Ukategorisert

Redaktøren har vært på Oslo Freedom Forum

Per Aage Pleym Christensen har deltatt på konferansen Oslo Freedom Forum. Etter at konferansen var over, var det naturlig å snakke med sjefen.

Oslo Freedom Forum er en konferanse som startet opp for tre år siden, grunnlagt av norsk-venezuelanske Thor Halvorssen. Hensikten er å gi både diktaturofre, aktivister og beslutningstagere et møtested, og skape en plattform der nye menneskerettighetsaktivister kan nå opp og ut til verdenssamfunnet med sine budskap.

Lite omtalt
Konferansen har vært overraskende lite omtalt i mediene. For skribenten var det naturlig å spørre Pleym Christensen om hvorfor mediene ikke har brydd seg om årets arrangement?

–Fordi mediene vet at nordmenn er mer opptatt av Grand Prix, av at Jens har vært slem med kongen, og at det også i år er fare for mye flått i skog og mark. Sarkasmen tilside; ifjor mottok Oslo Freedom Forum mye kritikk fra ytterste venstre i norsk offentlig debatt, blant annet Magnus Marsdal og Manifest. Dette kan ha fått mediene til å avskrive konferansen som et ekstremt høyrefenomen, ute etter å hvitvaske tvilsomme regimer og organisasjoner. Hadde de vært på konferansen ville de møtt en bredde og et mangfold det er langt mellom hver gang man får sjansen til se, sier Per Aage Pleym Christensen.

Pleym Christensen fyrer løs mot redaksjonene.

— Det var forunderlig å gå hjem fra konferansen og så se norske nyhetssendinger. Nesten like rart var det å lese avisene fra lørdag til idag. De historiene som ble fortalt, og de menneskene som fortalte dem, burde hver hatt minst en dobbeltside i avisene, og vært toppoppslag i TV-nyhetene. Her var muligheter til å bli kjent med bemerkelsesverdige personer, lage dybdestoff på konflikter og menneskerettighetsbrudd som kommer helt i skyggen av Midt-Østenkonflikten og andre norske “favoritter”, sier Pleym Christensen.

Vanskelig å velge
Per Aage Pleym Christensen synes det var mange høydepunkt på konferansen, så mange at det er vanskelig å trekke frem noe spesielt.

–Det var så mange høydepunkt at det er vanskelig å velge. Jeg rakk aldri å intervjue Jody Williams, som vant fredsprisen i 1997 for landminekampanjen. Jeg var i Kambodsja da hun vant, et land som var preget av blant annet landminene og deres mange ofre. Shirin Ebadi fra Iran, nobelprisvinneren som ikke har fått lov å praktisere sin profesjon som dommer siden den islamistiske maktovertagelsen i 1979 og som etter presidentvalget i 2009 har måttet leve i eksil. De mange nye stemmene fra Midt-Østens demokratiske vår imponerte stort. En for meg helt ukjent konflikt i Aserbajdsjan ble sterkt formidlet av en dame som har måttet tåle mye. Det er nesten urettferdig at jeg ikke nevner alle. Hver og en var unik, med egne historier, store påkjenninger og tap. For eksempel den palestinske legen som hadde fått tre av sine døtre og en niese drept. Han foredro om å forvandle hat til noe mer konstruktivt og positivt. Man burde bare oppleve Oslo Freedom Forum, sier Pleym Christensen.

Skribenten fikk frysninger nedover ryggraden da redaktøren ramset opp historier som ble fortalt. Vi klager på norske politikere, men mange har det mye, mye verre.

–Det er vanskelig å absorbere alt, samt rekke å skrive om alt jeg ville skrive om. Jeg skulle naturligvis ønske at medieopplegget var litt annerledes og mer ordnet. Nå vet jeg hvordan det fungerer og neste år skal Liberalerens dekning være bedre, lover redaktøren.

Savn
Pleym Christensen savnet flere aktører på konferansen. Det er en skam at sentrale politikere i regjeringsapparatet droppet konferansen.

–Hvor var den norske regjeringen og godhetspartiet SV? Venstre var tilstede med leder Trine Skei Grande og nestleder Ola Elvestuen, men fra regjeringspartiene var det merkelig tomt, sier Pleym Christensen.

–Ivar Johansen (Oslo SV) har kritisert det borgerlige flertallet i Oslo bystyre for pengebevilgningen til Oslo Freedom Forum. Hans egen regjering, ved Utenriksdepartementet, har også gitt penger. Det samme har for øvrig Fritt Ord. Amnesty Norge, PLAN og Helsingforskomiteen, sier Pleym Christensen.

For en gangs skyld dropper Liberaleren kritiske setninger om politikere som bruker skattefinansierte penger.

Per Aage Pleym Christensen har et par ønsker, nemlig at konferansen varte lengre og at skoleklasser kjente sin besøkelsestid.

–Elevene bør møte noen av dem som er langt mindre heldige enn oss i fredelige Norge, avslutter Liberalerens redaktør, Per Aage Pleym Christensen.

0 0 vurdering
Vurdering
15 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Liberal
Liberal
9 years ago

De eneste som kritiserer konferansen er jo venstreekstremister, da først og fremst den venstreekstreme grupperingen “Latin-Amerikagruppene i Norge” (som har/har hatt samme adresse som Rød Ungdom og Komiteen for et fritt Irak) og som driver lobbyvirksomhet for latinamerikanske diktaturer som Cuba og Venezuela.

Liberal
Liberal
9 years ago

Det er ikke noe høyreorientert med Oslo Freedom Forum. Konferansen er et sentrumsorientert, mainstream og heller venstreliberalt arrangement. Etter min mening kunne de godt tatt tydeligere stilling mot venstreekstremismen.

Jeg ser ingen grunn til i det hele tatt å forholde meg til venstreekstreme fiender av demokratiet, slike som roper hurra for diktatorer. Det inkluderer SV, Sovjets gamle støtteparti i Norge.

Roger
Roger
9 years ago

“Venstreekstree” grupper kan også kjempe for frihet i en del tilfeller. Kapitalisme kan også være undertrykkende eller brukes på en måte som fører til tyveri og undertrykking. En liberalist som fornekter dette kjenner ikke historien. Sannheten ligger i detaljene. I Sør-Amerika har både venstreekstremisme og kapitalisme ført til undertrykking av befolkningen på forskjellige måter. Noen ganger har venstrevridde tendenser også blitt mer ekstreme fordi USA ikke har tolerert dem, men forsøkt å motarbeide det med ekstremistisk, skitten taktikk. Man kan være liberal uavhengig av dette, man må ikke posisjonere seg som f.eks. forsvarer av Reagan’s militære taktikk i Latinamerika eller… Read more »

Roger
Roger
9 years ago

Personlig synes jeg f.eks. det er på sin plass å angripe alle former for autoritet, enten den bærer en kommunistisk maske eller en storkapitalistisk en. Hvis man ser på måten kapitalisme f.eks. ble brukt i Belgiske Kongo, så går det absolutt ikke an å si at dette er noe legitimt prakteksempel. Mange av de samme tendensene kan sees i Latinamerika. Å kritisere dette behøver ikke bety at man dermed forsvarer f.eks. Hugo Chavez politiske forfølgelse av motstandere eller liknende. Det er mange nyanser.

Roger
Roger
9 years ago

Liberalister fokuserer jo på spilleregler som rettferdig konkurranse, rom for småkapitalisme, å motarbeide monopoler etc. Hvis en korrupt byråkrat i Mexico City skriver under på et dokument som gir en fabrikkeier store landområder indianere anser å tilhøre dem, så har noe veldig galt skjedd under en kapitalistisk fane, f.eks. Det er masse eksempler på slik råttenskap oppigjennom historien. Både staten og selskaper har gjort råtne korrupte ting enten de har vært kommunistiske eller kapitalistiske. Liberalismens humane ideal forutsetter at slikt ikke skal skje, og en sann liberalist bør derfor innrømme at venstrevridde i Latinamerika har rett i en del av… Read more »

Skjoldet
Skjoldet
9 years ago

Ja Roger, la oss alle kalles oss liberalister så hele begrepet komplett mister all mening og innhold.

Dessuten er grove brudd på eiendomsretten slik Roger sisserer i tilfelle med den korrupte Mexicanske byråkraten komplett uforenlig med kapitalisme. Hvis slik skjer er det ikke et liberalistisk eller kapitalistisk samfunn, det samme kan sies om Belgisk Kongo og resten av Latin Amerika.

Roger
Roger
9 years ago

Problemet er bare at høyresiden ofte forsvarer USA sin utenrikspolitikk i Latinamerika uten å se på dypereliggende problemer. Når det oppstår venstreekstremisme er det ofte en god grunn til det. Det betyr at ting har gått galt et eller annet sted, og det kan ha skjedd under en fane av liberal kapitalisme. Det er ikke alltid påstått liberal kapitalisme faktisk lever opp til sine idealer i utførelsen. Det er veldig mange tilfeller der folk som ikke aner hva en kontrakt er har blitt lurt til å gi fra seg store naturressurser i bytte mot noen sekker ris og et fingeravtrykk… Read more »

Pleym
9 years ago

Det skal godt gjøres å finne noe blindt forsvar for USAs politikk her på Liberaleren.

Derimot forsvarer vi politiske verdier og ideer.

Det virker som om mange argumenterer som om USA opptrer på samme måte overfor Latin-Amerika idag som man kan si skjedde på 70- og 80-tallet. Men er det egentlig tilfellet?

Hvor mange militærjuntaer finnes i L-A idag? Hvor mange høyreorienterte presidenter?

Derimot finnes det mange presidenter som befinner seg godt ute på venstresiden, flere av dem med bakgrunn fra geriljaorganisasjonene som herjet i verdensdelen på 60- og 70-tallet.

Roger
Roger
9 years ago

Liberalisme har vel alltid handlet om noble ideer, og mye av USAs utenrikspolitikk strider jo mot det mange libertarianere mener er riktig. F.eks. forstår jeg det slik at libertarianere i USA stort sett ikke er noe særlig glad for militær intervensjon i andre land. USA bruker vel kanskje en mindre aggressiv taktikk idag, men fortsatt ser man en slags videreføring, vil jeg anta. De samme kreftene har innflytelse på kontinentet, blant annet gjennom krigen mot narkotika som fortsatt pågår i Colombia og Mexico, samt forskjellige økonomiske sanksjoner o.l. Mentaliteten har jo vært “that’s our back yard”.. De venstreorienterte statslederne på… Read more »

Pleym
9 years ago

Enig i at USAs utenrikspolitikk står langt fra landets opprinnelige idealer.

Krigen mot narkotika er Liberaleren imot.

Det er forskjell på en Lula og en Chavez. Men Lula har følge av Corra, Morales og Ortega. Kanskje blir det flere. F.eks Humala i Peru. Ville være ille.

Liberal
Liberal
9 years ago

Man kan ikke se USAs politikk på 1970-tallet isolert fra verdenssituasjonen (med mindre man er en ensporet kommunist). Verdenssituasjonen dengang var at totalitær kommunisme, en ideologi som har utryddet 100 millioner mennesker, undertrykket omtrent halve verden og fortsatt truet med å spre seg. I valget mellom totalitær kommunisme og autoritære militærregjeringer er sistnevnte det klart minste ondet. I regelen oppstod slike militærregjeringer dessuten for å forsvare landet mot kommunistisk maktovertagelse, og noen ganger også med demokratisk forankring. Regjeringen til Pinochet oppstod f.eks. gjennom vedtak i parlamentet der Pinochet ble bedt om å avsette Allende på grunn av brudd på grunnloven.… Read more »

Liberal
Liberal
9 years ago

Det skal også sies at alle (såvidt jeg vet) slike militærregjeringer – ulikt kommunistene – frivillig gjeninnførte demokrati når de følte tiden var moden. Det var tilfellet i Chile. Og det var tilfellet i Spania, hvor de gjeninnførte demokrati på 70-tallet, på et tidspunkt totalitære kommunister tviholdt på makten i andre land. Den sterkeste fordømmelsen av høyreorienterte militærregjeringer kommer fra personer som selv ivrig støttet totalitære kommunistiske diktaturer som drepte og forfulgte millioner av mennesker, slike man finner i SV, DDRs og Sovjets beste venn i Norge (SVs første leder kalte Sovjet for “en fredspioner” i 1977, et begrep som… Read more »

Liberal
Liberal
9 years ago

Et aktuelt eksempel på noe av det samme er jo Honduras, der de hadde en president som viste seg å bli stadig mer gal og autoritær, og begynte å vise venstreekstreme tendenser (samarbeid med Castro bl.a.). Han ble lovlig avsatt av Høyesterett i henhold til forfatningen i landet. Vedtaket ble deretter bekreftet av parlamentet med stort flertall. Myndighetene i landet fulgte prosedyrene foreskrevet i forfatningen på eksemplarisk vis, parlamentspresident Roberto Micheletti (også visepresident i Den liberale internasjonale) overtok som fungerende president frem til det hadde blitt gjennomført et nytt demokratisk presidentvalg. Ethvert land må kunne forsvare seg mot presidenter som… Read more »

Per Aage Pleym Christensen
Editor
9 years ago

For meg, liberal, er det et poeng at man ikke kan relativisere menneskeliv på denne måten. For en som blir torturert, fengslet eller drept spiller farven på regimet liten rolle.

Ja, kommunistiske regimer er verdenshistoriens verste massemordere. Og de vil hevde at det er gjort “i god hensikt”, fordi man skulle komme frem til idealsamfunnet.

Men hensikten helliger ikke middelet. Den frie verden skal nettopp med sin frihet være eksempelet som alle i totalitære regimer kan strekke seg efter. Å bekjempe diktatur med diktatur er ingen løsning. Da blir løsningen en del av problemet.

Liberal
Liberal
9 years ago

Å innta et slikt idealistisk standpunkt er lett i fredelige Norge. Det er ikke like lett om man bor i et land der voldelige og totalitære kommunister terroriserer sivilbefolkningen og prøver å overta makten. Hvis valget står mellom å la kommunistene ta over makten, og å forsvare seg gjennom bruk av noe nødvendig maktbruk, vil de færreste mene at man ikke skal forsvare seg. Jeg mener ikke en borgerlig militærregjering kan sammenlignes med et totalitært regime (“diktatur” vs “diktatur”). En militærregjering som f.eks. i Chile er i grunnen en form for unntakstilstand. Innføring av en slik tilstand er ikke alltid… Read more »