Notiser

Verdensdagen mot dødsstraff

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International i Norge, skriver det godt i innlegget som er publisert på Afteposten.no: “Det er absurd at stater dreper mennesker for å vise at drap er galt”.

Les også Dødsstraff, publisert på Liberaleren i august 2006.

Verdensdagen mot dødsstraff blir ikke unødvendig før alle landene i verden har avskaffet denne straffemetoden.

1 Comment
Inline Feedbacks
View all comments
Gaudius
7 years ago

Argument: “Det er absurd at stater dreper mennesker for å vise at drap er galt”.

Jeg er også enig i at dødsstraff er galt, men jeg er ikke helt sikker på om denne argumentasjonen holder mål.

Dersom en skurk holder en person fanget i 5 år, vil det da være galt å gi skurken 5 års fengsel med den begrunnelse at man da at ”det er absurd at stater holder mennesker fanget for å vise at fange-holding er galt”?

Fra arkivet

  • Bærekraftsmålene – er det så ille med ulikhet?Bærekraftsmålene – er det så ille med ulikhet?
    Økonomisk vekst, sysselsetting, industrialisering, innovasjon og bosetning er del av bærekraftsmålene. Hva betyr det? Og hva med ulikhet og barnearbeide? Del 3 i en artikkelserie på fire om bærekraftsmålene.
  • En inni hampen stor feilEn inni hampen stor feil
    Føleri, antagelser, skråsikkerhet og dogmatisme - kan det være politikerne ikke alltid baserer beslutningene sine på kunnskap?
  • Joda, det drypper nedoverJoda, det drypper nedover
    Trickle down economics er blitt en slags vits. Men ikke la deg lure: Den stemmer.
  • Borgerlønn til alle?Borgerlønn til alle?
    Kan borgerlønn til alle være en god idé? Og hva skiller det fra Milton Friedmans forslag om negativ skatt?
  • Jeg ønsker null skattJeg ønsker null skatt
    Skatt er urettferdig og aksepteres dessverre fordi det er så vanlig og nødvendig for velferdsstaten.
  • Du og jeg husker feilDu og jeg husker feil
    Vi kan ikke stole på våre minner. Det skaper problemer og fører til konflikter.
  • Subsidiert er ikke frittSubsidiert er ikke fritt
    Det er naivt å tro at subsidiert kunst ikke er politisk styrt. Kunstnere laller seg inn i en følelse av selvstendighet, men er kjøpt og betalt av staten.