Ukategorisert

Skandale ved maktskiftet i Peru

Igår, på nasjonaldagen, ble venstrenasjonalisten Ollanta Humala innsatt som ny president. Da han ble tatt i ed sverget han på å forsvare demokratiet i Peru – med henvisning til en grunnlov gitt i 1979 – av det siste militærdiktaturet.

Eksoffiseren og venstrenasjonalisten Ollanta Humala vant 2.runde av presidentvalget mot den fengslede ekspresidenten Alberto Fujimoris datter Keiko, 05.juni. Sentrumskandidater fikk ca 45% av stemmene i første valgomgang, men ingen av de tre kandidatene fikk så mange stemmer at de gikk videre til 2.runde. Dermed ble den avgjørende valgomgangen mellom en venstrenasjonalist og en høyrepopulist.

Bytte av president skjer på landets uavhengighetsdag, 28.juli. Maktskiftet skjer i kongressen (Palacio Torre Tagle). Avtroppende president Alan Garcia nektet å være tilstede. Han ønsket ikke å utsette seg for mishagsytringer fra de nyvalgte representantene til Humalas parti.

Alan Garcia gikk derfor fra presidentpalasset i sentrum av Lima – i spissen for sin regjering og de kun fire kongressrepresentantene hans parti APRA fikk innvalgt ved kongressvalget i april – og over Plaza de Armas til katedralen for en siste messe som president. Da han kom ut tok han av seg båndet som symboliserer at han var landets president og gav det til kommandanten for presidentpalassets vaktstyrke. Denne tok så båndet med seg til kongressen.

Selve edsavleggelsen til president Ollanta Humala skulle foregå i kongressen. Ollanta Humala, selv tidligere offiser, avla eden om å beskytte demokratiet i Peru – med henvisning til grunnloven av 1979. Dermed begynte representantene for Keiko Fujimoris parti å protestere høylytt.

Det siste militærdiktaturet i Peru varte fra 1968 til 1980. I 1979 ble en grunnlovgivende forsamling innkalt, og frie valg ble avholdt efter bestemmelsene i denne grunnloven. Maktskiftet i 1985 mellom en avtroppende og en nyvalgt president – ingen av dem militære – var det første sivile skiftet i Peru på 40 år.

General Juan Velasco Alvarado var den nest siste militærdiktatoren i Peru, fra kuppet i 1968 til han ble avsatt av sine egne i 1975. Hans militærjunta styrte med en venstreorientert nasjonalistisk politisk agenda. Blant annet med ekspropriasjon og nasjonalisering av privat eiendom og næringsliv.

Da Alberto Fujimori kom til makten i Peru i 1990, var det i en tilstand av kaos. Landets avtroppende president (da som nå, Alan Garcia), rømte landet. Han efterlot et land med hyperinflasjon og økende geriljavirksomhet fra blant annet maoistgeriljaen Sendero Luminoso (Lysende Sti). Fujimori fant fort ut at landet var nesten umulig å styre, og gjennomførte derfor et såkalt “selvkupp” i 1992. Kongressen ble avsatt, og grunnloven avskaffet. Fujimori reformerte det politiske systemet, og ny grunnlov og kongress var på plass i 1993.

Da Ollanta Humala avla presidenteden igår, nektet han altså å anerkjenne den grunnloven som Peru har blitt styrt efter i nesten 20 år. Til tross for at det er gått 11 år siden Fujimori ble avsatt (han soner nå en lang fengselstraff for korrupsjon og brudd på menneskerettighetene) har landet ikke byttet grunnlov. Hverken Alejandro Toledo, som ledet motstanden mot og avsettelsen av Fujimori i 2000 – og som ble president i det første valget efter at Fujimori ble avsatt, eller hans efterfølger (i sin tid Fujimoris forgjenger) Alan Garcia, har initiert en ny grunnlov for landet. Sannsynligvis ville det heller ikke vært mulig. For Peru fremstår politisk sett som svært splittet.

Det er ikke tradisjon i Peru for at den som stiller til valg som president, også stiller til valg for kongressen. Derfor sitter ikke Humalas tapende rival, Keiko Fujimori i den nyvalgte kongressen.

Protesten mot Humalas ed på konstitusjonen av 1979 ble derfor ledet av Martha Chavez. Hun var blant dem som var med og skrev grunnloven av 1993 – som altså er gjeldende grunnlov i Peru. I 1995 ble hun den første kvinnelige president i kongressen. I 2006 forsøkte hun å bli valgt til president – men altså uten hell.

Chavez påpekte overfor media efter presidentinnsettelsen at Humala er en de facto-president, men ikke en legal president – siden han ikke sverget på den gjeldende grunnloven. Men Peru har ingen regler for hvilken grunnlov presidenten skal avlegge ed til.

Chavez henviste til at grunnloven av 1979 inneholder mange bestemmelser som symboliserer det venstreorienterte militærdiktaturets politikk. Blant annet om nasjonalisering og ekspropriering av privat eiendom.

Levenet under Ollanta Humalas edsavleggelse fant sted i nærvær av 11 statsoverhoder fra andre land i Latin-Amerika. Se billedserie fra maktskiftet her. (Trykk “siguiente” til høyre, for å se neste bilde).
Forøvrig sitter presidentens bror Antauro fortsatt i fengsel for forsøk på å avsette president Toledo i 2005. Han er dømt til 25 års fengsel.

0 0 vurdering
Vurdering
Tags:
8 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
norskgoy
9 years ago

“Da han ble tatt i ed sverget han på å forsvare demokratiet i Peru – med henvisning til en grunnlov gitt i 1979 – av det siste militærdiktaturet.”

Ironisk er det, men f.eks Saddam Hussain ble dømt til døden av sine egne lover. Så ironien går i alle veier.

norskgoy
9 years ago

Så så, ikke så hissig. Ante ikke at det var en ny grunnlov (selv om du skrev det ca midt i, og lærdommen er da å lese alt før en er tøff i klypene).

Pleym
9 years ago

Neida, jeg var ikke hissig. Trodde først at jeg hadde glemt å påpeke at det var en ny grunnlov.

Sondre R.
Sondre R.
9 years ago

Dette er fortærende. Jeg hadde virkelig håpet det skulle gå bedre for Peru, som har slik en sterkt voksende økonomi.

Pleym
9 years ago

Jeg synes hele seansen i kongresen var pinlig, Sondre. Hvorfor kan ikke en slik maktovertagelse skje med verdighet? Jeg vet ikke hvordan dette skjer i landene til de 11 statsoverhodene som var tilstede – men sannsynligvis var det et underlig skue. Det er riktig at Perus økonomi vokser. Humala har varslet en heving av minstelønnen – og skattlegging av gruveindustrien. Dette er Perus viktigste industri akkurat nå. De motsetter seg dette – og peker på at Chile har hatt et mer investeringsvennlig klima enn Peru. Med den frykten Humala skapte før første valgomgang, hos internasjonale finansmiljøer, grunnet hans forbindelser med… Read more »

Kremt
Kremt
9 years ago

Vel var Peru under diktatur frem til 1980 (med ulike politiske tendenser ved makten) men den grunnlovgivende forsamlingen i 1978 var del av en demokratiseringsprosess og alt fra høyresiden + Alan Garcias parti APRA og kommunistpartiet deltok.

http://en.wikipedia.org/wiki/Peruvian_Constituent_Assembly_election,_1978

Fujimori var diktator mellom 1992 og 2000, og “hans” grunnlov, som Humala ikke vil respektere, ble vedtatt under denne perioden.

Dermed blir denne kritikken i beste fall noe ensidig.

Kremt
Kremt
9 years ago

Militærdiktaturet 1976-1980 representerte forøvrig på mange måter et brudd med de sosialistisk orienterte reformene under (også diktator) Velasco under de foregående årene. Velasco er et forbilde for Humala når det gjelder en mer uavhengig linje fra USA, selv om sistnevnte har understreket at reformer i dag må finne sted på demokratisk vis og at militærkupp ikke er akseptabelt.

Når Humala støtter denne konstitusjonen er det ikke fordi han støtter militærdiktaturet 1976-1980 men fordi grunnloven symboliserer overgangen til demokrati og ble til på demokratisk vis.

I motsetning til Fujimoris grunnlov.