Ifølge stortingsflertallet skal asylpolitikken være streng men rettferdig. Det er trist å måtte avslutte 2011 med en artikkel som til de grader viser utslagene av regjeringens asylpolitikk. Asef Mohamadi (18) ble sendt tilbake til Italia kort tid før han skulle gjennom operasjoner ved Arendal sykehus. Italienske myndigheter er ikke varslet om hans helsetilstand.
2011 ble startet med at Madina Salamova, under psevdonymet Maria Amelie ble utvist. Ikke fordi hun og foreldrene var papirløse, men fordi de hadde forfalsket ID-papirene sine og allerede fått behandlet – og avslått – asylsøknaden sine. I Finland. Dermed kom de inn under Dublin II-konvensjonen. Få måneder senere kom hun tilbake, fordi regjeringen måtte gi SV en symbolseier.
Regjeringen ved Jens Stoltenberg stod opp for systemene – der andre så enkeltmennesket Maria Amelie. Personen som med falske papirer kunne ta universitetsutdannelse, skrive bok og delta som ulønnet medarbeider i det frivillige kulturlivet. Maria Amelie kunne, med partier, biskoper, media, kulturpersonligheter og en rekke vanlige mennesker på sin side komme tilbake kort tid senere. En spesiallov tilpasset henne har siden gitt to – 2 – andre opphold i Norge. Mer enn 4300 mennesker er i løpet av 2011 sendt ut av Norge. Svært få av dem har fått navn og bilde i nasjonale medier, eller blitt et menneske vi husker.
Statsministeren som forsvarer systemene, Jens Stoltenberg, har allerede spilt inn sin nyttårstale. I Dagbladet ble han kåret til årets navn, fordi han efter tragedien 22.juli steg ut av rekkene og ble opphøyet til en nasjonal leder av format.
Kanskje husker han mennesket Maria Amelie. Saken husker han garantert. Og kan sikkert puste lettet ut fordi juristene fant ut hvordan de skulle lage en unntakslov som ikke endret en tøddel på norsk asylpolitikk.
Asef Mohamadi er et menneske hvis navn kanskje ikke har steget høyere opp i regjeringens rekker enn til statssekretær Pål Lønseth. Mannen som må forsvare de mindre hyggelige sidene ved norsk asylpolitikk. Som at en syk 18-åring sendes tilbake til Italia. Landet han først søkte asyl i. Men han har ikke rukket å gjøre som Maria Amelie; studere under falskt navn, og bygge nettverk som bidrar til å få ham tilbake.
Hvor ressurssterk Asef Mohamadi er vet jeg ikke. Men det er vel begrenset hvor mye overskudd en syk, utvist 18-åring har til å bygge nettverk. I Italia får han ikke den legebehandlingen han om kort tid skulle hatt ved Arendal sykehus.
Statssekretær Pål Lønseth uttaler til Agderposten at «her i departementet må vi tenke prinsipielt. Det er der politikken ligger. Derfor kan vi ikke tillate oss den luksus å kunne gå inn i enkeltsaker slik andre kan gjøre».
Faremo er tilbake som justisminister. Hennes statssekretær fra 90-tallet er blitt politidirektør. Hans efterfølger i jobben følger opp ånden fra Faremo/Mælands tid på 1990-tallet; systemene går foran menneskene. Medmenneskelighet er et fremmedord.
Julen er en tid for omtanke. Veldedige organisasjoner får dominere reklameflatene i TV et par dager. Og får inn mer penger. Statsministeren spiller inn sin nyttårstale på forhånd, slik at han slipper å ta sykkelturen fra statsministerboligen til NRK og snakke direkte. De som kan deler julen med familien. Vi forsøker å ta igjen det forsømte gjennom et helt år, men en ukes kvalitetstid med våre nærmeste. Men andre mennesker skal vi ikke se. Det er luksus, ifølge statssekretæren.
Asef Mohamadi har ingen Amelie-hær i ryggen. Derfor trenger han dine gode tanker for 2012.
Det er på tide med en total overhaling av hele asyl- , innvandrings- og integreringspolitikken.
