Ukategorisert

Burde regjeringen sprekke på TV2-salget?

A-pressen eier 50% av TV2, og danske Egmont den andre halvparten. I helgen bestemte styret i A-pressen seg for å selge sin andel til Egmont. Både næringsminister Giske, kulturminister Huitfeldt, og SPs leder Liv-Signe Navarsete er mot salg.

Trond Giske har helt fra sin tid som AUF-leder og SME-aktivist vært venstresidens mann i Ap, og en mester i nettverksbygging. Efterhvert som de mer sentrums- og høyreorienterte i Ap falt fra har han blitt sett på som den uunngåelige efterfølger for Jens Stoltenberg. Inntil Jonas Gahr Støre dukket opp.

Giske har vært en mester i å manøvrere seg inn i posisjoner som kunne bli nyttige. Og ingen har hatt mye å utsette på jobben han har gjort i regjeringen. Standpunktene kan man naturligvis være uenig i. At det er så mye igjen av venstrevrien hans, har vært vanskelig å oppdage. Men nå har han fått en sak i fanget der han har mulighet til å markere seg. Både som nåværende næringsminister og tidligere kulturminister. Det gjelder naturligvis utflaggingen av TV2.

Hans politisk allierte og efterfølger som kulturminister Anniken Huitfeldt skal være enig med Giske i at utflagging av TV2 er uheldig. Det samme gjelder SP-leder og statsrådskollega Liv-Signe Navarsete. Det skulle ikke forundre meg om også SV er motstandere av salget.

Giskes argumenter gjelder både arbeidsplasser og viktigheten av TV2 som kulturinstitusjon. Politikerne har som kjent lagt sterke føringer på den private TV-kanalen ved utdeling av konsesjon. Han argumenterer dermed både som næringsminister og tidligere kulturminister. Ikke rart at den nåværende kulturministeren er enig med ham.

Problemet for Giske er at A-pressen eies av LO. Giskes naturlige allierte i mange politiske saker. Men A-pressen selger sin eierandel i TV2 for å finansiere oppkjøpet av Edda Media. De lenge allierte LO og Giske er dermed blitt motstandere i denne saken. Til trøst for Giske kan være at han har de ansattes representanter i A-pressens styre med seg. Derimot spiller det tydeligvis liten rolle for representantene til de ansatte i TV2 hvem som er eier. De er ikke imot salget. Det viktigste for dem er å ha eiere som følger en såkalt publisistisk tradisjon (dvs. respekterer redaksjonsfriheten) – og ikke eiernes nasjonalitet. Legg så til at Egmont faktisk har vært med siden starten av TV2 (snart 20 år).

For venstresiden er det et tankekors at norske bedrifter selges til utlandet i stort monn, til stross for at SV og SP sitter i regjeringen, og med en EU-motstander fra Ap som næringsminister. Å bygge opp sterke nok kapitalmiljøer i Norge til å beholde store bedrifter (og viktige!) har vist seg vanskelig. Næringsminister efter næringsminister viser seg å ha like lite i verktøykassen. Jo mindre verktøykasse, jo svulstigere retorikk. Snart er næringsministeren redusert til å være snorklipper og reisefølge for kongelige i spissen for næringslivsdelegasjoner. Ikke klarer næringsministeren å hindre lønnsvekst blant lederne i statlig hel- eller deleide bedrifter. Ikke klarer han å hindre utflagging av norske bedrifter. Ikke klarer han å lage et klima som gjør det attraktivt å investere i Norge, eller for høyt kompetent arbeidskraft å bli værende i Norge. Det er på tide å spørre om ikke hele posten som næringsminister kan avskaffes, og arbeidsområdet legges inn under finansdepartementet.

Den norske venstresiden jublet over den historiske alliansen som seiret ved valget i 2005, og som beholdt makten i 2009. Men er det noen som tror at man i 2013 kan markere viktige seire som ikke ville vært der om Ap hadde regjert alene i mindretall? Jeg tviler.

SV, SP og venstresiden i Ap kan markere seg på utflaggingen av TV2. Man kan markere seg både når det gjelder arbeidsplasser, nasjonalt eierskap – og kulturpolitikk. For SV og SP kan det også være et poeng å markere at LO-ledelsen ikke er noe mindre «kapitalistiske» i utøvelsen av eget eierskap enn hatobjektet Stein Erik Hagen. Om det vil bety noe for den vanlige TV-seer at Egmont går fra 50 til 100% eierskap er tvilsomt. Men symbolverdien av at TV2 nå blir dansk heleiet kan være stor. Kanskje klarer motstanderne å piske opp nasjonalistiske stemninger rundt salget. Men da må også de ansatte protestere heftig. Dét er det lite som tyder på at de vil gjøre.

Kanskje kan SP og/eller SV vente litt til, før man nærmere sommeren velger å gå ut av regjeringen, og legge denne saken til en liste av saker der man tilslutt sier at «nok er nok». Det har blitt for mange tap, for få seire. For mye administrasjon. Ap ble for dominerende. Slik skeptikerne spådde på forhånd. Å legge til KrF i 2013, vil skape for store spenninger innad i den rødgrønne regjeringen. Å bytte ut SV med KrF vil heller ikke skape særlige gevinster velgermessig, slik det ligger an til nå.

Skal Trond Giske bli en troverdig leder for en mer venstrevridd kurs må han snart markere seg. Men han kan ta lærdom av hvordan det gikk med Rune Gerhardsen og Torbjørn Berntsen for sånn omtrent 20 år siden. Eller Gerd-Liv Valla som LO-leder og «gudmor» for det rødgrønne prosjektet.

SV og SP kan kanskje bryte med Ap, men det hjelper ikke. De to partiene er idag ikke i en posisjon til å bygge opp et slagkraftig rødgrønt alternativ frem mot valget i 2013. Da må de bryte nå, og bruke resten av tiden frem mot valget på tre ting:
1. Ta kraftig selvkritikk for sin rolle i den rødgrønne regjeringen (at de ikke har klart å tvinge Ap til en mer venstrevridd kurs)
2. Kritisere AP kraftig for ikke å bidra til rødgrønn kursendring de to periodene regjeringen har hatt flertall
3. Bygge allianser til fagbevegelsens grunnplan, miljøorganisasjoner etc.

Jeg tror ikke det vil komme et brudd nå. Når de ikke har brutt på Lofoten/Vesterålen-utbygging, manglende kamp mot fattigdom osv osv tviler jeg på om de gjør det nå. Det er for nær 2013-valget. I tillegg har de brukt de siste tre årene (ihvertfall) på å argumentere for hvor mye de tross alt får gjennomslag for ved å sitte i regjering. Skulle de bryte nå, og bedrive kraftig selvkritikk kan det være fullstendig ødeleggende for troverdigheten. 2009-velgerne kan føle seg rundlurt.

SV og SP kommer til å fortsette å være i skjærsilden frem til 2013. De kan trøste seg med at de ikke er kommet til helvete. Ennå.

Mest lest

Arrangementer