Mange politikere har godt av et opphold i et fengsel.
Denne skribenten har tilbrakt mye tid i fengsel, i Vadsø kretsfengsel. Den første dommen var på 90 dager og den andre dommen var 120 dager. To tredjedeler av straffen ble sonet med seks måneder prøveløslatelse.
Før første tur i Vadsø kretsfengsel var jeg aktiv i Fremskrittspartiet. En viktig sak for partiet var kriminalpolitikk og partiet krevde tøffere vilkår for innsatte i de norske fengslene. I en valgkamp deltok jeg på et stunt sammen med Jan Simonsen. Etter at siste straff var ferdigsonet, angret jeg på stuntet. Det var allerede tøffe forhold for de innsatte!
Strengt, veldig strengt
Vadsø fengsel ligger i Vadsø kommune i Finnmark, og er en enhet med både høyt og lavere sikkerhetsnivå. Fengselet har ordinær kapasitet på 40 plasser. Da undertegnede hadde bopel i fengslet ble det betegnet som en lukket anstalt.
En vanlig uke i fengslet?
Det var fire måltid per døgn; frokost, lunsj, middag og kvelds. Måltidene ble inntatt på spiserommet, også kalt kantine. Etter frokostene ble de som jobbet og gikk på skole ført til sine arbeidsstasjoner i fengslet. Alle andre ble låst inn på cellene. De innsatte var på arbeidsstasjonene til lunsj, et måltid som ble inntatt på spiserommet. Etter lunsj bar det tilbake til arbeidsstasjonene/cellene. Der måtte alle være helt til det var luftetid og det var satt av én time til lufting hver eneste dag. Mange brukte denne timen til å rydde cellen, samt gå på toalettet. Etter denne timen var det middag. Da middagen var over ble alle låst inn på cellene og der måtte de innsatte være helt til kveldsmåltidet.
To kvelder i uken på hver avdeling var det sosialt samvær i avdelingenes fellesrom med bordtennis, kaffe og TV-titting. Samværet var over klokken 21:00 og da var det celletid igjen og natt. Etter klokken 21:30 var det svært vanskelig å komme ut av cellen. De som måtte på toalettet gjorde det de skulle i vasken/søppeldunken i egen celle. Undertegnede har tisset i vasken mange, mange ganger.
En celle i Vadsø kretsfengsel bestod av en seng, en stol, en vask og et skap. I tillegg var det mulig å leie fjernsyn for en symbolsk sum.
Kiosk og telefontid?
En ettermiddag hver uke fikk hver innsatte skrive handleliste, varer som ble levert dagen derpå. Det var mange begrensninger på innkjøpene, blant annet bananer som det visstnok er mulig å bruke som rusmiddel ifølge myndighetene. Telefontiden var 20 minutt per uke. Undertegnede ringte Bent Johan Mosfjell og familien annenhver torsdag.
I løpet av mine opphold i fengslet, prøvde advokat John Christian Elden, NRK og Rune Lødemel å ta kontakt. Ettersom ingen av disse var på telefon- og besøkslisten ble alle nektet. Jeg fikk vite om forespørslene da jeg kom hjem fra Vadsø.
Ettersom jeg sonet for militærnekting, skulle en anta at staten ikke regnet meg som storkriminell. Jeg hadde likevel nøyaktig samme vilkår som alle andre. I Vadsø kretsfengsel var det ikke forskjellsbehandling!
Militærtjeneste er slaveri. Derfor jobbet jeg heller ikke i Vadsø. Jeg var stort sett innelåst på cellen.
Debatt
Nå er det debatt i VG om soningsforholdene. Politikere som mener de innsatte har gode vilkår, bør prøve seg på et opphold. Personer som har vært i fengsel og som mener det er fint å være fange, har fattige liv. Fengsel er alt annet enn fint. Frihetsberøvelse svir noe jævlig!
Personer som soner lengre straffer må få ulike permisjoner. De skal ut i det virkelige livet igjen, og trenger å forberede seg på alt som er utenfor murene. Et opphold i fengsel gjør noe med psyken. Få kan komme rett ut på gata etter 10 eller 15 år i fengsel. Politikere som forsvarer hardere kår ber egentlig om livsvarig fengsel, i ordets rette forstand, og det har vi heldigvis ikke i Norge.
