Ukategorisert

Nyttårstalen: Enkel og liketil – som Erna selv

Erna Solbergs tale var helt grei; intet oratorisk mesterverk, men enkel og liketil. Kanskje hadde kongens tale kvelden før vært mer passende for en statsminister?

Nytt år, ny statsminister – og ny nyttårstale. Her var ingen månelanding som kan krasjlande. Ingen høystemte visjoner eller oratoriske nyskapninger. Noen vil sikkert si: Takk og pris!

Det er fornøyelig at Dagsavisen på lederplass minner leserne om at nyttårstalen bare er ord, og at Aps fremste talerør blant mediene lover å følge med på om ordene gjøres om til konkret politikk.

Når Jens Stoltenberg kritiserer Erna Solberg for ikke å nevne klima, er det bare å nevne ordene “månelanding” og “krasjlanding”. Stoltenberg har null troverdighet, og bør først og fremst ordne opp i eget rot før han kritiserer en ny regjering for å føre ny politikk. SV-leder Audun Lysbakken har ihvertfall på papiret større troverdighet, men han er også medansvarlig for at den forrige regjeringens varslede månelanding ble en krasjlanding. Kjenner vi SV rett, vil partiet fra opposisjon være “høy og mørk”, og “presse” regjeringen. Venstre og KrF har kanskje bedre forutsetninger for å dra regjeringen i en mer miljøvennlig retning.

PR-eksperter har kritisert Erna Solbergs første nyttårstale for å være for innadvendt; at alt handlet om Norge. En nyttårstale bør kanskje leses i tillegg til å høres. Det er når man leser den i eftertid at man kanskje ser de større sammenhengene.

Erna Solberg snakket om psykisk helse, mobbing, om utdannelse og de gode lærerne. Om arbeidslinjen; at det å ha et hull i CV’en ikke nødvendigvis betyr at man ikke kan gjøre en innsats i arbeidslivet. Statsministeren fokuserte på det personlige ansvaret man har – og om innsatsen for felles beste. Enten det gjelder kampen mot mobbing, eller for at flere skal delta i arbeidslivet. Ved å trekke frem de gode eksemplene (som Stormberg), og påpeke at hull i CV’en ikke gjør folk uegnet til å jobbe, unngikk statsministeren pekefingermoralisme. Noe hun garantert ville fått kritikk for, om den hadde vært mer synlig.

Talen har fått kritikk for ikke å være mer fokusert på omverdenen. Men dette er jo rett og slett ikke riktig. Statsministeren nevnte terror, miljø- og naturkatastrofer, Afghanistan og Syria. Norge bidrar på mange måter når verden rundt oss opplever katastrofer Norge er forskånet for.

Skulle jeg ønsket meg noe mer, ville det vært mer konkret fokus på utfordringene Norge som samfunn har ved tohundreårsjubileet for det norske demokratiets og rettsstatens fødsel. I denne sammenheng er nesten så jeg skulle ønske statsministeren holdt den talen kongen holdt kvelden i forveien.

Dessuten skulle jeg gjerne sett mer fokus på hvert enkelt menneskes ansvar for eget liv og situasjon. At man ikke bare skal rope på staten.

Erna Solberg har holdt sin første tale. Hun holdt den i et enkelt sprog og tok opp konkrete saker hun er opptatt av, uten å være moraliserende eller bedrevitende. Hun var tvert imot inkluderende. Slik statsministeren gjerne skal være ved en slik anledning. Talen var typisk Erna Solberg. Og det kan være greit nok. Hun får sikkert anledning til å holde flere nyttårstaler, og kan utvide repertoaret efterhvert.

Hvis jeg tilslutt skal få komme med et konkret nyttårsønske til Erna Solberg, så er det at hun rydder plass i kalenderen sin, og tilbyr seg å åpne Oslo Freedom Forum i mai.

Godt nytt år, statsminister!

Comments are closed.