Meninger

Vekk med kontanter?

Vi hører det stadig. Vi får det bekreftet i våre nærmeste omgivelser. Kontanter er på vei ut. Men er det virkelig så enkelt at kontanter bare er en bakstreversk museumsgjenstand?

Avtalefrihet?

Debatten om retten til bruk av kontanter blusser opp fra tid til annen. Det har den også gjort nå. Forbrukertilsynet krever svar fra noen virksomheter som ikke vil akseptere kontanter som betalingsmiddel hos seg. Debatten ble løftet til Dagsnytt 18 tirsdag 26. november.

En jusprofessor fra Bergen har lagt frem synet at plikten til å ta imot kontanter fra forbruker kun gjelder for oppgjør av allerede etablerte gjeldsforhold. Dette synet innebærer at en forretningsvirksomhet kan nekte i det hele tatt å gjøre handel med en potensiell kunde som krever å gjøre opp med kontanter. Det er i utgangspunktet avtalefrihet. Med mindre det foreligger et eksplisitt diskrimineringsforbud eller kontraheringsplikt (plikt til å tilby tjenester/varer), kan den næringsdrivende rett og slett unngå problemet ved å nekte å ha de kontantinsisterende som kunder.

Ved første øyekast skulle man kunne konkludere med at det må være avtalefriheten som gjelder. I et fritt samfunn må handel være frivillig. Hvis man som potensiell kunde ikke vil gå med på tilbyders betingelser, har man ingen rett til å gjøre handel med denne tibyderen.

Men er det virkelig så enkelt? La oss se på noen av problemene med et kontantfritt samfunn.

Storebror ser deg

Når man betaler med bankkort eller Vipps, blir transaksjonen registrert i banken. Er det dette man skal betale med både små og store transaksjoner, blir oversikten i banken ganske omfattende. Dette er riktignok fortrolige opplysninger, og de skal ikke utleveres til uvedkommende. Men ansatte i banken kan se opplysningene, og det er problemer knyttet både til mulighetene for innbrudd og utro tjenere. Disse transaksjonene, eller opplysninger om dem, kan også utleveres til myndigheter.

Image by Photo Mix from Pixabay

Så kan det selvsagt innvendes at det er så mye overvåking at banktransaksjoner ikke er noe problem. Men det er jo ikke snakk om at det er enten null eller hundre prosent privatliv. Dersom man ikke klarer å unnslippe overvåking, så skal man la den komme i stor grad som mulig? Det er ikke noe holdbart argument.

Så kommer innvendingen at kontanter er for dem som har ugler i mosen. Det er noe som dukker opp med jevne eller ujevne mellomrom når det gjelder overvåking generelt. Hvis en som fremfører den innvendingen, alltid sitter på klosettet med døren åpen, skal jeg vurdere å ta den innvendingen seriøst. Inntil da får de finne på noe bedre.

Dessuten vil neppe organisert kriminalitet plutselig finne ut at de vil ta i bruk bankkort. De vil finne andre metoder. Som så ofte ellers går det utover de lovlydige når man gir inntrykk av at det er kriminalitet man vil til livs.

Hva er penger?

Et annet spørsmål er hva er disse kontopengene som nesten alle for det enkle livs skyld har tatt i bruk som sitt eneste betalingsmiddel. Hvor kommer de fra?

Det er jo egentlig bare kreditt som bankene har opprettet fra løse luften når de har gitt lån. Det er gode grunner til ikke å ha tillit til sentralbankpenger som ikke representerer noen faste verdier, f.eks. i form av gull. Før i tiden var kontanter et løfte om å betale gull eller sølv. Nå representerer ikke kontantene noe annet enn seg selv. Norges Bank har riktignok internasjonale reserver, og disse kan sies indirekte å representere gull gjennom andre sentralbankers gullreserver, men den internasjonale gullstandarden ble forlatt sommeren 1971.

Bankinnskudd – eller kontopenger – fremstår som like gode som sentralbankpengene, og de kan veksles inn i kontanter om ønskelig. Bankinnskudd er et løfte om betale kontanter, men i en krise vil dette løftet kunne fravikes. Da vil man fort oppdage at bankinnskudd ikke er like gode som kontanter, og man kan også oppdage at kontantene ikke er så gode som de gir seg ut for å være.

Norske banker er solide – til banker å være.

– tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem, frokostmøte i Civita 12. september 2018

Bankene har reserver i Norges Bank. Når du veksler inn bankinnskudd i kontanter, må banken innløse noen av sine sentralbankreserver i kontanter. Sentralbankreservene utgjør kun noen få prosent av bankinnskuddene (det er et brøkdelsreservesystem, men multiplikatorforklaringen er strengt tatt feil som forklaring på hvordan den større pengemengden oppstår). Dette skal visst være nok til å støtte nettotransaksjonene mellom bankene. Skulle det bli for stor ubalanse, har alltids bankene anledning til å låne reserver av hverandre, slik at man unngår de helt store nettotransaksjonene for sentralbankreservene. Tar alle – eller svært mange – ut sine bankinnskudd i kontanter, blir det imidlertid et stort problem med all den kreditt som er opprettet fra løse luften. Det ligger noe i det tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem sa på et frokostmøte i Civita ifjor høst, at norske banker er solide – til banker å være.

Image by Olya Adamovich from Pixabay

Blir det slutt på kontanter, får man heller ikke innløst sine bankinnskudd i det de er et løfte om. Kommer det en stor krise, har du værsågod å ta til takke med negative renter og eventuell innløsning i forholdsvis verdiløse bankaksjer. Da kan du takke deg selv at du var så entuasiastisk for disse kontopengene, som egentlig bare er kreditt gitt av bankene.

Pest eller kolera?

Det kan argumenteres for avtalefrihet for å gå bort fra plikt til å ta oppgjør i Norges Banks sedler og mynter. Det man da egentlig får isteden, er i praksis løfter om sentralbankpenger, dvs. bankinnskudd, som tvunget betalingsmiddel i Norge. Spørsmålet er om det blir noe særlig bedre.

It is well enough that people of the nation do not understand our banking and monetary system, for if they did, I believe there would be a revolution before tomorrow morning.

– Henry Ford (angivelig)

Her på berget stoler vi mye på Staten, og vi stoler på bankene. Vi stoler også mye på vår egen evne til fremskritt, og dermed på de fantastisk fremskredne norske digitale betalingssystemene. De må jo være så mye bedre enn de tilbakestående samfunn der kontanter er vesentlig mer utbredt. Vi må huske på at vi er verdens beste land å bo i. Da kan vi peke nese til alle som bruker disse tilbakestående kontantene. Det må jo være noe galt med dem som ikke stoler på banksystemet.

Men hva med dem som stoler på dette fantastiske systemet? De fleste av dem vet knapt hvordan det fungerer.

I valget mellom pest og kolera, velger jeg kolera, dvs. opprettholdelse av kontanter som tvungent betalingsmiddel.

Kommentarer

Please Login to comment

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.