Den siste tiden har konkurransetilsynet og politikere vært på banen i norsk media i forhold til priser på varer fra leverandører.
Etter en kartlegging som regjeringen ba om i fjor fra konkurransetilsynet så viser det seg at Norgesgruppen oppnår bedre innkjøpsbetingelser enn de to andre kjedene, Coop og Rema 1000. Dette viste seg å være et problem for Høyres Peter Frølich.
Han mener at konkurransetilsynet gir “tindrende klare bevis” for konkurransefiendtlig prisdiskriminering på dagligvarer.
Hvorfor det skal være konkurransefiendtlig å la leverandører selv bestemme prisene, er ikke lett å forstå. Ethvert fritt marked er best tjent med at markedet selv avgjør priser på varer og tjenester.
Stortingsrepresentanten har også tidligere foreslått en utredning om forbud mot prisdiskriminering fra leverandørene til dagligvarebransjen. Grunnen var fordi det ville hindret Norgesgruppen bedre kjøpsbetingelser enn mindre konkurrenter.
Det er jo veldig besynderlig da han ønsker å direkte gå inn å fjerne elementer som tillater fri konkurranse, i dette tilfelle råderett på pris, når han selv sier han er opptatt av fri konkurranse. Det er ikke konkurranse når en tredjepart kommer inn på denne måten for enten å hindre den ene parten eller hjelpe den andre. At politikere skal gå inn å selektivt hindre eller øke konkurranse er ikke noe et marked er tjent på.
Videre sier han at: “Det er fortsatt for tidlig å si at vi har med lovbrytere å gjøre. Men dette viser at vi fortsatt er langt unna fri konkurranse i dette markedet.”
Faktum at han vurderer å stemple leverandører som kriminelle for å sette egne priser er galt nok som det er, men han mener også at politikere skal bestemme prisene for leverandørene samtidig som han fremhever viktigheten om fri konkurranse. Hvordan oppnår man et mer fritt marked når man må regulere prisene? Frihet og reguleringer er motsetninger. Man har ikke frihet når andre skal bestemme hva du skal gjøre. Så enten taler representanten i to tunger eller forstår han ikke meningen bak frihet eller fri konkurranse for den slags skyld. Man får ikke et mer fritt marked av å innføre flere reguleringer, som representanten foreslår.
Historisk sett har praktisering av planøkonomi bare har endt i økonomisk ruin der det har fått råde. Politisk prisregulering hos leverandører er et skritt i denne retningen.
Spørsmål som “Er det greit at det er så store prisforskjeller” blir brakt opp. Landsbruks-og matminister Olaug Bollestad sier “det er viktig at kundene får dette til den riktige prisen”. Hva er den riktige prisen, og hvem skal bestemme den? Man kan slå fast at politisk kontroll aldri har vært løsningen når det kommer til priser på varer og tjenester. Det er opp til markedet selv å regulere verdi og kostnad etter de tre grunnleggende prinsippene som tilbud, etterspørsel og pris.
Hvorfor Norgesgruppen har fått bedre priser kan man jo bare spekulere i, men det bør ikke straffe seg bare fordi noen er flinkere å forhandle til seg bedre avtaler enn andre.
I et fritt marked blir aktørene belønnet av markedet hvis de tjener forbrukerne på best mulig måte, og straffet hvis de ikke fyller dette kravet. Et strengere marked som involverer ytterligere tollmurer, reguleringer, krav, ekspropriasjon, forbud, restriksjoner og forskrifter knyttet til matproduksjon, jordbruk og salg osv vil ikke være med på å skape et friere marked. Hvis man virkelig var opptatt av å skape et fritt marked for kunder, leverandører, produsenter og alle andre som måtte være involverte, så ville man forsøkt å redusere disse mest mulig. Alternativet er at prisene blir for dyre, kundene forsvinner eller at aktører rett og slett flytter utenlands, slik som ICA- gruppen, Lidl og Marked.no har gjort.
Dette innlegget er et svar på artikkelen som ble publisert i e24 om leverandørpriser den 13. november.
