Ukategorisert

Høyesterett: Arvesynden i et nytt årtusen

På årets korteste dag fastslo Høyesterett i plenum, med 14 mot 5 stemmer at det er riktig å sende barn ut av Norge som er født her. Ungene skal bære skyld for sine foreldres valg. Det er 2000-tallets versjon av arvesynden. Rett før jul finnes det ikke rom i herberget. Om der er hjerterom sier ikke dommen noe om.

Det er sjelden at Høyesterett møtes i plenum for å avsi dom. Og det skal visst være sjelden at dommerne er så uenige som de var ved domsavsigelse i saken om utvisningen av asylbarn og deres familier var riktig i henhold til norsk lov og FNs barnekonvensjon.

Selv om Høyesterett var delt var dommens budskap at de reglene politikerne har skapt, må politikerne selv rydde opp i. Det hjelper ikke at Stortinget i juni fikk en melding som het «Barn på flukt», og mente at UDI og UNE har lagt seg på en for streng praksis. Høyesterett sier at UDI og UNE følger reglene slik de er. Skal praksisen endres må lov eller forskrift endres.

FNs barnekonvensjon ble veiet og funnet for lett, sammenlignet med sekkebetegnelsen «innvandringspolitiske hensyn» i Utlendingsloven. Nasjonale hensyn er viktigere enn menneskerettigheter og beskyttelse av barn.

Vi skriver om de Barnekonvensjonen, Utlendingsloven og om menneskerettighetene. Men Høyesterett skulle behandle to saker. Den ene handlet om hvorvidt Mahdi Shabazi (9), Donya (6) og deres foreldre få bli på Rjukan. Advokat Arild Humlen representerte Shabazi-familien på Rjukan. «- Veien videre for «lengeværende asylbarn» er å klargjøre regelverket som sikrer barnets beste, uavhengig av om foreldrene har oppholdt seg ulovlig i Norge, sier Humlen.» skriver Dagsavisen. Som også omtaler et annet poeng: «Karl Eldar Fevang, som representerer grasrotorganisasjonen «Foreningen 12. januar», mener det er feil at Høyesterett bare vektlegger barnas tilknytning til sine foreldre og ikke barnas selvstendige tilknytning til Norge gjennom skole, gode venner, deres familier og sosiale nettverk.»

For meg er det egentlig nokså enkelt: Barn født i Norge bør ha de samme rettigheter, uavhengig av hvem foreldrene deres er og hva de har gjort. Å hevde at noen kan «tilbakesendes» til et sted de ikke er født og knapt nok har vært er en sproglig lapsus. Det henger ikke sammen hverken sproglig eller på annen måte. At personer født i Norge kan utvises fra riket åpner skremmende perspektiver. Kan du og jeg utvises? Kan mine barn utvises, siden deres mor ikke er født i Norge?

Foreldrene til asylbarnene har oppholdt seg ulovlig i Norge. De har fått sine saker prøvet, og de oppfyller ikke grunnlaget for opphold. Ifølge Høyesterett kan ikke rettsapparatet bruke nye opplysninger til å omgjøre vedtakene UDI og UNE har fattet. Asylsøkerne må gå tilbake til disse institusjonene med nye opplysninger, og be om behandling av sin sak på nytt. Domstolene kan så vurdere om UDI og UNE har tatt tilstrekkelig hensyn til de opplysningene som forelå, og brukt disse riktig innenfor rammene av lovverket.

Høyesterett har offisielt slått fast at det er forskjell på barn født i Norge. Noen har alle rettigheter, mens andre blir ofre for sine foreldres valg, og brukes av myndighetene som skremsel for å forhindre at det kommer folk til riket som ikke er velkomne. Tre dager før jul viste Høyesterett at det ikke er rom i herberget for de minste blant oss. Er der hjerterom i Norge – et av verdens rikeste land – finnes den ikke i Høyesteretts saler. Der har den ingen plass. Derimot kan hjerterom eksistere i de lokalsamfunn der asylbarnene og deres familier har slått rot og blitt integrert. Men bare til Dommen har falt. Når dom er falt må små mennesker rykkes opp med røttene og plantes et annet sted.

Høyesteretts avgjørelse har den konsekvens at foreldrenes handlinger får følger for barn som ikke har vært delaktig i og ikke har hatt forutsetning for å være delaktig i foreldrenes valg. Til og med barn som ikke var født ennå straffes for sine foreldres handlinger. Kristne vil kunne gjenkjenne den mekanisme Høyesterett skaper. For den er slett ikke ny. Den er like gammel som Adam og Evas syndefall i Edens have.

Wikipedia skriver om arvesynden: «Navnet sikter til den første synd, Adam og Evas syndefall (eller fall i synd), som skulle være blitt nedarvet til alle etterkommere av Adam og Eva. Arvesynden har ifølge kristen teologi innflytelse på alt levende, dvs. menneskers ondskap og dyrs og planters levevilkår, fordi verden er «falt». Arvesynd atskiller seg fra alminnelig synd som årsak til virkning: «… det dårlige tre [bærer] dårlige frukter.» (Matt 7:17). Arvesynden er ikke en konsekvens av personlige handlinger, men er personlig i den forstand at den får konsekvenser for enhver.»

Høyesterett viser oss arvesynden i et nytt årtusen.

Årets korteste dag ble efterfulgt av årets lengste natt.

Mest lest

Fra arkivet

Arrangementer