Ukategorisert

De blendahvite politikerne

Til tross for all fokus på innvandring og integrering i Norge er det bare en håndfull rikspolitikere med flerkulturell bakgrunn. Er ikke det litt underlig?

Snikislamisering er blitt kodeordet som skal gi velgerne signalet om at det foregår noe i det skjulte, som skal gjøre Norge til et samfunn basert på islams lære. Men da ville vel Norge hatt et parti som tok utgangspunkt i denne religionen? Slik KrF tar utgangspunkt i kristendommen for sin politkk? Kanskje muslimene har innsett at det ikke er noe lurt å lage sitt eget parti. Kanskje er det en bedre strategi å infiltrere de eksisterende partiene. Så hvor mange politikere vet du om som bekjenner seg til islam?

La oss se: Abid Q. Raja har klart å lure Akershus Venstre. Efter fire år som vara for Borghild Tenden rykket han opp på førsteplass, og inn på Stortinget. Men valgresultatet til Akershus Venstre var ikke spesielt imponerende. Kanskje Abid skremte bort vanlige velgere, siden alle muslimer i Akershus må ha stemt på ham? Eller kanskje de ikke gjorde det? Men hvem har muslimene i Akershus da stemt på? Hvor mange kandidater som har flerkulturell bakgrunn med sjanse til stortingsplass stod det på valglistene i Akershus?

Hadia Tajik er ihvertfall innvalgt på Stortinget. Og hun er muslim. Hvilken religion Mudassar Kapur bekjenner seg til, vet jeg ikke. Han ble innvalgt fra Oslo for Høyre. Afshan Rafiq har tidligere møtt på Stortinget for Oslo Høyre, og stod i år på 9.plass på stortingslisten. Så hun er vararepresentant. Akhtar Chaudhry var til og med en av Stortingets visepresidenter i forrige periode, men ble ikke renominert av SV.

Når man ser på listen over nyvalgte stortingsrepresentanter finner man altså tre med flerkulturell bakgrunn; en fra Akershus (Raja) og to fra Oslo (Tajik og Kapur). Tre av 169 der, altså. Jeg ble ikke skremt. Ble du?

Det slår meg at det i det hele tatt er få politikere med flerkulturell bakgrunn som har noen særlig høy profil. FpU-leder Himanshu Gilati og Oslo-politiker Mazyar Keshvari (FrP) er noen av de få som markerer seg i riksmedia. Andre er det rett og slett få av. Hadde Rødt hatt større oppslutning ville man sikkert sett mer til Rød Ungdom-leder Seher Aydar.

Innvandringsbølgene
kan kanskje si noe om hvem man kunne forvente at gjorde seg gjeldende i norsk politikk, enten på lokalt nivå eller i rikspolitikken. Efter Pinochets kupp i Chile i 1973 kom det mange chilenere til Norge. Hvor mange med bakgrunn fra Chile kjenner du til i norsk politikk? Fra slutten av 1970-tallet kom det mange båtflyktninger fra Vietnam. Kjenner du til mange med vietnamesisk bakgrunn i norsk politikk? På hele 1980-tallet var det krig mellom Iran og Irak, og mange flyktninger kom til Norge. Men er det mange derfra som er aktive i politikken her til lands? På 1990-tallet var det særlig mange flyktninger fra Bosnia. Og efter dem kom flyktninger fra Somalia. Om ikke flyktningene selv har blitt aktive deltagere i norske partier burde kanskje ungene deres være det?

Ifølge Wikipedia har 13% av den norske befolkningen innvandringsbakgrunn. Men i politikken er det altså få. Det er visst lettere for folk med innvandringsbakgrunn å komme med på fotballandslaget enn i politikkens elitedivisjon. Hvorfor er det sånn? Hvorfor er det ikke politikere i rikspolitikken med bakgrunn fra Chile eller Vietnam? Sånn kan man lure en lørdags kveld.

Hittil har man møtt innvandrere i butikkene de eier, som butikkmedarbeidere, sjåfører i kollektivtrafikken, eller som vaskepersonale. Ut fra utdannelsestall vil du sannsynligvis møte folk med flerkulturell bakgrunn som er leger, advokater eller ingeniører, før Stortinget får like stor andel med innvandringsbakgrunn som i befolkningen som helhet. Og i kulturlivet, media eller på idrettsbanen.

0 0 vurderinger
Vurdering
14 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Sebeos
7 years ago

Teksten er tullete, for den tar som utgangspunkt og nødvendighet at alle innvandrere er flerkulturelle. Mange innvandrere er flerkturelle ettersom de henter verdier og normer fra både familien og Norge, men så er det heller ikke slik at alle setter like mye pris på å tilsidesette og avskaffe egen kultur til fordel for den norske når det åpenbart er et enten eller spørsmål om hva man skal velge (f.eks.; hijab, eller vestlig mote). Jeg vil hevde at med tanke på spesifikt begrepet “flerkulturell” så vil jeg hevde at jeg som 100% etnisk nordmann er mer flerkulturell enn en flertallet av… Read more »

Pleym
7 years ago

Du tar ikke helt poenget. Hva er det som hindrer folk med røtter i Chile, Vietnam eller Irak i å engasjere seg i partiene?

Har de ikke erfaringer med det norske samfunnet som er interessante for partiene?

Konrad
7 years ago

Jeg tror det er flere faktorer. For å stemme og bli innvalgt på Stortinget må man være statsborger. Medlemmer av statsråd må også være statsborgere. Det er noe over 100.000 ikke-vestlige innvandrere med stemmerett ved Stortingsvalg, altså noe over 3 % (ikke 13 %). 3 av Stortingets 169 plasser er dermed ikke så galt. Både passiv deltakelse (stemme ved valg) og aktiv (delta i debatt, inneha verv) krever først og fremst språkbeherskelse noe som kan være en barriere for de som ikke er vokst opp i Norge. Språk kan også være en barriere for å følge nøye med i politikken.… Read more »

Pleym
7 years ago

Jeg er enig i at både statsborgerskap og sprogbeherskelse kan være relevante barrierer. Men flyktningene fra Chile og Vietnam har bodd i Norge i mellom 30 og 40 år. Det burde være nok både for dem og deres barn og evt. barnebarn. Likevel fokuseres det mest på politikere som bekjenner seg til islam. Spesielt folk fra Pakistan. De kom hit som arbeidsinnvandrere kort tid før chilenerne. Så hvorfor er det slik forskjell?

Konrad
7 years ago

Statsborgerskap er en absolutt barriere i rikspolitikken. Aldersfordeling kan også være et poeng, deltakelse øker med alderen (statsborgere med innvandrerbakgrunn fra Asia og Afrika er relativt unge). Inntekt og utdanning er også viktig, deltakelse i politikk øker med inntekt og utdanning. Valgdeltakelsen er på under 50 % for folk med bakgrunn i Asia og Afrika, unntatt for innvandrere med bakgrunn fra India og Sri Lanka der er valgdeltakelsen på 60 %. Innvandrere med bakgrunn fra Vesten har valgdetakelse på 70-80 %. Dette kan tyde på at opphavslandets demokratiske tradisjoner har noe å si. Selv om det kom en del chilenske… Read more »

Konrad
7 years ago

Min konklusjon er altså at vietnamesiske flyktninger i Norge er den gruppen som skiller seg ut
http://www.nrk.no/ostlandssendingen/alene-i-politikken-1.3314148

Pleym
7 years ago

Bra lenke, og interessante tall. Når det gjelder dette med hjemlandets tradisjoner skulle man tro at både chilenere og vietnamesere ville være motivert til deltagelse.

andy
andy
7 years ago

Tror Konrad er inne på flere viktige forklaringsmodeller der. Og i tillegg kan vi vel legge til at veldig mange av dagens politikere (både på lokalt og sentralt nivå) er broilere som har vokst opp i mer eller mindre politisk aktive og innarbeidede familier og derigjennom bygget både interresse, kontakter og erfaring for å inneha mere eller mindre viktige verv. Det er vel en kjennsgjerning (?) at veldig få av dagens profilerte politikere har kommet dit de er sånn helt “på egen hånd”? Noen få kommer seg opp på egen hånd, men de varer som oftest ikke lenge. Med andre… Read more »

Pleym
7 years ago

Jeg er ikke ute efter en “representativ fordeling” sånn med en gang. Jeg mener bare at efter 30 – 40 år burde man sett flere aktive fra f.eks Chile og Vietnam i norsk politikk.

Konrad
7 years ago

Chilenerne er som sagt relativt få, men vietnamesernes fravær fra politikken (knapt nok i lokalpolitikken) er et pussig.

Konrad
7 years ago

PS: Iranere utgjør også en relativt stor gruppe med statsborgerskap, og blant de best utdannede innvandrergruppene. En del iranske innvandrere deltar i offentlig debatt og ihvertfall Mazyar Keshvari har iransk bakgrunn.

Eivind Knudsen
Eivind Knudsen
7 years ago

Ved å gjøre dette til et poeng, synliggjør artikkelforfatteren en “oss og dem”-tenkning som liberalere gjerne tar sterkt avstand fra – når andre begår den… Hvorfor i all verden er dette viktig? Jeg forutsetter at en person som f.eks. er aktiv i Venstre, er aktiv i Venstre fordi han mener at Venstre er det partiet som har mest for seg. Jeg tror få av oss gjør vurderinger av hudfarve eller utseende for øvrig når vi går inn i partier og organisasjoner. Jeg er, som noen kanskje vet, et stolt medlem av Fremskrittspartiet. Dette standpunktet har jeg tatt som homo politicus,… Read more »

Konrad
7 years ago

Eivind Knudsen:
Der har du forsåvidt et poeng, det er ikke et mål at alle slags statistiske kategorier skal være matematisk nøyaktig representert. Men samtidig er det ønskelig at alle stemmer kommer frem i politikken og det kan være et symptom dersom noen grupper er helt fraværende fra politikken – vietnamesernes fravær er f.eks overraskende. De 100 første år med demokrati i Norge var det bare menn, til å begynne med særlig prester og andre embedsmenn (dvs jurister). Jeg tror det er sunt for demokratiet med alle slags folk i valgte organ.

Pleym
7 years ago

Eivind, jeg mener et samfunn som er så mangfoldig som det norske efterhvert har blitt, bør vise det. Ikke bare i musikken og på idrettsbanen men også i næringslivet og politikken.

Misforstå meg ikke dithen at jeg ønsker noen form for kvotering.

Det var en undring. Kanskje føler noen seg fremmedgjort av det norske politiske systemet. Hva vet jeg?

En undring må nå være tillatt. Du trenger ikke å tillegge hverken meg eller Liberaleren motiver om kvotering eller oss og dem-tankegang.

Fra arkivet