns it lonely eyes to you”

Det er dere som kan berge oss unna EUs og Aps overvåkningsmareritt.

Andre bloggere om samme tema:

Vox Populi om Høyre som rettsstatens vokter

StoppDLD-leder Anders Brenna om naive forhandlere i Høyre

Valgperioden 2007 – 2011 oppfordrer Finnmark Høyres stortingsrepresentant til å stemme mot DLD-innføring

Borud 2.1 forteller Høyre at man ikke forhandler om grunnprinsipper

Finnmark Høyres Bjørn Magne Solvik i Dagsavisens Nye meninger om at H-motstanderne ikke har resignert

Thor Bjarne Bore skriver at FrP står fast der Høyre svikter

Dag Kjetil Øyna, Høyre-medlem, har skrevet brev til sin egen stortingsgruppe

Jon Wessel-Aas på sin blogg Uhuro om DLD-tilhengernes bagatellisering av DLDs konsekvenser

Carl Christian Grøndahls grundige bloggpost om 10 grunner for å si nei til datalagringsdirektivet anbefales på det varmeste.

0 0 vurdering
Vurdering
2 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
trackback
9 years ago

[…] Kjetils brev til Høyres stortingsgruppe; Per Aage Pleym Christensens artikkel i Liberaleren; StoppDLD-lederens kommentar i anledning forhandlingene; Borud 2.1 sin oppfordring […]

trackback
9 years ago

[…] Les også DLD-innspurt: Where have you gone, Torbjørn Isaksen? […]