Kommentar

Feige Fjordman nekter å vitne

Forsvarerne til terrortiltalte Anders Behring Breivik har problemer med å få vitnene de har innstevnet, til å stille opp. Pussig nok har kun aktoratets vitner vitneplikt. Blant dem som nekter å møte, er bloggeren «Fjordman». Han har emigrert. Han er feig, rett og slett.

Jeg er forberedt på sterk kritikk fra Fjordmans meningsfeller for denne artikkelen, og ber derfor innledningsvis om at før man innstiller autopiloten og hakker løs på tastaturet bør man lese artikkelen helt ferdig.

Bloggeren Fjordman, var aktiv på «islamkritiske nettsteder i steden, som Gates of Vienna og Islamwatch» (ifølge Wikipedia), i tillegg til sin egen blogg. Fjordman omfavner samfunnssynet som spår at Europa vil bli overtatt av muslimer (Eurabia-teorien), og er sterkt kritisk til et flerkulturelt samfunn.

Fjordman stod frem under fullt navn, Peder Nøstvold Jensen, i VG i august 2011.

Fjordman skal være beundret av mange motstandere av det flerkulturelle samfunnet, og fremstår i manifestet til Behring Breivik som et stort forbilde; «Hele 39 av essayene skrevet under pseudonymet Fjordman er kopiert i sin helhet inn i manifestet» (Wikipedia). Men Nøstvold Jensen har distansert seg kraftig fra Behring Breivik – og ønsker altså ikke vitne i den pågående rettssaken.

Fjordman bidro til terroristens verdensbilde
Nøstvold Jensen er ikke alene om å føle et sterkt ubehag over å være et forbilde for, og bli omfattende sitert i manifestet til Behring Breivik. I rettssaken er det ett tema som overskygger alle andre; er Behring Breivik tilregnelig eller ikke?

Den første rapporten fra de psykiatrisk sakkyndige er blitt latterliggjort for ikke å forstå nasjonalistenes tankeverden. Forsvaret har stevnet mange vitner som kunne belyse hvorvidt Behring Breiviks «verdensbilde» og oppfatninger om den såkalt pågående krigen mellom islam og Vesten er tegn på utilregnelighet, eller om Breiviks syn deles av andre.

At Fjordman og andre bidro til Behring Breiviks politiske oppfatninger kan det være liten tvil om. Hvor mye han faktisk har satt seg inn i disse tankene, eller om han bare har «klippet og limt» for å få til en slags sammenhengende ideologisk overbygning for sine terroristiske handlinger, er naturligvis en annen sak.

La meg understreke, som også mange andre har sagt: Om man bidrar til en politisk oppfatning betyr ikke at man på noen måte er medansvarlig for de handlinger som gjøres med begrunnelse i denne poltiiske oppfatninger.

Konspirasjonsteoriene florerer
Det er ikke vanskelig å forstå utfordringen det er for de som i større eller mindre grad deler Behring Breiviks verdensbilde, men som for enhver pris ønsker å distansere seg fra hans grufulle handlinger.

Når man havner på forsvarernes vitneliste, kan man frykte å bli tatt til inntekt for gjerningsmannens handlinger. Påtalemyndighetenes vitner er de som faktisk var tilstede under eller efter terrorhandlingen og massakren, og de som kan kaste lys over selve handlingene, virkningene – og forberedelsene. All den tid Anders Behring Breivik ble tatt på fersk gjerning, har tilstått – og erklært at han ville gjort det om igjen, og også hadde langt mer omfattende planer – skal ikke forsvarernes vitner forsøke å unnskylde eller bortforklare Behring Breiviks handlinger. De skal belyse motivet for handlingene, og samtidig vise at det går an helt eller delvis å ha sammenfattende virkelighetsoppfatning – uten av den grunn å ønske å begå eller støtte terrorhandlinger.

Problemet er at mange av de som deler Behring Breiviks verdensbilde også deler en oppfatning av en stor konspirasjon mot deres meninger. De føler sine meninger undertrykket sin person stigmatisert på grunn av meningene sine.

Men både Hanne Nabintu Herland, og Peder Nøstvold Jensen, som altså begge nekter å vitne for Behring Breiviks forsvarere, har efter terrorhandlingene 22.juli ifjor stadig vært ute i media – enten i form av intervjuer, eller innlegg og artikler.

Behring Breivik og andre som deler konspirasjonsteorien om meningssensur glemmer at det ikke foreligger publiseringsplikt for mediene. Å få publisert sine meninger innebærer heller ikke at tilslutningen til standpunktene øker i befolkningen.

En gylden anledning for Eurabia-motstanderne
ville det vært om de faktisk stilte opp i rettssaken som vitner. De kunne både få forklart seg om sitt verdensbilde – og ta avstand fra Behring Breiviks handlinger.

Ofre og pårørende som kunne ha all verdens grunner for å slippe å vitne, har stilt opp. Politifolk som måtte se død og lidelse i et hittil ukjent omfang her til lands har stilt opp. Pårørende har sittet på tilhørerbenkene og hørt om sine kjæres lidelser.

Herland, Bruce Bawer og Peder Nøstvold Jensen kunne tatt avstand fra Anders Behring Breiviks handlinger, og forklart at skal samfunnet endres må det skje med fredelige midler. Og de kunne forklart hvorfor vi som ikke er redd Europa skal ende opp som et Eurabia, tar feil. Utfordringen deres er naturligvis at en rettssal ikke er noe ekkokammer. Man vil bli møtt med motargumenter og kritiske spørsmål. Det kan naturligvis være ubehagelig.

Fjordman har tidligere blitt utfordret til debatt av Venstres Abid Q. Raja, men takket nei.

Hva er han egentlig redd for?

At han skal fremstå like avkledt og usammenhengende som Anders Behring Breivik har gjort i løpet av rettssaken?

Ole Jørgen Anfindsen, redaktør av nettstedet «honestthinking.org», har beskrevet Fjordman som følger i et intervju med NRK: «Mange beundrer ham. For å sette det litt på spissen blir han nesten sett på som en profet.» (Wikipedia).

Det er mulig profeter helst ikke vil debattere, bare fremlegge sine «visjoner» uten å måtte konkretisere, belegge og begrunne. Anders Behring Breivik har hatt en drøm om å bli en av lederne for kampen mot Eurabia. Om Peder Nøstvold Jensen er en profet for sine meningsfeller, kan han vanskelig oppfattes som en leder.

Han rømmer. Uten å være i livsfare. Hvilke sanne ledere som blir tilbudt en talerstol gjør slikt?

Fjordman, Peder Nøstvold Jensen, er rett og slett feig.

Mest lest

Fra arkivet

Arrangementer