Ukategorisert

“Radikalt ja” til EU er mest naturlig. Og liberalistisk nei

Idag lanseres boken “Radikalt Europa”, som ifølge Klassekampen er “et oppgjør med framstillingen av EU som et høyreprosjekt for økt markedsliberalisering, og frir til norsk venstreside.”.

Denne boken har vi ventet på, for å si det slik. Bortsett fra et kortvarig knefall for ledelsen i FrP har undertegnede alltid vært EU-motstander. Vel å merke på liberalistisk grunnlag. Selv om jeg jobbet for Europabevegelsen i 1994 var mine tre grunner for å si ja til norsk EU-medlemskap ikke spesielt liberalistiske: Stemmeretten (inn for å påvirke), fredsaspektet ved EU, og kamp mot grenseoverskridende forurensning. Alle tre argumentene står seg fortsatt – men de negative sidene ved EU som et sosialdemokratisk prosjekt oppveier ja-argumentene mine.

Under EU-kampen sa SVs tidligere nestleder Stein Ørnhøi at hadde han vært spansk sosialist ville han vært for EU. Uttalelsen illustrerer norsk venstresides velferdsegoisme. Som også gir seg uttrykk i fagbevegelsens motstand mot at utenlandske arbeidere skal få konkurrere på lønnsbetingelser.

Jeg skylder kanskje en forklaring på knefallet for FrP-ledelsen: I 1991 ble Bill Cash hentet inn som gjest da Fremskrittspartiets Utredningsinstitutt (FUI) presenterte debattopplegget for FrPs interne EU-debatt. Cash var EU-skeptiker, og representerte den samme motstanden mot EU som Margaret Thatcher stod for i perioden som statsminister på hele 1980-tallet. Hun ble også ærespresident i Brügge-gruppen av EU-skeptikere fra den politiske høyresiden.

På begynnelsen av 1990-tallet var Høyre låst til sentrum, og dermed hemmet i sin EU-argumentasjon. Dette gav FrP en mulighet til å “ta EU-saken”, slik daværende nestformann Pål Atle Skjervengen uttrykte det. FrP moderniserte partiapparatet, gjorde noe med kultur- og utdannelsespolitikken, gikk inn i Oslo-byrådet, og satset på storstilet intern skolering om EU-saken. partiet endte opp med å si ja til norsk EU-medlemskap på landsmøtet i 1992 (09.april!). Som tillitsvalgt i partiet følte jeg et ansvar for den utviklingen av partiet som ledelsen la opp til – og som jeg i sak var enig i. Jeg var skeptisk til mange sider ved EU, og kunne si meg enig da Fridtjof Frank Gundersen beskrev EU som “SPs drømmesamfunn” på årsmøtet i Akershus FrP i 1990. Men sammensetningen av nei-siden sa noe om at jeg som nei-mann var på feil lag: SP, SV, KrF, nei-siden i Ap, og folk lengst til venstre. Jeg irriterte meg også over de sjablonmessige beskrivelsene av EU fra nei-siden generelt og miljøbevegelsen spesielt.

Nå er det den politiske venstresiden som føler at de spiller på “feil lag”, ihvertfall ifølge Trygve G. Nordby, med bakgrunn fra SV, Røde Kors og Flyktninghjelpen. Idag er han generalsekretær i Europabevegelsen. Det blir ubehagelig når den finske valgvinneren “Sannfinnene” uttrykker sterk skepsis til EU; “- Ser du deg rundt i Europa, vil du finne at det er den ytterste høyresida som er mot EU. Vi som ønsker fellesskapsløsninger, også når de går på bekostning av nasjonale særinteresser, står på motsatt side, sier Nordby..” til Klassekampen.

I EU-kampen var det vel nasjonale særinteresser rundt landbruk, fisk og distriktspolitikk som preget nei-sidens argumentasjon. De få som uttrykte nyanserte synspunkter, som Paul Chaffey, Erik Solheim og andre i SV ble straks og kontant satt på plass.

Nordby uttaler videre til Klassekampen: “- Jeg synes det er rart at det å stå utenfor for å beskytte sine materielle interesser har blitt et venstresidestandpunkt. Når du fagorganiserer deg, stiller du deg bak kollektivet, selv om du kanskje kunne oppnådd høyere lønn for deg selv på egen hånd. Slik er det også med EU, sier han.”

Du kan lese hele artikkelen om boklanseringen i Klassekampen.

Europabevegelsen skriver også om lanseringen på sin hjemmeside.

Gunnar Stavrum har også kommentert lanseringen på sin blogg.

I artikkelen “Jeg – nærmest nei” publisert 28.november 2004 begrunnet jeg nærmere min holdning til norsk EU-medlemskap.

0 0 vurdering
Vurdering
15 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
IvarE
IvarE
9 years ago

Enige om mye, uenige om EU. Greit nok det. 😀 Men det virkelig forstemmende er nettopp, som du skriver, at EU på mange vis er “SPs drømmesamfunn”. Sp har faktisk to ganger prestert å forlede det norske folk totalt. (Mitt ene store punkt mot EU er nettopp at bondestanden får for stor makt, ikke for liten). Sp var markerte motstandere ikke fordi medlemskap ville vært negativt for bøndene (snarere tvert imot), men fordi *partiet* og bonde*organisasjonene* ville mistet / måttet avgitt makt til større sammenslutninger internasjonalt. Men nå kommer etterhvert den lett ironiske straffen: Partiet under sperregrensa mens organisasjonene har… Read more »

norskgoy
9 years ago

Blir så søtt når liberalere snakker varmt om “fritt marked” og anser det helt fint at polakker skal få polsk lønn når de bor og arbeider i Norge.

Snakk om å ønske ens samfunn en bor i dødt. Men man får jo pratet om onde kommunister og sosialister og deres egoisme.

IvarE
IvarE
9 years ago

@norskgoy:
Nei, det er ikke å ønske ens eget samfunn “dødt”. Tvert imot, så er det å ønske ens eget samfunn konkurransedyktig og levekraftig.
Å forsøke å isolere seg og sitt særegne lønns/pris-prisnivå kan derimot karakteriseres som “å ønske det samfunn en bor i dødt”.

Og PS: Det er så “søtt” hver gang du forsøker deg med hersketeknikker, og feiler.

norskgoy
9 years ago

Klart det er søtt. Hvorfor ikke ta samme forhold som man har i Bangladesh? Man blir jo meget konkurransedyktig da.

Sosialisten
9 years ago

Kva er det du har venta på? Dette er då på ingen måte noko nytt fenomen. Radikalt Europa var/er eit nettverk, leidd av Wenche Fossen, som var aktive iallfall i åra 2002-2005. Nettsida deira, radikalteuropa.no er i dag daud, så dei har nok på eit eller anna tidspunkt lagt inn årene. På denne tida var det jo eit par år der meiningsmålingane viste fleirtal for norsk EU-medlemskap. Likevel fekk ikkje Radikalt Europa noko større gjennomslag. I dag, når meiningsmålingane er stikk motsette, får dei det nok endå vanskelegare. Det er lite som tyder på at det er serleg mange som… Read more »

Pleym
9 years ago

Sosialisten, ja – jeg er klar over alt du skriver. Samtidig har Europabevegelsen igjen valgt å satse på venstresiden for å vinne terreng for EU-saken i Norge. Og det er greit nok. Samtidig er det mange på høyresiden som bør revurdere sin støtte til norsk EU-medlemskap.

Frode N. Fjeldstad
9 years ago

Hei, Pleym

Du begrunner svært lite ditt neistandpunkt i denne bloggposten. Hvordan er det liberalister ser for seg internasjonalt samarbeid? Kun mellomstatlig? Vi lever i en globalisert verden der mange av løsningene ikke kan løses av nasjonalstaten alene. Da må vi diskutere hvordan politikken følger etter.

Marielle
Marielle
9 years ago

EU i dag: frå fellesmarknad med valuta og rentekonkurranse, via stabilitetspakt (euroen) til dagens nye overføringsunion med allereie starta planar om felles finanspolitikk (fiskalunion) = planøkonomi! Alle gjennomført via EUs sanne udemokratiske ansikt, ikkje via Europa “parlamentet”, men via statssjefar, EU-kommisjon, IMF, europeiske sentralbanken. DÅ Angela MErkel presenterte dei nye planane i fordbundsrådet glimra Olli Rehn med sitt fraver. Det gjorde også kreditorane,og leiarane i private bankar. At somme sosialistar synst dette er bra, tviler eg ikkje på. Heldigvis har vi ikkje så mange “orntli” sosialistar her på berget. Vi har ein del relativistar og “liberalarar”, rett nok, men dei… Read more »

Marielle
Marielle
9 years ago

men la oss samle oss om dette: EU er demokrati-drenering, handels-drenering, overformynderi og tidsmaskina tilbake til ein slags adelens Europa. Europa er ikkje USA, sjølv om ein del av oss kan 1-2 frmmedspråk, er dette langt frå å ha ein felles offentlegheit. ( Vi er også nesten dobbelt så mange som USA.)

Anonym
Anonym
9 years ago

Det er jo det største problemet med EU, byråkratiet, distansen mellom folket og de som bestemmer (mangel på demokrati) og masse regler…

Kanskje vi trenger en form for revolusjon i Europa snart også? Hvordan bør denne isåfall arte seg?

Marielle
Marielle
9 years ago

la oss håpe revolusjonen blir fredeleg på ein demokratisk måte. Skal tru om det finst eit alternativ i Tyskland til neste val? Dei er vel nøkkelen.

Anonym
Anonym
9 years ago

Det finnes fredelige revolusjoner. Og det er jo det mest sannsynlige i Europa. En form for massivt politisk folkeopprør. Men noen ganger er det dog nødvendig å late litt blod, synes jeg.

Marielle
Marielle
9 years ago

ikkje utanom syklusen, meiner eg.

trackback
6 years ago

[…] Jeg har i forbindelse med høyresiden og EU-debatten også skrevet denne artikkelen, i Radikalt ja» til EU er mest :aturlig. Og liberalistisk nei […]