Meninger

Brunbeising – på vegne av vanvittig mange

Du kunne høre et skrik over hele landet. Det kom fra krummede rygger som rettet seg opp. Skriket var samstemt: Endelig!

De hadde ventet på at statsministeren skulle sette foten ned. Si ifra til FrP at nå fikk det være nok med egenmarkeringer. De ventet forgjeves. Der Venstre-folk lojalt har forsvart regjeringen i 18 mnd har FrP-folk stadig uttrykt sin misnøye med Solbergs politikk. Nok var nok. Abid Raja har fått Venstre-folk til å rette ryggen.

Vitsene har vært mange: Regjeringen trenger familieterapi. Samlivsterapi. Høstens realityprogrammer på TV er avlyst. Ingenting kan konkurrere med Erna Solbergs regjering.

Venstre-folk har brukt sperregrensen som svingstang i flere tiår. Men du kjenner det på lukten når FrP får panikk. Det lukter svidd. Et drøyt halvår efter Granavolden-plattformen – regjeringserklæringen – var bygget, var lukten umiskjennelig. FrP gjenkjenner et skatteopprør når de ser det. Bompengeprotestene land og strand rundt var rettet mot deres egen regjering. Da var ikke Granavolden-plattformen bra nok. Her måtte det justering til. FrP måtte smøres. Velgerne deres hadde avslørt FrPs dobbeltspill. I seks år har FrP vært både innenfor og utenfor sin egen regjering – samtidig.

Bråket om bompenger er konsekvensene av å ha FrP i regjering. Der resten av Stortinget er enige om å bruke bompenger til å finansiere kollektivtrafikk og begrense biltrafikk har FrP sett at bompenger må til for å bygge veiene de vil ha. De får ikke lov til å konvertere Oljefondet til asfalt. Regnestykket som viser at FrP gjennom seks år har gitt bilistene milliarder i avgiftslettelser er glemt. Krangelen ødela hele kommunevalgkampen. Men panikken i FrP steg mens galluptallene sank videre nedover.

Middelhavsfarere i solnedgang
Så la oss huske hva Raja og Venstre-folk reagerte på: SoMe-dronningen Sylvi Listhaug postet et bilde som skulle forestille båtflyktninger på vei over Middelhavet. Bildet kunne hatt tittelen Middelhavsfarere i solnedgang. “Båtmigranter” var tilnavnet Listhaug gav dem. Sannheten er at det drukner folk i Middelhavet. Hver dag. Fremfor å gå til grunne langs Libyas kystlinje eller bli solgt til en tilværelse som slaver velger desperate folk å ta seg over Middelhavet i det som måtte finnes av farkoster. Prisen kan være livet selv. Men den sjansen tar desperate mennesker. FrP-politikere fra sjøfartsnasjonen Norge mener at hjelpeorganisasjoner ikke skal plukke opp nødstedte på havet. Norge skal ikke ta imot båtmigranter. Hilsen statsråd Listhaug. Samtidig sitter hennes egen regjering og forhandler sammen med andre land i Europa for å finne en løsning og fordelingsnøkkel. Erna Solberg kunne minnet Listhaug om dette. Gjerne i full offentlighet. Båtmigranter er for øvrig ikke et aktuelt tema i en lokalvalgkamp. Venstre-folk (og alle andre) ventet forgjeves.

Drap, terrograngrep – eller håndhilsing?
Så kom terrorangrepet på en moské i Bærum. En hvit norsk unggutt stod bak. Kronprins Haakon dro på sympatibesøk til moskeen, og ble møtt av tre unge jenter som ikke håndhilste. Kronprinsens utstrakte hånd som ikke ble grepet ble et symbol på manglende vilje til integrering. Nå kom selveste FrP-lederen selv på banen. Siv Jensen kastet en stinkbombe inn på arenaen, i form av begrepet snikislamisering. Der titalls muslimer kunne blitt drept i sitt eget gudshus i Bærum var det håndhilsingen som var et problem. Hilsen regjeringens nr 2. Hvor er perspektivene, kan man spørre seg.

Blant dem som er skeptiske til eller direkte fiendtlige til innvandring blir begrepet islamisering brukt om alt som i praksis viser at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn. Blant mer ytterliggående finnes det en konspirasjonsteori om at innvandringen fører til at den opprinnelige befolkningen gradvis byttes ut. Det ekte norske blir borte. At Siv Jensen likevel er villig til å bruke begrepet snikislamisering sier sitt om FrP-lederens vilje til å fiske i dette grumsete vannet, der konspirasjonsteoriene hindrer klar sikt.

FrPs dobbeltspill og Venstres lojalitet
I seks år har FrP sittet i regjering. Hele tiden med en sutregruppering som mener FrP får for lite igjen for sin deltagelse, og helst burde gå ut av den. Fremst i rekken av sutrere står Oslo-representanten Christian Tybring-Gjedde og partiets syvende far i huset, Carl I. Hagen. De har gjort det til en egen kunstform å være mot sin egen regjering. Uansett hva regjeringen gjør er det en oppgave for dem å be velgerne glemme regjeringens politikk, fordi FrP står for det de alltid har stått for. Problemet er ikke den rødgrønne opposisjonen, men regjeringspartnerne Venstre og KrF. Tybring-Gjedde, Hagen, Per Willy Amundsen med flere burde vært påmeldt Høstutstillingen, som norsk politikks versjon av Laokoon-gruppen.

Hver gang FrP bedriver egenmarkering knytter Venstre-folk nevene i lommene. Når det blåser som verst fra de rødgrønne toppene, og FrPs fyrtårn lyser kaldt i mørket krummer Venstre-folk ryggen. Det kommer en dag med finere vær og bedre klima i regjeringen, mens gallupene peker oppover. FrP gjorde sitt dårligste lokalvalg på nesten 20 år, på tross av egenmarkeringer og redningsoperasjoner. Samtidig er Venstre i ferd med å gå til grunne landet over. De er på god vei til å drukne i strømmen av FrPs egenmarkeringer.

Hva var det som kom til syne på himmelen? Som virker å være overalt samtidig? på Vestlandet. I Finnmark. I Aftenposten. Jo, det er Venstres egen redningsmann. Abid Raja. Det er slutt på å tie i lojalitet til Ernas prosjekt. Når ugresset ved navn <emfrp-illojalitet< em=””> har fått vokse og gro i seks år istedenfor å bli luket opp med roten må også Venstre få la sine egne planter gro. Hver gang FrP viser frem sitt ugress som om det var regjeringens prydplante vil Venstre gjøre det samme. </emfrp-illojalitet<>

Venstres troverdighet på spill
De seks årene som støtteparti for og som deltager i Erna Solbergs regjering har gjort store skader på Venstres troverdighet. FrP og Venstre er motpoler på spesielt to områder: Miljø og innvandring/integrering. SV og MDG hamrer løs på Venstre; det er umulig å ha troverdighet som miljøparti når man samarbeider med klimafornekterne i FrP. Man kan kritisere partiledelsens evne til å selge Venstres politiske seire i regjeringen. Men det er selve samarbeidet med FrP som er ødeleggende for troverdigheten. Som det kanskje heter et gammelt ordtak: Brent barn lukter svidd.

Erma Solberg valgte allerede i 2013 FrP foran Venstre og KrF. Men Høyre og FrP er langt unna flertall alene. Uansett om sperregrensen heves til 7 – 8%. Så man skulle tro at om ikke FrP evner å analysere såpass, så burde man tiltro statsministeren og Høyres strateger den evnen; at det er behov for et grønt og liberalt borgerlig parti. I valget mellom å beholde FrPs og Venstres velgere har Erna Solberg konsekvent valgt å blidgjøre FrPs velgere. Og samtidig la FrP få fortsette sine egenmarkeringer.

Venstre-folk ser troverdigheten til Norges eldste parti smuldre bort, utspill for utspill.

Nettopp derfor var Rajas utspill så viktig. Han og ikke Erna Solberg satte foten ned overfor FrP og markerte at nok er nok. Vanvittig mange Venstre-folk er enig i Rajas grensesetting. Riktig ord til riktig tid. Om enn ikke på riktig måte. For slikt burde tas internt i regjeringen. Venstre-folk er vant til ofre seg for samarbeidet. Men når FrP bedriver egenmarkering, hvorfor skal det gjelde andre regler for Venstre?

Brunbeising som grensesetting
Abid Raja har vært høyt og lavt, men befinner seg nå på dypt vann. Fra sin supermannsdrakt har han funnet frem et par årer. Det gjelder å ro seg bort fra begrepet “brun propaganda”. Han drømte ikke om at noen kunne knytte hans ordbruk til nazi-assosiasjoner. Han må ha vært bevisstløs i gjerningsøyeblikket. Brunbeising er et velkjent begrep. Man knytter en person, et parti eller et standpunkt til nazismen eller Hitler – så trenger man ikke debattere mer. Den brunbeisede er utdefinert fra debatten.

Venstre, en gang en del av Stortingets flyktnigeopposisjon sammen med KrF og SV, har inngått kompromisser når det gjelder asyl- og innvandringspolitikk som går på troverdigheten løs. Tillater Erna en dehumaniserende sprogbruk er begeret nådd.

Abid Raja kan samle mange V-folk bak sitt oppgjør med FrP. Erna burde tatt det oppgjøret. Venstre-folk har rettet ryggen. Det er kanskje ikke så mange igjen, men mange nok til å velte regjeringen. Det er ikke sikkert de lar seg kue en gang til.

Spørsmålet er om det er for sent. Den borgerlige regjeringen kunne virkeliggjøres fordi regjeringspartiene byttet ledere. Petersen, Sponheim, Bondevik, Carl I. Hagen og ble byttet ut med Erna Solberg, Skei Grande, Hareide og Siv Jensen. Hva skjer med Solbergs regjering om Abid Raja overtar ledertrøyen i Venstre og Sylvi Listhaug i FrP?

Kommentarer

Please Login to comment

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.