Magasin

Kampen om historien – Osvaldmonumentet

Selv 70 år efter at 2.verdenskrig sluttet fortsetter kampen om historien. 01.mai ble det avduket et monument på Jernbanetorvet til ære for Osvaldgruppen, den mest aktive av motstandsgruppene i Norge under 2.verdenskrig. Er det monumentets utforming eller gruppens kommunistiske forankring som er problemet?

Monumentet består av en stor stenblokk med et sitat av gruppens leder Asbjørn Sunde på den ene siden og en liste over gruppens mange drepte medlemmer på den andre siden. På toppen av stenen er det en svær slegge som knuser et hakekors. Monumentets tittel er «Knus nazismen», og kunstneren er Bjørn Melbye Gulliksen. Initiativtagerne til monumentet kaller seg «Komiteen for det antifascistiske monumentet for Osvald-sabotørene og de falne ved NSB.»

Mye kritikk av Osvaldmonumentet
Mange har vært kritiske til monumentet. Blant dem er Aftenpostens politiske redaktør Harald Stanghelle – som mener det er «i beste sovjetstil». Han har fått svar på tiltale av SVs stortingsrepresentant Snorre Valen. En annen kritiker av monumentet er historikeren Bård Larsen, som er tilknyttet den liberale tankesmien Civita. En som er mer begeistret enn Larsen er medhistoriker Lars Borgersrud. Hege Ulstein i Dagsavisen skriver at «Jo mer høyresiden snakker ned Osvald-monumentet, jo finere blir det.«

Idag tok jeg turen til Jernbanetorvet for å se kunstverket. Skal man ha meninger om det, kan det jo være greit å ha sett det. Og se hvordan det passer inn der det er plassert. Det er mange kunstverk i det offentlige rom i Oslo. Aftenpostens Stanghelle mener plasseringen gjør at «Et byrom sprenges». Kanskje ikke den mest velvalgte formueringen, få år efter at Anders Behring Breivik forsøkte å sprenge vekk regjeringskvartalet. Jeg har tatt noen bilder, som du kan se her.

Den hvitvaskede historien om Norge under naziokkupasjonen
Historien om okkupasjonen av Norge og motstandskampen var lenge en skinnende hvitvasket versjon presentert av historikeren Magne Skodvin. I den var nordmenn flest rene og ranke, bortsett fra landssvikerne i NS. Og så tyskertøsene da. Statskirken og lærerne sloss heroisk mot NS-styrets forsøk på å nazifisere Norge. «Gutta på skauen» var motstandshelter, med Max Manus og Kjakan Sønsteby i spissen. Det var liten toleranse for å fortelle om behandlingen av tyskertøsene, om nazifiserte aviser som Aftenposten, at flyplasser, veier og jernbaner ble bygget ut av norsk næringsliv i ledtog med nazistyret ved hjelp av slaver fra Øst-Europa. På høyresiden har det vært populært å peke på at Arbeiderpartiregjeringen under Nygaardsvold sulteforet forsvaret, men mindre interessant at så stor del av offiserskorpset sviktet 09.april (fordi mange av dem var NS-medlemmer). At det var norske politifolk og ikke Gestapo som samlet sammen jødene som skulle sendes med Donau i døden til konsentrasjonsleirene i Tyskland har det heller ikke vært særlig fokus på. Før de siste årene.

En ny generasjon historikere har stilt spørsmålstegn ved Skodvinskolens okkupasjonshistorie. Hans Fredrik Dahl, Øystein Sørensen, Guri Hjeltnes og mange andre har satt søkelys på de mer problematiske sidene av Norge under okkupasjonen. Det er bra. Så mange år efter må man kunne godta et mer nyansert bilde av de mørkeste årene i nyere norsk historie.

De besværlige heltene i Osvaldgruppen
Kampen om (mot) minnesmerket over Osvaldgruppen viser at det ikke er like greit å nyansere historien. Ikke alle passer inn i heltebildet. For de som var aktive i Osvaldgruppen var ikke underlagt Hjemmefronten og Norges lovlige regjering, Londonregjeringen. Osvaldgruppen var med i Norges Kommunistiske Parti og tok ordre fra Stalins Sovjet. Hvor korrekt er dette? Personlig synes jeg det som finnes av informasjon efter et kort søk på nettet er fascinerende. For det trekker lange linjer både i norsk og europeisk historie.

036

Asbjørn Sunde var fra 1932 aktiv i Norges Kommunistiske Parti (NKP). I 1940 overtok han en hel organisasjon (Wollwebergruppen). Det var den som ble Osvaldgruppen. Men frem til juni 1941 var det kommunistiske Sovjet og Nazi-Tyskland allierte. Wollwebergruppen ble grunnlagt av Ernst Wollweber, en ledende tysk kommunist. Han deltok i matrosopprøret i Kiel i 1918. Et opprør som førte til det tyske keiserdømmets fall og Tysklands kapitulasjon under 1.verdenskrig. Wollweber var til og med innvalgt i den tyske riksdagen kort tid før Hitlers maktovertagelse i 1933. Fordi han satt fengslet i Sverige under det meste av 2.verdenskrig før han ble utlevert til Sovjet i 1944 unngikk han å bli henrettet av nazistene. Efter Berlinoppstanden i 1953 ble han sjef for det hemmelige østtyske politiet Stasi. Ifølge Wikipedia var han innbarket stalinist – for tøff for «moderate politikere som Walter Ulbricht og Erich Honecker.» Honecker var Berlinmurens «far».

Det Norske Arbeiderparti gikk i 1919 inn som medlem av Komintern, den kommunistiske internasjonale. Da Ap gikk ut igjen ble NKP stiftet. Ap gikk efterhvert inn på den demokratiske sosialismens vei, mens NKP ble partiet for de Moskvalojale kommunistene. Det var i dette partiet Osvaldgruppens leder Asbjørn Sunde fant seg tilrette i 1932. Efterhvert kom han på kant med NKPs ledelse, og Osvaldgruppen ble nedlagt i 1944 – efter ordre fra Moskva.

Det tok ikke lang tid fra det nazistiske Tyskland var nedkjempet i 1945 til gamle venner ble fiender. Varm krig ble til kald krig. Dermed ble Osvaldgruppens motstandsmenn og -kvinner ofret på storpolitikkens alter. De ble lite offentlig heder og verdighet til del. Først i 2013 fikk Osvaldgruppen offentlig anerkjennelse av norske myndigheter. Da var de fleste av dem døde. I denne forbindelse kan det være verdt å minne om kampen mellom Ap og NKP om arbeidernes støtte i de første efterkrigsårene. Som et underbruk av Moskva ble NKP bekjempet med alle midler. Da hjalp det lite å være helt fra krigens dager. At Osvaldgruppen utførte såkalte «skitne oppdrag» for Londonregjeringen og Hjemmefronten under krigen hjalp lite. Den tok jo ordre fra Moskva..

Stalinistisk kunst?
Minner «Knus nazismen» om Stalintidens ensrettede kunst i Sovjetunionen? Kanskje det. Men skal det være en politisk oppgave å vurdere hvilke kunstverk som er akseptable i det offentlige rom? Symbolikken er enkel – og voldsom. En kraftig slegge måtte til for å knuse naziåket. Få gjorde mer og ofret mer enn Osvaldgruppens medlemmer gjorde her til lands. Sleggen symboliserer kraft og vilje. Og voldsomhet. Den kan også ses på som et symbol på arbeiderne (altså NKP). Jeg synes ikke monumentet er særlig påtrengende eller tar for stor plass på Jernbanetorvet. Jeg finner det mer problematisk at man gir offentlige toaletter i Spikersuppa navn efter slagordene fra den franske revolusjonen i 1789. Skal honnørord om frihet, likhet og brorskap pryde toaletter?

Hvor mange i Osvaldgruppen som holdt fast ved NKP efter krigen vet jeg ikke. Men Sunde fikk ikke lov til å være medlem. Han ble dømt for spionasje til fordel for Sovjetunionen. At fremtredende motstandsfolk med riktig farve, som Gunnar Sønsteby og Jens Christian Hauge jobbet for at Sunde skulle få hjelp og støtte fra staten, hjalp ikke det minste. Men NKP forsvarte Sovjetunionens overgrep jevnt og trutt. GULag, nedkjempelsen av oppstanden i Berlin i 1953, okkupasjonen av Ungarn i 1956 og Tsjekkoslovakia i 1968.

At de som ser monumentet i farten ikke husker at Stalins Sovjet og Hitlers Tyskland var allierte de første 14 månedene Norge var okkupert, at de ikke i farten husker at også Sovjet var et totalitært diktatur med egne konsentrasjons- og slavearbeidsleire og egne politiske fanger, er vel ikke noe man skal laste medlemmene av Osvaldgruppen for? Det er vel snarere enn jobb for skoleverket og mediene.

022

Jeg blåser i om Osvaldgruppens medlemmer var kommunister (og Sunde «gikk ikke vill» politisk, som Dagsavisens Hege Ulstein skriver idag), for de var blant de mest aktive i å bekjempe naziokkupasjonen av Norge i en tid der altfor mange gikk okkupantenes ærend. Direkte og indirekte. Helter bør æres mens de ennå kan oppleve æren.

At kommunismen stod for like store og uhyrlige grusomheter som nazismen skal ikke forties eller bagatelliseres. At det reises et slikt monument gjør oss ikke til kommunistiske medløpere. La Osvaldgruppens gjenlevende, og de dødes efterkommere, få oppleve den offentlige ære deres innsats og ofre nå er blitt til del.

Mest lest

Arrangementer