Meninger

Hva er liberalisme?

Mitt navn er Benjamin Bringsås, jeg er i skrivende stund 23 år og jeg har til mitt yngre “jeg” sin store forbauselse involvert meg i politikk. Jeg er den type person som ikke liker å presse mine tanker og meninger over på andre. Jeg holder på mange måter mest til meg og mitt. Så at jeg nå har blitt bedt om å bli fast skribent for en politisk nettavis, og takket gledelig ja, føler jeg at trenger en liten forklaring. Om jeg skal ha troverdighet i det jeg skriver, da bør dere også kjenne litt til hvem det er som skriver – og ikke minst bør dere ha kjennskap til hvorfor jeg skriver det jeg gjør.

Jeg har aldri vært spesielt interessert i politikk, til tross for et stort engasjement for historie, økonomi, samfunnsfag og filosofi. Politikk er sært. Det er for folk som vil bestemme over andre. Jeg kunne aldri sett for meg å engasjere meg. I min (ytterligere) yngre ungdom var jeg mer opptatt av å få mitt daglige inntak proteiner, å få noen ekstra kilo på benkpressen og å generelt ta vare på helsen. Det var meg.

Artikkelforfatter på NM i styrkeløft, Bergen 21.11.2014.

Men ett parti klarte å vekke min interesse. Ett parti snakket til meg på en måte som ikke bare var logisk, men som engasjerte meg – som fikk meg til å tenke nytt, som fikk meg til å se verden på en helt annen måte. Det var den tydelige fremstillingen av liberalismen som fikk meg til å melde meg inn i et politisk parti, noe som for mange av mine venner og familie kom som et lite sjokk. Det var et nyoppstartet parti. Et parti som ønsket å avvikle velferdsstaten. Når man kommer fra feil side av fattigdomsgrensen er ikke slikt “normalt”.

Nå er jeg president for Liberalistisk Ungdom og har i nærmere 4 år gjort hva jeg kan for å forme samfunnet etter egne idealer, og det har ikke før nå slått meg at jeg ikke har fortalt tydelig hvorfor, eller hva det er jeg egentlig ønsker å oppnå. Dette er hva jeg skal gjøre i min første tekst for Liberaleren. Mitt første bidrag skal være en oppsummering av hva jeg mener er riktig for samfunnet, og hvorfor.

Liberale verdier

Til å begynne med vil jeg definere mitt politiske syn. Jeg er en liberalist, individualist og kapitalist. Mine verdier baserer seg frihet, selvstendighet, tillit og toleranse. Jeg har et positivt og aksepterende syn på mine medmennesker og ønsker at alle skal kunne leve ut sitt liv slik de selv anser som optimalt: Valg tas best nærmest mulig individet.

Jeg mener at folk fint klarer å finne ut av hva som er riktig for seg selv og sitt liv, ikke at politiske systemer og byråkrater har en formel som på magisk vis fikser alle våre problemer. Folk som ikke har noe forhold til deg, som ikke kjenner dine individuelle behov og som ikke blir påvirket av dine avgjørelser, skal ikke diktere hvordan du skal leve. Følgende skal alle kunne leve et fritt liv uten innblanding fra andre. Du skal egentlig få lov å gjøre akkurat hva du vil, så lenge det du gjør ikke krenker andres rett til å også leve fritt og fredelig. Dette er i grove trekk liberalisme. 

Men dette virker jo alt for simpelt? Dette er naiv, ideologisk idealisme? Verden er mer kompleks enn dette? Du har nok kanskje kommet til det punktet der du spør deg selv om ikke jeg egentlig er en anarkist ute etter et kaotisk samfunn der alle tar vare på seg selv, der den sterkestes rett rår. At jeg bare bryr om meg selv. Nei, til tross for at jeg deler anarkister sin våte drøm om å leve i en fredelig, selvforsynt liten hytte langt utenfra sivilisasjon et sted bortgjemt i fjellet, der jeg bruke min tid på annet enn det daglige samfunnsliv-surret, så har jeg en sterk etisk sans for rettferdighet og et moralsk sett prinsipper som holder seg konsekvente og vel-strukturerte i et gjennomtenkt verdihierarki. La meg forklare:

Liberalister er sterke tilhengere av universelle rettigheter. Den mest fundamentale retten er eiendomsretten, som er blant grunnpilarene i et fritt samfunn og en av hjørnesteinene i den liberalistiske ideologien. Eiendomsretten gjelder ikke bare huset og plenen din, men er også rådende for din kropp, økonomi og dine ytringer. 

Ekte liberalister er prinsipielle

Individets selvråderett over egen kropp, eiendeler og tid, er en helt nødvendig forutsetning for menneskets overlevelse, frihet og selvstendighet. Fravær av eiendomsrett er det samme som frarøving av menneskets livsgrunnlag, og derfor er eiendomsretten ukrenkelig. Det innebærer at enhver skal kunne bruke sin egen eiendom og egen kropp slik man selv ønsker, så lenge man ikke krenker andres rett til å gjøre det samme. Og at alle former for ekspropriasjon og båndlegging av privat eiendom ikke kan finne sted.

“Life, liberty and property.”

John Locke

Liberalisme forklarer hvordan du kan leve, men ikke hvordan du bør leve. For med frihet kommer ansvar. Om du tar avgjørelser som ikke er godt for deg så må du leve med konsekvensene. Frihet er slik sett det motsatte av sikkerhet. Du skal ikke kunne dytte dine feil over på andre – ikke med makt. Det er her individualismen kommer inn. Individualisme er det etiske synet som plasserer individet først. Hvert menneske er et mål i seg selv, ikke et verktøy for andre – uansett hva hensiktene deres måtte være. Individet står over kollektivet, fellesskapet eller staten. Du eier deg selv, og ditt liv kan ikke bli diktert av “noe større”. 

Liberalismen sier at du skal ha friheten til å utsette deg selv for fare: Ingen skal kunne tvinge deg til å ikke kunne drive med MMA, å basehoppe, kjøre bil, ta narkotika eller røyke sigaretter, men du må kunne ta regningen for dine skader selv. Med frihet kommer ansvarlighet, og med dårlige valg kommer konsekvenser. Andre mennesker kan ikke diktere ditt liv basert på den simple grunnen av at de er i flertall, til tross for at de har gode intensjoner der de bare ønsker å ta vare på deg.

For husk det at hver gang du sier “det burde vært forbudt” så sier du egentlig at andre ikke burde være fri til å velge hva som er best for seg selv, du sier at du vet best. Du sier at dine synspunkt skal overholdes med statens håndhevelse av loven, noe som bunner ned til trusler om vold. Akkurat da har du vist deg som en motstander av frihet. Du sier at definisjonen av frihet bør tilpasses din personlige tro på bekostning av andres individualitet. Hvis noen ikke utøver vold mot andre burde man heller ikke ha noen interesse av deres handlinger. Ved å ønske kontroll over andres handlinger så ønsker du å utøve vold mot dem.

Liberalister ønsker som nevnt universelle rettigheter, ikke et diktatur av flertallet. Vi ønsker en konstitusjonell rettsstat som bunner ned i retten til eiendom og selvstyre over eget liv, kropp og økonomi. Det er forståelig at mange ikke ønsker å forlate den sosialdemokratiske tankegangen, men i det minste håper jeg at vi kan overbevise deg om å flytte midten litt lengre mot frihet.

Veien mot et friere Norge

Kanskje overbeviser vi deg ikke om å kutte hele kulturbudsjettet, men i det minste håper vi at vi kan overbevise deg om at man i prinsippet ikke bør tvinge andre til å finansiere sin hobby. Kanskje overbeviser vi deg ikke om at skolene ikke bør overlates til politikere, men i det minste håper jeg at vi kan overbevise deg om å åpne opp for alternativ og å deregulere. Kanskje overbeviser vi deg ikke om å kutte alle skatter og avgifter, men i det minste håper jeg at vi kan overbevise deg om å redusere statsbudsjettet.

Dette er hva jeg kommer til å skrive om for Liberaleren fremover. Jeg skal steg for steg overbevise dere om ikke bare at frihet er moralsk, ikke bare at det en nødvendig, men også at det fungerer i praksis i den grad det er utprøvd. Dette er min krigserklæring, dette er hva jeg kjemper for og hva jeg kjemper mot. Jeg vil ha en mindre omfattende stat med mer personlig og økonomisk frihet.

Jeg vil enkelt og greit at vi skal la hverandre være i fred og at vi skal klare å vise hverandre toleranse overfor vår individualitet.

Kommentarer

Please Login to comment

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.