Ukategorisert

Vi tester valgomat fra Framtida.no

Det kommer til å dukke opp mange valgtester/valgomater i tiden frem til valget. Disse skal veilede deg som er i tvil om hva du bør velge. Men ikke alle testene er like godt egnet til formålet. En god huskeregel er å minne seg selv om at det er lokalvalg iår.

Valgomaten til Framtida.no begynner med at du skal oppgi kjønn, alder og fylke. Alle spørsmålene kan du velge mellom å være helt enig eller helt uenig, med tre mellomstandpunkter (altså nesten enig, nesten uenig – eller vet ikke).

Problemet med slike valgtester er at de ofte gir fristende alternativer – men uten å gi velgerne noen form for begrunnelse – eller analyse av konsekvensene. F.eks at kollektivtrafikk i byene bør være gratis. Hvem er ikke for noe som er gratis? Men sannheten er at hvis ikke du betaler er det noen andre som får regningen.

SAMFERDSEL:
1. Bompengar er nødvendig for å finansiera vegbygging. Mitt svar: Vet ikke.

Begrunnelse: Jeg er for at bruker betaler. Altså at bilistene betaler for veiene de bruker. Om det finnes investorer (bortsett fra staten) som har råd til å bygge og drive veier, kan godt hende. Men får de lov til å eie veiene? Neppe. Og staten tar som vi vet inn masse i avgifter. Noen av pengene staten får inn på å avgiftsbelegge bilister går til kollektivtrafikk. Men også kollektivtrafikantene bør betale for den reisemåten de velger. Det rette liberalistiske svaret burde vært “helt enig”, men måten staten regulerer dette feltet idag gjør det umulig å svare ja eller nei. FrP-svaret ville vært “helt uenig”. Når staten tar inn så mye i avgifter på bilbruk burde bompenger være unødvendig.

2. Rushtidsavgift bør innførast i storbyane for å få betre luft og mindre klimautslepp. Mitt svar: Nesten uenig.

Begrunnelse: Det er en god idé med rushidsavgift – for å fordele biltrafikken. Men: Så lenge arbeidstidsbestemmelsene er så rigide som de er, og så lenge få har mulighet til å jobbe hjemmefra, er dette vanskelig å gjennomføre. I tillegg er kollektivtrafikken for dårlig tilpasset brukerne. Men det er dette politikernes ønske om rushtidsavgift egentlig handler om: Å tvinge folk over til kollektivtrafikk. Pisk er et dårlig alternativ. Kollektivløsningen må fremstå som et godt alternativ. Idag er det ikke slik.

3. Utvida kollektivtilbod bør prioriterast høgare enn vegbygging. Mitt svar: Vet ikke.

Begrunnelse: I byene er det en god idé å prioritere kollektivtrafikk. Men utenfor byene er det ikke slik. Rett og slett av økonomiske grunner. Kollektivtrafikk må som all annen næringsvirksomhet tjene penger, altså gå med overskudd. Å ha f.eks bussruter med få passasjerer betyr at skattebetalerne må betale. Dét er ingen god idé.

3. Det bør vera gratis kollektivtrafikk i storbyane. Mitt svar: Helt uenig.

Begrunnelse: Bruker bør betale. Alternativet er at alle betaler over skatteseddelen. Det koster å lønne sjåfører. Vedlikehold koster. Deler som må skiftes ut. Drivstoff. Nytt materiell (t-banevogner eller busser) koster mye. Det er altså ikke gratis å drive kollektivtrafikken.

4. Sykkelvegar bør prioriterast framfor motorvegar. Mitt svar: Vet ikke.

Begrunnelse: Igjen spørs det hvor dette er. Noen vil sikkert si at sykkelveier er en god idé uansett. Men slik er det naturligvis ikke. Sykkelveier bør bygges der botettheten er slik at å sykle til butikken, skolen eller jobben er overkommelig tidsmessig og fysisk. Sannsynligvis er ikke alternativet i spørsmålet realistisk. Veier eller kollektivtrafikk er valget politikerne står overfor. Sykkelveier kommer i tillegg. Men ønsker man mindre forurensning, mindre plasskrevende løsninger, at folk kommer i bedre form, og at hverken veier eller kollektivtrafkk er fullere enn nødvendig, er sykkelveier en god investering. Men altså ikke overalt.

SKOLE:

5. Skulen bør tilby gratis skulemat. Mitt svar: Helt uenig.

Begrunnelse: Skolens oppgave er å gi barn og ungdom kunnskap og ferdigheter. Skolemat er foreldrenes ansvar. Alternativet er at skattebetalere som ikke har barn i skolealder må betale for en tjeneste de ikke benytter.

6. Det bør bli lettare å starta privatskular enn i dag Mitt svar: Helt enig.

Begrunnelse: Over 95% av elevene går idag i skoler som er eiet og drevet av det offentlige. Men det offentlige trenger konkurranse. Og foreldre trenger valgfrihet. Det er ikke innlysende at det er en offentlig oppgave å eie og drive skoler.

7. Resultata i dei nasjonale prøvane bør offentleggjerast for kvar skule. Mitt svar: Helt enig.

Begrunnelse: Foreldre og samfunnet forøvrig har krav på å vite hvordan ressursene i skolen brukes. Men slike tester kan aldri bli et enkelt svar. Veldig mange faktorer teller med. Hvis det i tillegg er fritt skolevalg, vil resultatene gi den som velger en pekepinn.

8. Sidemål på vidaregåande bør vera valfritt. Mitt svar: Helt enig.

Begrunnelse: Det er ikke alle som tenker på at i visse strøk av landet vil sidemål bety det samme som bokmål. I nynorskkommuner vil det altså si at svarer man ja på spørsmålet betyr dette at bokmål blir valgfritt. En andel av befolkningen vil altså få mulighet til å velge bort dét skriftsproget som den store majoriteten av befolkningen bruker.

9. Barnehagane bør ha lengre opningstid enn i dag. Mitt svar: Vet ikke.

Begrunnelse: Dette avhenger av efterspørselen, altså om foreldrene ønsker det eller ikke. Å svare at man er helt enig eller helt uenig er derfor vanskelig.

10. Karakterar på barnetrinnet bør innførast. Mitt svar: Helt enig.

Begrunnelse: Karakterer er en konkret tilbakemelding som både elev og foreldre kan forholde seg til.

11. Lærarane i vidaregåande bør få karakterar av elevane sine. Mitt svar: Nesten enig.

Begrunnelse: Det er et veldig populært standpunkt, og alle har godt av tilbakemelding. Men hvor god en slik tilbakemelding fra elever er, sammenlignet med en fra kolleger eller overordnet, er jeg mer i tvil om.

LOKALDEMOKRATI:

12. Fleire av dei kommunale tenestene bør konkurranseutsetjast. Mitt svar: Helt enig.

Begrunnelse: Å konkurranseutsette betyr å tydeliggjøre hva en tjeneste koster, og finne ut om noen kan utføre tjenesten til lavere pris og med bedre kvalitet enn de som idag utfører tjenesten. Å sette opp anbudskrav bil bevisstgjøre kommunepolitikere og administrasjon om hva de ønsker av tjenesteprodusent. Kommunalt monopol er like dårlig løsning som alle monopoler: Det mangler incentiv for å gjøre en god jobb, og få oversikt over reelle utgifter.

13. 16-åringar bør få stemmerett ved kommuneva. Mitt svar: Helt enig.

Begrunnelse: 16-åringer kan godt være med å bestemme over tjenester de bruker. Som skole, fritidsklubber, helsetilbud etc. Noen av dem betaler kanskje skatt. Et radikalt liberalistisk alternativ er å gi dem som betaler skatt stemmerett.

14. Fylkeskommunen bør leggjast ned. Mitt svar: Helt enig.

Begrunnelse: Fylkeskommunen er et fordyrende mellomledd melloms stat og kommune. Oppgavene kan ivaretas av andre forvaltningsnivåer, samt av private.

15. Kommunane må få meir fridom til å bestemma kva pengane deira skal gå til. Mitt svar:: Helt enig.

Begrunnelse: Kommunene i Norge mangler reelt selvstyre. Staten bestemmer oppgavene (dvs. utgiftene), og langt på vei inntektene gjennom overføringer via statsbudsjettet, og begrensninger i hvilke inntekter kommunene kan ha. Dét kommunene selv kan gjøre er å drive effektivt, samt tiltrekke seg innbyggere som betaler skatt. Men også ved sistnevnte blir man straffet, gjennom skattefordelingsfondet. Norge er overmodent for lokalpolitiske reformer, noe Liberaleren har tatt opp mange ganger.

16. Tvangstiltak må til for å slå saman fleire kommunar. Mitt svar: Helt uenig.

Begrunnelse: Tvang fører lite godt med seg. Men det er fullt mulig for rikspolitikerne å utforme en overføringsordning med få, objektive kriterier – noe Liberaleren også har tatt til orde for.

17. Det offentlege bør bruka mindre pengar på kultur. Mitt svar: Helt enig.

Begrunnelse: Kultur kan ikke anses som en offentlig primæroppgave. Dessuten har folk ulik oppfatning av hva som er kultur, og bør derfor selv få bestemme hva de vil støtte med egne penger. Det betyr at hvis kulturbudsjettene fjernes må pengene gis tilbake til skattebetalerne.

18. Opningstidene på utestadane bør utvidast. Mitt svar: Vet ikke.

Begrunnelse: Det blir som med barnehavene, det kommer an på behovet. Hvis kundene ønsker lengre åpningstid må utestedet tilby dette. Regulereringer av åpningstid bør avskaffes.

19. Hytteeigarar bør betala eigedomsskatt. Mitt svar: Helt uenig.

Begrunnelse: Hytteeiere bør betale for tjenester som ytes (altså prinsippet om at bruker betaler). Skal de betale skatt må de også være med å bestemme hvordan pengene skal brukes (se forøvrig kommentaren om stemmerett for 16-¨åringer).

OVERORDNEDE SAKER:

20. Bustadprisane bør regulerast. Mitt svar: Helt uenig.

Begrunnelse: Å sette “makspris” på boliger vil være å vende tilbake til tiden før Willochregjeringen. Da ble penger betalt “under bordet” istedet. Den beste måten å holde lave boligpriser er å legge til rette for utbygging, samt holde avgiftene lave. Dokumentavgiften er blitt en ren skatt på boligomsetning og bør avskaffes. Å regulere priser er ikke en politisk oppgave.

21. Det bør bli billeggare å gå til tannlege for alle. Mitt svar: Helt uenig.

Begrunnelse. Helse bør i større grad bli et personlig ansvar. Slik er det med tannhelse idag. Den enkelte betaler selv. Ved å følge råd for tannpleie kan man redusere utgifter til tannlege. Barn og ungdom subsidieres på dette området idag, og det er ingen grunn til at subsidiene skal omfatte hele befolkningen.

22. Private helsetenester må likestillast med offentlege. Mitt svar: Helt enig.

Begrunnelse: Så lenge vi som skattebetalere betaler for helsetjenester for alle, bør det være et minstekrav at staten sørger for konkurranse om tjenestene – slik at kostnadseffektivitet og service oppmuntres. Det er ingen grunner til at det offentlige skal ha monopol på å produsere helsetjenester.

23. Offentlege støtteordningar til næringslivet bør reduserast. Mitt svar: Helt enig.

Begrunnelse: Det er ikke en offentlig oppgave å subsidiere næringsvirksomhet. Dette hindrer omstilling og holder ulønnsomme og utdaterte bedrifter og næringer kunstig i live.

RESULTAT:
Jeg er mest enig med:

Høyre, 69%
FrP, 57%
Venstre, 38%
KrF, 25%
De Grønne, 19%
SP, 19%
Ap, 19%
Rødt, 13%
SV, 9%

0 0 vurdering
Vurdering
Tags: ,
11 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Anonym
Anonym
9 years ago

NRK sin valgomat anbefalte meg Rødt, mens Framtida anbefalte meg FrP… ???

Anonym
Anonym
9 years ago

Vet ikke. Fikk FrP som nr. 1 og Rødt som nr 2. på Framtida. Ganske sært, siden det er så forskjellige partier.

Anders Slagsvold
Anders Slagsvold
9 years ago

Nå har jeg prøvd fire valgomater.For meg er alle omtrent like idiotiske.Kommende valg er som Per Åge Pleyem Christensen påpeker lokalvalg,for deretter tydligvis å ignorere det ved å gå over til å gi sine svar på rikspolitiske spørsmål og begrunne dem.Det er bare 7 av de 22 spørsmålene her som kan bestemmes av kommende kommunestyre Stange,hvor jeg bor.Det som virkelig gjør valgomatene idiotiske er de viktige spørsmålene for min kommune som ikke er stillt.Iil slutt vil jeg bare si at noen av begrunnelsene til Per Åge Pleyem Christensen bærer mer preg av tro,enn av arumentasjon begrunnet i viten.Eksempler:12 og 14.

Pleym
9 years ago

Anders, Liberalerens hensikt med å guide våre lesere gjennom valgomatene er å ikke bare ta testene for vår egen skyld, men gi en begrunnelse for svarene – en ideologisk begrunnelse.

Hvis jeg bare skulle svare på spm som har lokalpolitisk betydning ville det være meningsløst – dersom hensikten er å få ut en anbefaling om partivalg.

Pleym
9 years ago

Når det gjelder spm 12 så kan vi godt ta en prinsipiell debatt om hva som er fordelen med konkurranseutsetting fremfor offentlig monopol. Jeg forsøkte kort å skissere hvorfor offentlig monopol er en dårlig idé – selv om de aller fleste offentlige (kommunale) tjenester er organisert som monopoler idag. Av en eller annen grunn hevder venstresidens politikere at konkurranseutsetting er et ideologisk spørsmål – mens offentlig monopol nærmest er det naturlige. For meg er konkurranseutsetting helt pragmatisk; dersom det er umulig å få fjernet det offentlige ansvaret for en tjeneste er det ihvertfall bedre å organisere den slik at man… Read more »

Anders Slagsvold
Anders Slagsvold
9 years ago

Per Aage,beklager at jeg skrev ditt navn med stavefeil,ikke bare en,men to.Det ble mange,hehe,men honør til deg for å unnlate å bemerke det.Min interesse for din valgomattest skyldes som du kanskje aner at jeg mener det er en avsporing å avspore lokavalget til et spørsmål om rikspolitikk.De politiske eliter,media og sterkeste økonomiske ledere har interesse av dette,kanskje fordi det reduserer vår demokratiske innflytelse.Du er med og bærer ved til dette offerbålet ved din test.jeg er ingen ideologisk liberalist,men liker ikke trygghetstyraniet og noe som jeg mener er overbyråkratisering.Når det gjelder konkuranseutsetting bygger mitt syn på erfaring fra kontraktørvirksomhet i vegvedlikehold.Det… Read more »

En bättre man än du!
En bättre man än du!
9 years ago

IDIOT!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!