Redaktører og journalister forklarer i dag etter beste evne hvorfor det er viktig å kunne søke i skattelistene. De sier det ikke slik det er, nemlig at økonomi og kjente personer er godt stoff som de kan lage redaksjonelle saker på uten å bruke mye ressurser.
Nå er det mulig å søke i skattelistene for inntektsåret 2012. Tallene som blir oppgitt på søkene, er unøyaktige for å komme med en mild beskrivelse av opplysningene som kommer opp ved søk. I 2012 kom FrPs Roy Steffensen med følgende eksempel som på en god måte beskriver hvor mangelfull og dårlige opplysninger brukerne av Skatteetaten.no får på søk.
Steffensen skrev:
«Hva man tjener er privat, og bør ikke være offentlig tilgjengelig. Dessuten er det såpass mange forskjellige fradrag som spiller inn, at listene er unøyaktige og komplett ubrukelige.
Nicolai Astrup sitter på Stortinget og får da en årslønn på 775 000 kr. Han står i følge VG oppført med kr 0 i inntekt, på grunn av sine fradrag som er trukket fra.
Skattelistene er offentlige for at folk skal få tilfredsstille sin iver etter å snoke i andre menneskers privatliv, og fungerer som en digital gapestokk.
Eksempelet ovenfor er et av de beste bevisene på at offentlige skattelister er ubrukelige og feilaktige, og jeg håper at det med en ny regjering blir flertall for å styrke personvernet og forby offentliggjøring av skattelistene.»
Nå har vi fått en ny regjering og det skal være et stortingsflertall som ivaretar personvernet i langt større grad enn det Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet gjorde. Dette bør være det siste året der privatpersoner og medier fråtser i opplysninger som staten har samlet inn ved tvang.
Liberaleren mener at offentliggjøring av skattelister kan sammenlignes med å se inn i naboens vindu, lytte på andres telefonsamtaler eller snuse på post som er feiladressert. Det gjør forhåpentligvis ikke oppegående mennesker, og det bør være argument sterkt nok til at staten ikke skal oppmuntre til kikkermentalitet og misunnelse.
