Ukategorisert

Jeg – en nettmobber, Nadheim?

Erik Nadheim mener at jeg mobbet ham i Liberalerens artikkel “Apenes’ efterfølger klar – hvitvaskes på nett” 27.mars ifjor. Det er synd at det viktige arbeidet mot mobbing på internett skal bli skjemmet av Erik Nadheims kronikk i dagens Aftenposten.

Som Liberaleren nevnte i natt har Aftenposten idag publisert kronikken “De voksne nettmobberne“, av Erik Nadheim. Han var søker til stillingen som direktør for Datatilsynet, altså å efterfølge Georg Apenes. Nadheim er ingen hvemsomhelst. Han har vært statssekretær for to av Aps justisministre; Kari Gjesteby og Grete Faremo. Han er direktør for Det Kriminalitetsforebyggende råd.

Svært viktig hvem som ble direktør for Datatilsynet
De tre siste årene har kampen mot EUS datalagringsdirektiv (DLD) vært den viktigste enkeltsaken Liberaleren har engasjert seg i. I november 2009 var jeg med på å stifte Stopp Datalagringsdirektivet, den kanskje bredeste politiske organisasjon i Norge i fredstid. Datatilsynet og Georg Apenes har vært en viktig alliert og inspirator i kampen mot DLD. Det burde ikke overraske noen at Liberaleren var interessert i hvem som skulle overta for Georg Apenes midt i innspurten av kampen mot DLD. Det var grunn til å være bekymret. Det var store sko å skulle fylle, efter Helge Seip og Georg Apenes.

Storbergets mann?
Både da og nå var Ap eneste parti som vil innføre datalagringsdirektivet. Justisminister Knut Storberget har tidligere håndplukket folk til stillinger. Han fikk forlenget åremålet til politidirektør Ingelin Killengreen, og hentet inn Janne Kristiansen til sjefsjobben i PST. Skulle motstandere av DLD/tilhengere av et sterkt Datatilsyn tro at Erik Nadheims navn kom opp på søkerlisten til stillingen som direktør for Datatilsynet helt av seg selv? Ja, kanskje.

Problemet til Nadheim da han søkte – og det er en helt ærlig sak å søke en fremskutt jobb – var at Ap har en historie når det gjelder partiutnevnelser. Likeledes en historie for å utvise stor grad av maktarroganse. I tillegg hadde man rett før utnevnelsen av Apenes’ efterfølger utnevnt to nye fylkesmenn, Lae og Sponheim fra henholdsvis Høyre og Venstre. Det kunne oppfattes dithen at løpet var lagt for en “uangripelig” utnevnelse av Nadheim. Har man tjenstegjort for Ap har man ikke lov til å være så naiv at man tror slike saker er rettfrem og uproblematiske.

Nadheim skriver i dagens kronikk at han søkte stillingen uten å være oppfordret til det. Javel. Jeg vet ikke om jeg ville trodd det om han hadde sagt det for et år siden. Nå er det bare å ta det til efterretning.

“Storebror har fått et ufortjent dårlig rykte”
Overskriften er ikke min, men tittelen på et innlegg Erik Nadheim skrev. Innlegget var lagt ut på sidene til Kriminalitetsforebyggende råd, men forsvant derfra. Dette omtalte Vampus (og Liberaleren lenket til henne i vår opprinnelige omtale av Nadheims søknad). Innlegget forsvant likevel ikke helt fra nett, slik man kunne frykte. Nettet er stort, men å få noe til å forsvinne helt, er vanskelig. (På Wikipedia omtales dette slik i notene til artikkelen om Nadheim: “Dokumentets plassering på krads nettsider – per 6. april 2010 gis meldingen This site has been closed. Please contact the system administrator if you need access.”).

Nadheims innlegg ble publisert i FOKUS 2/2007 (gitt ut av Kriminalitetsforebyggende råd) er å finne her, så kan du selv bedømme om Nadheims holdninger til personvern ville gjort ham egnet til stillingen som direktør for Datatilsynet. Innlegget kan også åpnes som PDF-fil via notene til Wikipedia-artikkelen om Nadheim.

Tre forhold talte altså mot at Erik Nadheim skulle få jobben efter Apenes; Hans Ap-bakgrunn, Aps historie for partiutnevnelser, og Nadheims eget syn på personvern. Jeg trenger ikke karakterisere dette, for han sier det best selv:

Jeg har dessverre alt for ofte følelsen at mange er blitt fristet til å bruke «personvern» som en populistisk trylleformular. Etter at det kastes inn i en debatt, faller alle andre argumenter maktesløse til jorden. Slik bør det ikke være. Etter mitt syn representerer personvernet en interesse, som må veies mot andre interesser. Det bør på ingen måte være gitt at personvernet skal vinne, i hvert fall ikke alltid. Ikke minst hensynet til det offentlige – til fellesskapet – bør etter mitt syn tillegges større vekt enn i dag.”

Anonyme debattanter på nett
kan være et problem. For det som før kunne høres ytret efter masseinntak av alkohol, eller på leses på veggene på offentlige toaletter, finnes idag på nettdebattene. Og det er de gamle mediene som har det største problemet med å finne rollen på nett. For både i deres debattfora på nett og når det åpnes for debatt i efterkant av artikler havner saklighetsnivået urovekkende raskt langt ned i kloakken. Og dessverre preges debattene av at de mest usaklige er anonyme.

Nadheim bommer imidlertid når han i sin kronikk navngir Vampus, meg og Liberaleren samt Nettavisens Are Slettan som nettmobbere. Den eneste av de nevntes bloggposter som det gjengis en formulering fra, er Slettans spissformulering der han sammenligner en ansettelse av Nadheim med en vigsling av Greven som biskop. De øvrige utsagnene som gjengis i kronikken er fra anonyme personer. Jeg kan godt diskutere mine formuleringer, men jeg står ikke til ansvar for hva anonyme nettdebattanter skriver. Forventer virkelig Nadheim dét?

Da VGs Anders Giæver for noen år siden egget til debatt om at Norges beste blogger, Vampus, var anonym, forsvarte jeg anonymiteten; det er standpunktene som er interessante, ikke hvem de fremføres av. Og dét mener jeg fortsatt. Men man må velge hvem man vil la seg fornærme av. Man kan ikke ta seg nær av uartikulerte brøl og snerring i nettets mange bakgater. Nadheim trenger ikke å gå inn i kroker og smug der selv det kraftigste flomlys ikke viser hvem rottene og slangene er. Dit får man bevege seg hvis man har glede av det, eller ikke er mørkredd. Det finnes anstendige debattarenaer for anstendige mennesker. Og ikke alt kan kalles debatt, selv om dét er den pretensiøse overskriften i mange medstrømsmedier. Det er lov å takke for seg, når ting utarter.

Demokratisering av den offentlige debatten
Det som er positivt med internett er hvordan den offentlige debatten er blitt bredere, og dermed mer demokratisert. Det er lett å delta i nettdebatter, og enkelt å opprette blogger. Det betyr ikke at man får lesere, men nye velartikulerte stemmer løftes opp. Man trenger ikke skilte med fine yrkestitler, velrennomerte navn eller lange utdannelsesløp for å bli hørt i den offentlige debatten. Og det er ikke lenger de tradisjonelle medienes debattredaksjoner som avgjør hvem det er verdt å lytte til – eller lese.

At ikke alle kan oppføre seg i den offentlige debatten, burde ikke overraske hverken Nadheim eller andre. Oppførsel og dannelse er ikke noe som kommer automatisk. Noen er i besittelse av det, uansett hvilke arenaer de opptrer på – mens andre kan lære seg korrekt oppførsel. Noen lærer det dessverre aldri.

Ville vi ikke debattere?
Idag har Erik Nadheim vært i nettmøte hos Aftenposten. I et svar til mitt spørsmål sier han at ” ingen ville diskutere personvernbegrepet med meg, og ingen ville diskutere avveiningen mot andre viktige hensyn.”

Jeg vet ikke hvor Nadheim har vært de siste tre årene, men Liberaleren har vært tilstede i debatten om personvern generelt og datalagringsdirektivet spesielt – hele tiden. Det samme har en rekke andre bloggere, journalister og kommentatorer i medstrømsmedia, bransjeorganisasjoner innenfor IKT, medier, politiet etc. Det er rett og slett ikke korrekt at personvernbegrepet i seg selv og avveiningen mot andre hensyn ikke har blitt debattert. Det er bare å se på Arne Johannessens refs av FrPs Bård Hoksrud forleden. Han mente at Politiforbundets leder mente at politiet ikke blir trodd, mens Hoksrud poengterer at FrP vekter personvernet tyngre. Spørsmålet er hvor Erik Nadheim har vært i debatten om personvernet og datalagringsdirektivet de siste tre årene.

Burde vi beklage noe?
Nadheim mener det, i nettmøtet jeg refererte til over. Fordi jeg (og andre identifiserbare) nettdebattanter har skapt inntrykk av at Nadheim var en del av en sammensvergelser for å få ham tilsatt som direktør for Datatilsynet.

Som nevnt lenger oppe i denne artikkelen er det en tolkning som flere enn meg kunne kommet på. Det er gitt ut bøker om Aps maktarroganse og partiutnevnelser. Luftigere teorier om sammensvergelser og usynlige sammenhenger kommer på kommentarplass i medstrømsmedia. At noen anonyme nettdebattanter velger å bruke skjellsord og ikke klarer å ytre sammenhengende resonnementer, er ikke mitt ansvar.

Nadheim spør i sitt nettmøtesvar til meg om jeg står ved påstanden om at han “hvitvaskes på nett”. Jeg erkjenner en tabloid overskrift. Den skal skape interesse for artikkelens problemstilling og innhold, og tiltrekke lesere (bl.a fra twitter).

I selve artikkelen skrev jeg:

I ingressen: “Hans mindre flatterende uttalelser om personvern fjernes nå fra nettet.”.

Ifølge Wikipedia ble artikkelen i FOKUS fjernet fra hjemmesiden til det kriminalitetsforebyggende råd. Nadheim må gjerne fortelle hvor han selv har bidratt til at artikkelen hans fra FOKUS er tilgjengelig på nett (ikke i PDF_fil).
I artikkelen gjengav jeg hva Vampus skrev: “Idag skriver Vampus at Nadheims innlegg allerede er fjernet fra internett. En hvitvasking av hans personvernimage før han får stillingen?”

I siste avsnitt av artikkelen: “Legg merke til at artikkelen om ham på Wikipedia også kan bli fjernet.”

Dette siste poenget ble det en del debatt av. Leserkommentarer fra Astrid og Hans A. Rosbach utdypet hva som må til for å fjerne hele eller deler av Wikipedia-artikler. Det hadde tidligere stått en advarsel på toppen av Wikipedia-artikkelen om Nadheim. Den forsvant. Enten fordi opplysninger i artikkelen ble kildebelagt, eller fordi informasjon uten kilde ble fjernet.

Efter min mening har vi ingenting å beklage. Vi tar gjerne imot innlegg av Nadheim og andre som vil debattere personvern – og datalagringsdirektivet.

Jeg har dog merket meg følgende karakteristikk av Nadheim om personvernet:

“Etter mitt syn representerer personvernet en interesse, som må veies mot andre interesser.”

Det overrasker meg ikke at det ser ut til å være en avgrunn mellom oss i synet på hva personvern er for noe.

Vampus – eller Heidi Nordby Lunde, som Nadheim koketterer med ikke å ha fått med seg at hun egentlig heter – har også blogget om hans Aftenpostenkronikk. Hennes kommentar finner du her.

0 0 vurdering
Vurdering
6 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
norskgoy
9 years ago

En person som søker makt sammenligner seg med en ung jente som skriver om pjatt.

Den er ganske så utrolig.

trackback
9 years ago

[…] This post was mentioned on Twitter by Jon Wessel-Aas, liberaleren and Bjørn Magne Solvik, geirmund. geirmund said: [AVIS] Jeg – en nettmobber, Nadheim?: av Per Aage Pleym Christensen | 11. februar 2011 kl. 16.05 | Ingen ko… http://bit.ly/igNn2Y #DLD […]

Stein Vercoe
Stein Vercoe
9 years ago

Ja nå skal Nadheim bruke DLD for å rette opp æren, slik Storberget skal ta “alle” pga overgrep mot seg selv fra myndighetsperson. Mine damer og herrer, dette er demagogisk, Ikke demokratisk adferd. Under ligger motiver som kan føre til et mer fascistisk samfunn, i den krenkedes prossess mot egenrettferdighet. Meget farlige tendenser fra Storberget og Nadheim.

Anders Brenna
9 years ago

Erik Nadheim var en av forsvarerne i AUF-skandalen. Erik Nadheim var tidligere personlig sektretær for Arbeiderpartiet i justisdepartementet. Hodejegeren som fikk oppdraget med å rekrutere den nye sjefen for Datatilsynet var tidligere personlig sekretær i Arbeidsdepartementet. Jeg velger å stoppe der. Erik Nadheim ble ikke ny sjef for Datatilsynet, og ble dermed uinteressant for offentligheten. Når han nå sutrer om mobbing med utgangspunkt i kritikken han fikk, så er det utrolig frekt. Nadheim hevdet og hevder fortsatt at han søkte på eget initiativ. Det er svært mye som indikerer at dette ikke er korrekt, men hvorvidt det er sant eller… Read more »

Konrad
9 years ago

“Offer for fakta”. Den satt.

trackback
9 years ago

[…] deg 1100 tegn (inkl. mellomrom) for å svare på en hel kronikk. Et mer utfyllende svar leser du her. Kategori(er): Kort sagt, Personvern, […]