Ukategorisert

Andre virkemidler enn gjeldsregister?

Ifølge VG krever V og KrF at den rødgrønne regjeringens planer om gjeldsregister må tas opp igjen. Planene ble stanset av H/FrP-regjeringen. Men finnes det andre virkemidler?

Ifølge VG “skrinla barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne et offentlig gjeldsregister med begrunnelsen om var at forslaget ikke var godt nok utredet.”

Venstre og KrF vil ta med seg planene om gjeldsregister inn i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett: “– Det er en trygghet i at vi ikke tar på oss lån som vi ikke kan betjene. Det er også et redskap for at bankene kan utøve godt bankhåndverk når de skal gjøre sin totalvurdering av kunden, sier Terje Breivik (V).”

Banknæringen mener at uten et gjeldsregister er de avhengig av at den enkelte kunde oppgir korrekt informasjon om sine gjeldsforhold. Men KRF er ikke like opptatt av å beskytte bankene: “– Dette handler ikke bare om å beskytte banknæringen, men også vel så mye om å beskytte den enkelte låntager – at vi har et system som gjør man ikke låner seg over pipa. Jeg håper vi får dette på plass, sier Bekkevold.”

Arbeiderpartiet dårlig informert?
Arbeiderpartiet vil at gjeldsregisteret skal være i offentlig regi: “Jeg er også meget bekymret over regjeringens signaler om et privat register. Dette dreier seg om personlige opplysninger, og det er uhyre viktig at personvernet sikres og at man unngår misbruk, sier Arild Grande.”

Det er mulig at Grande er dårlig informert. I dag er det to store aktører som lagrer informasjon om din økonomi og dine gjeldsforhold. Begge er private; Experian og AAA Soliditet AS. Hvis du søker om kredittkort, eller ønsker bli fast kunde av f.eks et mobiltelefonselskap vil de foreta en kredittsjekk av deg, er det disse to byråene som utleverer informasjonen. Du har krav på et gjenpartsbrev når sjekk er foretatt.

La oss tenke oss at det blir opprettet et gjeldsregister i offentlig regi. Det vil måtte fungere på samme måte som ovennevnte to private selskaper; når du søker om kredittkort vil informasjonen bli utlevert til det (private) selskapet (eller banken) der du har søkt om kort. Dermed er det ikke bare slik at private i dag lagrer informasjon om deg, men også et eventuelt offentlig register vil måtte utlevere informasjon til private selskaper.

Andre løsninger enn gjeldsregister?
Det er fullt forståelig at både banker og myndigheter er bekymret for en opphopning av kredittkortgjeld. Spørsmålet er om det finnes andre løsninger som kan benyttes i tillegg til eller istedenfor et gjeldsregister. Jeg har to konkrete forslag.

I dag kan du trekke fra gjeldsrenter på skatten. Om det er renter på boliglån, billån eller kredittkort spiller ingen rolle. At renter på kredittkortlån kan brukes til å redusere skatten betyr at alle skattebetalere subsidierer folk med kredittkortlån. Selv om kredittkortlån har vesentlig høyere rente enn lån til f.eks bolig så kan du likevel redusere omkostningene ved slike lån – med myndighetenes velsignelse. Politikerne er opptatt av at banker og kredittkortselskaper ikke skal “pushe” kredittkort på folk, og at informasjonen som gis om hvor dyrt dette egentlig er, skal være korrekt og tydelig. Men politiske myndigheter kan selv bidra til dette, ved å fjerne adgangen til å trekke kredittkortrenter av på skatten.

Forslag nr. 2 kan være mer omstridt. Litt bakgrunnsinfo først: Når media omtaler inkasso kan man lett få inntrykk av at når en person får en inkassosak på grunn av en helt vanlig faktura, så går disse sakene som på en autostrada i full fart og strake veien til betalingsanmerkning og tvangssalg av hus og bil – eller inndragning av f.eks penger du har betalt for mye i skatt. Men slik er det ikke.

Det koster ca. 2000 kr å ta en sak til forliksrådet, og enda mer å ta den til namsmannen. Å ta et krav som i utgangspunktet er lavt til forliksråd eller namsmann vil dermed være gjenstand for en vurdering; kravets størrelse, skyldnerens betalingsevne etc. En vanlig faktura foreldes ikke før efter tre år. Det kan derfor godt hende at inkassoselskapet venter i det lengste med å ta et såkalt rettslig skritt. Og betalingsanmerkning får man først 30 dager efter at det er tatt et rettslig skritt – forutsatt at kravet ikke er omtvistet. I den tiden det tar fra en faktura forfaller til betaling, tas til inkasso og det så tilslutt eventuelt tas et rettslig skritt, kan denne personen samle opp mer gjeld.

Det virker som om myndigheter og banker er ensidig opptatt av kredittkortgjeld. Økonomiske problemer kan begynne lenge før man sliter med å betale avdrag på kredittkortgjeld. Det er når inntekt/ytelse ikke rekker til å betale vanlige regninger som strøm, hustlf., mobiltlf. etc at problemene oppstår. Betalingsfrist på vanlig regning passerer, og så fristen på inkassovarselet. Isteden kunne man tatt kontakt og bedt om utsettelse eller oppdeling av regningen. Den perioden der man begynner å slite med regningene og får sin første inkassosak er den virkelig farlige. Man tror at man skal greie seg, men så blir flere og flere vanlige utgifter overført til inkasso. Klarer man å signalisere “fare” eller “stopp” til omverdenen i denne fasen vil man unngå at flere havner i økonomisk uføre. Og her kan politikernes omsorg for enkeltpersoners vanskelige situasjon få et konkret uttrykk.

La oss sammenligne med private firmaer. 30 dager efter at en regning har blitt registrert til inkasso kommer betalingsanmerkningen. Den fjernes når regningen er betalt. Har et selskap mange anmerkninger vil varsellampene blinke hos kreditorene. Men når havner en privatperson i samme situasjon? Det kan ta svært lang tid. Mitt forslag er ganske enkelt: La reglene for firmaer også gjelde privatpersoner; betalingsanmerkning 30 dager efter at regningen er registrert til inkasso. Ved kredittsjekk vil betalingsanmerkning være et tydelig stoppsignal – enten du har tenkt å kjøpe mobiltelefon på avbetaling eller skaffe deg et (nytt) kredittkort.

Det kan ta tid å utrede konsekvensene av et gjeldsregister – og for partiene til å hestehandle seg frem til et kompromiss. Men å fjerne fradrag for renter på kredittkortlån, og evt. å innføre samme regler for betalingsanmerkning på privatpersoner som på bedrifter bør politikerne kunne gjennomføre raskt.

Comments are closed.