Ukategorisert

Venstre i regjering? Glem det!

Venstres Guri Melby fabler om at Venstre kan komme til å ta FrPs plass i regjeringen hvis det blir regjeringskrise på statsbudsjett. Det kan hun bare glemme.

Det spekuleres i regjeringskrise efter at Venstre føler seg sveket av regjeringens forslag til statsbudsjett. I fjor ble Venstres støtte til statsbudsjettet reddet av et løfte om at regjeringen i år skulle legge frem konkrete forslag om å legge om skattesystemet fra rød til grønn skatt. Altså å gå bort fra skatt på inntekt og over til skatter og avgifter på forbruk.

Venstre mener at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 er et løftebrudd; forslagene til omlegning av skattesystemet er for puslete, og at målene fra Paris-avtalen om kutt i utslipp er langt unna å bli nådd om det foreslåtte statsbudsjettet skulle bli virkelighet. Og hva mer er; før selve statsbudsjettet ble lagt frem presenterte statsministeren og finansministeren den del av budsjettet som kobles til det grønne skatteskiftet. Og det med et ultimatum om at regjeringens støttepartier Venstre og KrF ikke kan forhandle om avgiftsøkningene. Nokså spesielt av en mindretallsregjering å starte sitt arbeid for å skaffe flertall med et ultimatum på deler av budsjettforslaget. Hva har de i ermet om Venstre og KrF skulle si nei til budsjettforslaget?

La oss se på noen scenarier:

Kabinettspørsmål – og regjeringen går av
Erna Solberg sier ifra til Stortinget om at regjeringen går av hvis den ikke får flertall for budsjettet. Venstre og KrF har sagt at de vil holde sammen. Hvis de lar være å bøye seg må regjeringen gå av. Vil Guri Melbys drøm om regjeringsdeltagelse for Venstre da gå i oppfyllelse? Neppe. Det kan godt hende at alle de fire ikke-sosialistiske partiene peker på Høyre. Men FrP vil neppe godta at Venstre og KrF går inn i regjeringen. En ren Høyre-regjering kan være positivt for Høyre, men neppe for det borgerlige regjeringsprosjektet Erna Solberg har forsøkt å holde liv i gjennom hele perioden.

Har Erna en reserveplan?
Marie Simonsen i Dagbladet skrev lørdag at hvis regjeringen nå ryker, er det på grunn av reelle politiske forskjeller, først og fremst mellom Venstre og FrP. Det er jeg enig i. Og når KrF er midt inne i diskusjoner om partiet skal bytte side foran valget neste år tør nok ikke Hareide å berge regjeringen alene. KrF Kan forsøke å få endringer i budsjettforslaget som er spiselig for partiets velgere, men jeg tror ikke at Hareide vil binde seg til H/FrP-regjeringen alene. Men kanskje ved samarbeid med et annet såkalt sentrumsparti?

Regjeringen har fått kritikk for at økning i bensinavgift og dieselavgift vil ramme distriktene. Og Venstre vil gå enda lenger. Erna kan ha Senterpartiet (og KrF) som reserveløsning. FrP kan ikke risikere at noe parti fremstår som mer bilvennlig enn dem selv. Heller ikke SP. Partiet har siden kommunevalget i 2015 fløyet høyt på alle meningsmålinger. Det vil neppe være populært i den rødgrønne leiren, men SP og KrF er opptatt av å gjenreise sentrum. Begge partier er utgiftspartier som ikke er så opptatt av helheten, så lenge deres egne hjertesaker prioriteres først. Av alle de statsbudsjett Siv Jensen har lagt frem er dette kanskje det enkleste for SP å gå i reelle forhandlinger om.

Venstre må berge sin miljøtroverdighet
Det fremstår som noe spesielt at Venstres leder Trine Skei Grande i trontaledebatten roser og grønnmaler regjeringen, for så å føle seg fullstendig sveket når forslaget til statsbudsjett legges frem. Vel fortjener Ap all den kritikk de får for sine miljøpolitiske krasjlandinger, men det var taktisk dumt av Skei Grande å smelle døren i fjeset på Ap før hun hadde sett hva regjeringen faktisk ville foreslå. Jeg tror Siv Jensen og hennes partiapparat på at de har strukket seg så langt de er villige til når det gjelder grønne skatter og avgifter. Skal Venstre både berge sin troverdighet i miljøspørsmål og samtidig berge det ikke-sosialistiske samarbeidet må partiet brette ut sin miljøpolitikk. Det er greit å kombinere pisk og gulrot i miljøpolitikken, men i denne omgangen er det brukt nok pisk. Partiet burde heller få med seg KrF og regjeringen på en bredere miljøpolitisk front i det endelige statsbudsjettet. Da vil FrP ha vist handlekraft på vegne av sine velgere, samtidig som Venstre får mer miljøgjennomslag på vegne av sine. Og Ap kan bli stående i skammekroken.

Krever statsmannskunst
Det er blitt mer og mer klart at det ikke-sosialistiske prosjektet sliter. Partiene har oppfylt løftet de gav foran valget i 2013; en ikke-sosialistisk seier skulle gi ikke-sosialistisk regjering. Og regjeringen holder seg flytende på gallupene. Den har nok overlevet lenger enn de fleste skulle trodd. Men nå er det kommet til en korsvei. Uenigheten om flyktningepolitikk, integrering og miljøpolitikk er reell saklig uenighet. Det har kommet så langt at formuleringer og fagre løfter ikke lenger er nok. Velgerne i Venstre, KrF og FrP sliter med å la seg begeistre av regjeringsprosjektet. Ingen synes de får nok igjen.

Skal Erna Solberg redde sin regjering og det ikke-sosialistiske samarbeidsprosjektet fra totalhavari under et år før valget, må hun utvise stort lederskap. Kanskje er det til og med for sent.

Les også Jan Arild Snoens forslag til løsning på flokene

Mest lest

Arrangementer