De som argumenterer mot matpakken slik sosialantropolog Runar Døving gjør, er på en farlig vei.
Det er på nettstedet til NRK, at Døving kommer med tirader mot matpakken.
–Hvis man vil at barna med dumme foreldre skal bli dumme i neste generasjon, kan man fortsette med matpakke. Da gjenskaper man ernæringsfattigdom og dårlig evne til å lære. Får du en bolle klokka elleve, er det lite som tyder på at du får med deg mattekunnskapene klokka tre, sier han til NRK.no.
Dersom privatfinansiert mat fører til frustrasjoner og mobbing, og gir klasseskille, må staten overta langt mer enn kun skolematen. Vi kan faktisk strekke det så langt at kvinner føder barn, men overlater barna til staten rett etter fødslene. Ikke en gang Nord-Korea går så langt, så vidt vi vet, for å oppheve skillet mellom unike individ. Mennesker er ulike, og det er på tide vi aksepterer ulikhetene.
Mange politikere og «eksperter» knytter mat opp til lærling i skolen. Det er forståelig ettersom mat er viktig, men det finnes andre viktige faktorer i hvert enkelt liv – blant annet søvn. Skal politikerne vedta en felles leggetid i forsøket for å oppheve ulik evne til læring? Ingen har foreslått et så drastisk forslag, men det kan være neste steg dersom vi skal ta argumentasjonen til Døving på alvor.
Få prater om foreldrenes ansvar
Skole et spleiselag i god sosialdemokratisk tradisjon; alle betaler for at elevene skal komme seg gjennom både grunnskole og videregående skole, for å nevne tilbudene som stort sett blir drevet av kommunene og fylkeskommunene. Politikerne bruker voldsomt med skattefinansierte penger på skole, uten at resultatene er imponerende.
Det er forskjeller mellom partiene på skole, men ikke store forskjeller. Noen av partiene er positive til karakterer og friskoler, mens andre ønsker skattefinansiert frukt og mat.
I mange år har vi hørt politikerne fra alle de store partiene fronte sine opplegg for norsk skole, men omtrent ingen har nevnt ansvaret foreldre og foresatte har for egne barn. Dersom voksne mennesker innbiller barna at skolen er en oppbevaringsplass på dagtid, har vi tapt uansett hvilken arbeidslinje som blir valgt. Da blir mat og søvn kun parenteser i den store sammenheng.
Foreldre og foresatte må snakke med barna om skolen. De må lære sine håpefulle folkeskikk, uten at det er en fasit på hva som er god folkeskikk. Barna må få hjelp med lekser og veidleides til gode arbeidsrutiner i hjemmet. De må spise godt, ha mat med på skolen og sove tilstrekkelig for å være forberedt til neste skoledag. Foreldre må rett og slett være foreldre for sine barn, og ta ansvaret foreldre/foresatte har for egne barn.
(Dette var ikke en artikkel om et totalt systemskifte med oppheving av skoleplikten og full privatisering som noen liberalister etterlyser. Det var rett og slett etterlysning av annen fokus innenfor dagens system)
