Ukategorisert

Et ekte, liberalt fremskritt fra FrP

“Hvis meg hvor mitt folk går, så jeg kan lede det” er en gammel formulering om værhanepolitikere. Slik sett er det forståelig at “blomster-Finn” ikke vil gi FrP noen bukett for at partiet nå går inn for å si ja til ekteskapsloven for homofile, og ja til at homofile og lesbiske kan bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med andre.

Idag klokken 10 legger FrPs programkomite under ledelse av nestleder Per Sandberg frem utkast til nytt stortingsvalgprogram. Den store nyheten på morgenen idag var at FrP snur i synet på ekteskapsloven for homofile og lesbiske, og på den retten disse har fått i lovverket til å bli vurdert som adoptivforeldre. Ja, partiet legger frem en hel “homopakke”, skriver VG.

Stortingsrepresentant og medlem av programkomiteen Kari Kjønaas Kjos inrømmer at det er en snuoperasjon, og forklarer det med at det har skjedd endringer i folks syn på disse temane som gjør at FrP også kan snu i sitt syn.

Man kan mene at dette er populisme, og prinsippløshet (se overskriften). FrP er isåfall ikke alene. Også i det andre partiet der motstanden mot å gi homofile samme rettigheter som heterofile til å inngå ekteskap og bli vurdert som adoptivforeldre, Kristelig Folkeparti, har enkelte tatt til orde for å revurdere motstanden.

Forskjellen er at i FrP har det hele tiden vært en betydelig andel av tillitsvalgte og folkevalgte med et langt mer liberalt standpunkt enn partiets offisielle. Og det er grunn til å minne om FrPs historie; partiets daværende stortingsrepresentant Jan Erik Fåne var medforslagsstiller for Partnerskapsloven, og en tredjedel av partiet stortingsgruppe i perioden 1989 – 93 stemte tilslutt for loven. Det var imidlertid efter dette at partiet valgte å fri til kristenkonservative fremfor liberale velgere. At FpU og mange i FrP har hatt mer liberale standpunkter i disse sakene har i liten grad kommet offentigheten for øre. Partiet har fremstått som KrFs tvilling i verdispørsmål.

Partistrategene vet at partiet appellerer spesielt til to velgergrupper; de unge, liberale og risikosøkende på den ene siden – og de konservative trygghetssøkende på den annen. Sistnevnte gruppe i tillitsmannsapparatet har fått dominere partiets politikk i verdispørsmål i nærmere 20 år, efter splittelsen i 1994. Nå kan det altså være slutt. I sannhet et ekte fremskritt.

For KrF er det annerledes. Partiets stiftere ønsket at partiet nærmest ikke skulle være av denne verden, og ikke forholde seg til vanlige politiske saker. Det er verdispørsmålene som skiller KrF fra alle andre partier. Og det er der partiet har sin berettigelse. Når også FrP vil gå i mer liberal retning (Høyre har allerede gjort det), vil KrF bli mer isolert i norsk politikk på saker som er selve eksistensberettigelsen for dèt partiet.

Når FrP egentlig sier at Norge er blitt mer liberalt i verdispørsmål, er dèt samtidig et signal om at KrF kommer til å slite med sin velgerbase fremover. For de to mest verdikonservative av partiene på Stortinget har tross alt profilert seg ulikt i slike saker. De har vært enige om kampen mot homofiles rettigheter, men har skilt lag når det gjelder synet på norsk kultur og norske verdier. Der KrF sloss for friskoler også for muslimer har FrP lokalt ofte markert motstand. Der KrF står for en mer liberal flyktninge- og asylpolitikk har FrP stått for en langt mer restriktiv linje. Ofte begrunnet med verdier f.eks muslimer bringer med seg fra sine hjemland. Det finnes altså en grense for verdikonservative holdninger, også for FrP. KrF har ikke hatt noe imot øket andel muslimer i befolkningen. KrF har til og med kunnet alliere seg med disse i enkelte verdipolitiske spørsmål. Men partiet har vært stengt for muslimer i tillits- og folkevalgte posisjoner, grunnet den såkalte bekjennelsesparagrafen.

Blomster-Finn og andre ønsker FrP velkommen efter, men Finn Schøll ønsker ikke å gi FrP noen bukett for snuoperasjonen. Det er forståelig, men fremfor å klage over at det har tatt lang tid eller at partiet har snudd bør både han og andre glede seg over at flere oppfatter at verden tross alt beveger seg i liberal retning.

Og som Høyres nestleder Bent Høie sa det: Dette er nok et punkt vi kan krysse av på listen over saker vi ikke lenger er uenige om.

FrPs programutkast finner du her.

0 0 vurdering
Vurdering
2 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Konrad
7 years ago

Det er mange liberale tendenser å glede seg over. Men Frp er som Pleym antyder et ideologisk sprikende parti. Når Siv Jensen går langt i å kreve at et giftermål skal være romantisk for at ekteskapet være legitimt, da er hun inne på et anti-liberalt spor. Frihet betyr også frihet til å gifte seg av andre grunner enn det romantiske idealet. (At Jensens utspill samtidig er et bakholdsangrep på Tajik for hennes etniske bakgrunn er heller ikke særlig sympatisk, dog en annen sak.)

trackback
7 years ago

[…] Igår jublet vi for FrPs snuoperasjon i mer liberal retning i homospørsmål. Idag skriver Vårt Land (naturligvis) at Carl I. Hagen går på banen mot programkomiteens forslag. Les artikkelen her. Kategori(er): Barn og familie, Partier og organisasjoner, Seksualitet  […]