Ukategorisert

“Harryhandlere” brennemerkes – igjen

Flere medier har idag oppslag om at de som reiser til Sverige og handler har noen fellestrekk; de er unge, har lav utdanning, lav lønn og stemmer FrP. Slik bidrar eliten og næringslivet til å stemple adferd de ser som lite ønskelig.

Blant mediene som beskriver grensehandlerne blant oss er Aftenposten, VG, Dagbladet, NRK, og Nationen.

Noen av konklusjonene er så åpenlyse at det er rart noen gidder å bruke penger på å finne dem:

– At folk som har lav lønn handler der det er billigst burde ikke overraske noen

– At personer som røker, bruker snus, eller ønsker å kjøpe alkohol velger å reise til et sted der disse varene er billigere enn i Norge burde heller ikke overraske. Spesielt ikke hvis de samme personene har lav lønn.

– At personer bosatt på Østlandet er mer tilbøyelige til å ta den ikke altfor lange turen over grensen til Sverige burde heller ikke overraske

– At pensjonister er blant dem som drar, er heller ikke overraskende. Flere av dem har lav pensjon, de er kanskje mer sparsommelige enn de unge slekter, og de setter pris på en hyggelig, organisert tur sammen med andre på samme alder.

Kanskje ligger det også en viss ideologisk refleks/protesthandling blant grensehandlerne: De som stemmer FrP er kanskje de største motstanderne av skatter og avgifter (på bl.a alkohol og tobakk). Drar de til Sverige lurer de staten for disse avgiftene.

Ikke mange nok vil gjøre noe med grensehandelen
Det er naturligvis synd at ikke alle i Norge har samme mulighet som østlendinger til å handle varer på andre siden av grensen. Da hadde kanskje politikerne tatt grensehandelen mer på alvor, og sett på det norske skatte- og avgiftsnivået – og kanskje også på andre fordyrende elementer for norsk næringsliv.

Slik det er nå er det kanskje politikerne i Østfold og Hedmark som har størst grunn til bekymring, fordi grensehandelen skader sysselsettingen i grensefylkene. I tillegg er muligens KrF-politikerne bekymret, grunnet den “uregulerte” handelen med rusmidler. Rusnivået i befolkningen kan ikke lenger kontrolleres via Vinmonopolet, begrensninger i dagligvarehandelens omsetninger av rusmidler – eller avgiftsnivået. Og kanskje SP – fordi grensehandelen til en viss grad går ut over bøndenes inntektsmuligheter – når nordmenn får anledning til å velge bort dyre norske landbruksvarer.

Det ser imidlertid ikke ut til at partiene ønsker å gjøre noe med de forhold som får nordmenn til å handle utenfor landets grenser.

Det ser heller ikke ut til at tilstrekkelig mange velgere stemmer på partier som vil føre en politikk som reduserer behovet for å handle utenlands.

Positivt at landegrenser får mindre betydning
Liberaleren mener at den enkelte selv må la sine preferanser og rammebetingelser avgjøre hvor innkjøpene foretas. Pris, kvalitet, valgmuligheter og egen økonomi vil være faktorer hver og en av oss vurderer. Sammen med muligheten for å ta turen, naturligvis.

Vi er glade for at nordmenn ikke lar restriksjoner på handel skremme dem til å holde seg hjemme, eller nasjonalistiske appeller ha påvirkning på handlemønsteret. Å ta hensyn til både pris og kvalitet er helt legitimt.

Undersøkelsen om grensehandlerne gir ikke akkurat ny viten, men kan få FrP til å øke sin innsats for å få tak i stemmene til denne velgergruppen.

Den som trodde at den stadig økende grensehandelen ville tvinge frem endringer i norsk avgiftspolitikk og næringspolitikk må tro om igjen. Politikerne lar seg ikke rikke så lett. Så lenge Norge “går godt” og folk har råd til norske priser og norsk avgiftsnivå vil grensehandelen glede mange – og irritere grensenært næringsliv og avgiftskåte politikere.

Ønsker du “svenskt avgiftsnivå” i Norge må du stemme derefter.

Comments are closed.