Ukategorisert

Når Jens tar frem svijernet

Statsminister Jens Stoltenberg vil brennemerke oss som er uenige med ham angående skjebnen til ca. 450 barn i asylmottak. Vi er styrt av følelser mens han er rasjonell. Vårt syn leder til kaos, mens han er opptatt av helheten. Er det virkelig så enkelt?

«Føleri» er det blitt kalt å være opptatt av skjebnen til de 450 ungene som skal tvangssendes ut av landet. Er ikke føleri bare en mer negativt ladet versjon av arbeiderbevegelsens hederskronedet begrep solidaritet? Hvor omfattende er Stoltenbergs helhetstenkning? Kanskje er den ved nærmere eftersyn egentlig nokså snever? Kan rettferdighet defineres på en annen måte enn Stoltenberg gjør?

Det kan være grunn til å se nærmere på sprogbruken i denne saken. Avkler man maktpersonene sproget de bruker, vil de stå nakne igjen. Definisjonsmakt er politisk makt. Hvis Stoltenberg og resten av Ap-ledelsen mister makten til å definere virkeligheten må de finne seg i å debattere realitene i saken.

Hvem mener at alle skal få komme?
Lørdag argumenterte Stoltenberg over en helside i Dagens Næringsliv for å sette opp gjerdestolper. Igjen gjorde han seg til talsperson for «systemet». For sosialdemokraten Stoltenberg er reglene det viktigste:

«En regel kan virke stivbent, ja nær sagt uforståelig overfor enkeltmennensker, men slik må det nødvendigvis være.Uansett hvor stolpene settes vil noe bli stående igjen på feil side av gjerdet.»

Jeg tror det var en dansk politiker som sa at «man haver en politikk til man skaffer seg en ny». Slik er det også med regler. i DN argumenterte Stoltenberg for at politikerne frivillig har gitt fra seg makten til å intervenere i enkeltsaker som sorterer under UDI og UNE. At politikerne har sagt at UDI og UNE skal forvalte et regelverk, betyr ikke at det politiske ansvaret for innholdet i regelverket forsvinner. Du har vedtatt reglene, Jens. Derfor har du også ansvaret, til syvende og sist. Om Hans Hansen er saksbehandler i UDI og gir avslag, og nemdleder Kari Nilsen i UNE avslår anken, slik at et barn født i Norge sendes tilbake til Etiopia – og hennes foreldre fengsles og tortureres, er det likevel du som har det politiske ansvaret, Jens. Det kan du aldri løpe fra.

Uansett hvilke regler som er vedtatt på dette området, så kan de endres. Hvis behovet for å endre reglene synliggjøres. Dessuten har politikerne gjort unntak tidligere. Det er nok å nevnte regelendringen i 2007 (som også VGs Elisabeth Skarsbø Moen omtaler idag); barns tilknytning til Norge skal tillegges vekt, mens innvandringspolitiske hensyn kan tillegges vekt. Også statsministerens partifelle Grethe Fossum fikk i sin tid skapt en opinion mot regjeringens politikk på dette området, like inn i Aps landsmøtesal. Partiets «gressrøtter» tvang partiledelsen til retrett.

Jeg vil mene at det åpenbart er behov for å endre reglene, når vi sender folk født i Norge ut av landet. Da er vi på ville veier. Eller rettere sagt; du er på ville veier, Jens.

Løgnen
«Det er synd på mange barn i verden, men løsningen er ikke at alle kommer til Norge.»

Dette er et sitat fra kronikken i DN på lørdag. Og det er en loddrett løgn, på flere måter. Slik setningen står kan alle vere enige i den. Men: Ingen har tatt til orde for at alle barn iverden skal komme til Norge. Stoltenberg argumenterer dermed mot et syn ingen av hans motstandere har. I tillegg: Mange av de ca 450 ungene i asylmottak, hvis foreldre har fått avslag på asyl har ikke «kommet til Norge». De er født her. Hvis man er født i Norge kan man ikke sendes tilbake til et land man ikke er født i, og aldri har vært i. Ap-ledelsen nekter å forholde seg til dette faktum. De som mener Norge er for snillistiske i innvandringspolitikken har ikke studert reglene for statsborgerskap godt nok. I USA blir barn født i landet automatisk amerikanske statsborgere. Slik er det ikke i Norge. Derfor kan de ca 450 ungene sendes ut av landet. «Tilbake». Selv om de skulle være født her.

En annen innvandringspolitikk er mulig
På flere områder bør dagens regler endres. Fordi det er behov for det. Jeg har allerede nevnt at folk som er født i Norge kan bli gitt automatisk statsborgerskap.

Folk som søker asyl men ikke oppfyller reglene hverken til asyl eller opphold på humanitært grunnlag, kan likevel vise seg å være ureturnerbare. Stoltenberg nevner sjelden de ureturnerbare. Han gjentar det bare som et mantra at de som får avslag «plikter å reise ut. Slik må det nødvendigvis være». og at de som ikke reiser bryter norsk lov. Men norsk lov er ikke hugget i sten. Lover endres hver dag. Istedenfor at ureturnerbare vansmekter på asylmottak, kan det lages et eget sett regler, der disse får lov å bosette seg, utdanne seg og/eller jobbe. Reglene kan enten utformes slik at det blir mulig å søke opphold eller statsborgerskap på vanlig måte. Eller de kan utformes slik at de som får bli på dette grunnlaget plikter å reise hjem hvis situasjonen i hjemlandet endrer seg.

Evne til integrering er sjelden et tema når regelverket diskuteres. For det vil visst medføre forskjellsbehandling hvis det enkelte individs evne til å la seg integrere skal være et moment som tas med i vurderingen når søknader om opphold eller statsborgerskap skal vurderes. Men hvor er det slik at folk som ikke evner å tilpasse seg, får de samme vilkår som de som klarer å tilpasse seg? På skolen? I arbeidslivet? Svaret er enkelt og greit nei. Men fordi evne til integrering ikke er et moment i dagens regler, ble en mengde kosovo-serbere kastet ut av Norge for et drøyt år siden, til tross for at de var godt integrerte og velffungerende i sine lokalsamfunn. Om de ble returnert til Kosovo eller Serbia ventet uansett arbeidsledighet, fattigdom og håpløshet. I Norge hadde de jobb, hjem og skole. Venner, arbeidskolleger. Men det er rettferdig å ta fra dem hjem og jobb, og gi dem arbeidsledighet, midlertidig tak over hodet – og håpløshet. Ifølge Ap.

Muligheten til å bytte kø er en ikke-eksisterende mulighet. Venstre har lenge tatt til orde for at folk som får avslag på asyl og ikke får opphold på humanitært grunnlag skal ha mulighet til å bytte kø. Det vil si at om du ikke fyller vilkårene for asyl bør du kunne bli arbeidsinnvandrer isteden. Det påstås fra tid til annen at presset på Norge er så stort; det kommer så mange asylsøkere. Det er to åpenbare grunner til at det kommer asylsøkere: Den ene er graden av krig og konflikt i verden. Den andre er at Norge i svært liten grad åpner for arbeidsinnvandring. Efter 1975 var det innvandringsstopp. Og det gjaldt arbeidsinnvandring. Flyktninger, asylsøkere, arbeidstagere fra vestlige land, og nordmenns ektefeller fikk komme. Men arbeidsinnvandring? Nei, takk. Med tiden er dette blitt liberalisert. Spesielt efter at Norge ble med i EØS, og EU ble utvidet med land fra Øst-Europa.

Hvordan forholder Norge seg til krig og konflikt? Jo, man innfører visumstopp fra de aktuelle landene. Hvordan forholder man seg til at det i praksis ikke er tillatt med arbeidsinnvandring fra den tredje verden? Man fortier det. Hvis man var ærlige om at nettopp dette forholdet fører til press på asylinstituttet (som det så fint heter), så ville flere få større forståelse for at det faktisk kommer mange asylsøkere. Det skyldes ikke verden der ute, men norske regler for arbeidsinnvandring. Og disse reglene for arbeidsinnvandring kan du gjøre noe med, Jens. Hvis du vil. Så slipper du å måtte forholde deg til at folk bor i årevis på asylmottak. Og at noen sågar blir født der.

Din helhet er for snever, Jens!
Statsministeren mener at han bedriver helhetstenkning mens de som hevder å se individet ikke ser konsekvensene for helheten. Hans argumentasjon er at å gi de 450 ungene og deres familier utsettelse med hjemreise i påvente av den bebudede stortingsmeldingen om barn på flukt gir et signal til menneskesmuglere om at Norge er i ferd med å liberalisere regelverket.

Det kan godt hende at er riktig. Men hvis statsministeren signaliserer at nå skal Norge tillate mer arbeidsinnvandring fra den 3.verdens, mens reglene for asyl vil bli like strenge som før, vil det ikke være noe poeng for menneskesmuglere å sende stadig nye asylsøkere til Norge. De fleste av dem vil få avslag, og bli bedt om reise hjem. Arbeidsinnvandrere derimot, må dokumentere at de har skaffet seg arbeid. Eller få anledning til å bli i Norge et visst tidsrom (f.eks tre måneder), mens de søker arbeid. Og de har ingen krav på noe som helst fra staten. De kan heller ikke ta med seg familien. Skal de få familien hit, må de ha jobbet (sammenhengende) en viss periode først.

La oss se litt mer på den snevre helheten. I andre sammenhenger argumenterer du for at nordmenn må jobbe lenger, Jens. Vi skal ikke jobbe lengre arbeidsdager, eller ha færre ferie. Men vi skal vente med å bli pensjonister. Det henger ikke på greip. Mens vi er unge og arbeidsføre skal vi hindres i å jobbe mye, men når vi er gamle og slitne skal vi sannelig pine oss lenger før vi blir pensjonister. Det er ikke logisk, Jens.

Men det er mer som ikke er logisk ved din politikk. Ta vekk alle arbeidsinnvandrere. Se hvilke sektorer som stopper opp. Se også på hvor det mangler nyutdannede til å overta for de som går over i pensjonistenes rekker. Se på antallet arbeidsføre bak hver pensjonist.

Budskapet er krystallklart: Vi trenger innvandrere, Jens! Du trenger flere hender i arbeid, for å holde oppe den velferdsstaten du er så fornøyd med. Den velferdsstaten som gjør at det ikke finnes noe arbeid som over 10 000 unge under 30 år kan utføre. Derfor blir de erklært arbeidsuføre istedet. Skal velferdsstaten bevares må enten skattene økes, pensjonsalderen økes, arbeidstiden økes – eller så må du få flere i arbeid. I en situasjon med tilnærmet null arbeidsledighet er det de som idag er pensjonister – eller de som går på tiltak og trygd du må få ut i arbeid. Pensjonistene blir idag straffet over skatteseddelen om de ønsker å jobbe noe. Trygdeordningene har vist seg så gode og/eller byråkratiet så vanskelig at de trygdede ikke lar seg motivere til gå fra trygd og passivitet til arbeid. Å øke skattene, pensjonsalderen eller arbeidstiden er neppe politisk mulig – hverken hver for seg eller sammen (med et mulig unntak for pensjonsalderen). Da taper du valgene, Jens.

Idag fremstilles det slik at innvandrere er en byrde for velferdsstaten. De medfører utgifter til skole, helse – og efterhvert uføretrygd, som må finansieres over skatteseddelen. Skal jeg finansiere import av folk som ikke jobber? Mange nordmenn vil svare et krystallklart nei. Men: Skal jeg finansiere at nordmenn 10 – 15 år yngre enn meg havner på uføretrygd? Mitt svar er like klart: Nei. For meg spiller det ingen rolle om det er min nabos barn eller en tilfeldig person fra den 3.verden som vil leve på mine skattepenger. Jeg svarer nei til begge.

Du bør istedet snu på argumentasjonen om innvandrere som en bombe under velferdsstaten, Jens. For tallenes tale er klar: Enten må vi nordmenn akseptere en medisin som er politisk uspiselig – eller så må vi snarest åpne opp for mer arbeidsinnvandring. Den tredje løsningen vil hverken du eller flertallet av velgerne godta; å redusere omfanget av og ytelsene fra velferdsstaten.

Innvandringen er ikke problemet, Jens. Innvandring er løsningen!

Derfor er det så bakvendt når du kaster ut folk som Kosovo-serberne. Folk som er villige til å la seg integrere. Derfor er det så bakvendt når du lar ureturnerbare vansmekte i årevis i asylmottak, fremfor å finne en løsning som lar dem bli i Norge, og bidra til felleskassen gjennom å jobbe.

Du skrev i DN lørdag, Jens, at lar vi de 450 og deres familier bli, så vil det være urettferdig mot de vi ikke kan hjelpe. Men noen av de 450 vil bli sendt til Etiopia. Et verstingregime i Afrika hva angår demokrati og menneskerettigheter. Hvor rettferdig vil de føle det, de ungene som gikk fra en trygg tilværelse i Norge til en situasjon der deres foreldre fengsles og tortureres i Etiopia? Din definisjon av rettferdighet kan oppleves ganske makaber, Jens.

Men det vil sikkert fortone seg merkelig å la personer fra Etiopia få asyl i Norge all den tid din statsråd Erik Solheim skryter av den etiopiske regjeringens fremtidsrettede politikk og øker mengden av norske skattepenger som skal gis til regimet i Addis Abeba for å oppmuntre den til å fortsette sin politikk? Hvilke virkemidler skal du bruke for å oppmuntre regimet til å innføre demokrati, Jens?

Er Aps politikk rettferdig?
Det fantes en definisjon av sosialisme som lød at «sosialisme er den politikk Ap til enhver tid fører». Jens har laget en ny definisjon av begrepet rettferdighet: «Rettferdighet er de lover og regler Ap til enhver tid forvalter og finner det for godt å beholde.»

Du må gjerne kalle det føleri, Jens. Jeg er stolt av å se individene der du er forblindet av systemet. Et parti som får makt går fra å ha ideer og prinsipper til å forsvare det bestående. Man får makt, og beholder makt. Men kanskje man mister seg selv på veien.

Mest lest

Fra arkivet

Arrangementer