Kommentar

Tragisk skoleinnstilling

Lied-utvalget har levert sin hovedinnstilling om hvordan videregående skole skal se ut i fremtiden. Den inneholder elementer som ikke bare vil være en tragedie, men også svært dyre.

I dag har alle norske ungdommer rett til plass på videregående skole. Det spiller ikke noen rolle om man kan lese eller ikke. Det er ikke noen krav til om man vet hva som er Norges hovedstad eller om man kan klokka. Det er ingen krav til oppførsel eller orden. Alle skal inn. En konsekvens er at enkelte skoler har solide innslag av bråkete analfabeter som kaster bort flere år av sitt liv og mye av sine medelevers tid. Naturlig nok er det mange lærere som mener at denne retten er håpløs.

Ragnhild Lied har ledet utvalget

Videregående skole er dyrt. Snittkostnaden pr. elev i videregående på 173.163 kroner og 141.203 kroner i henholdsvis yrkesfag og studiespesialisering. Det er dyrt for unge mennesker som ikke er motiverte. Over 6000 elever dropper ut hvert skoleår. Kommunene har en trang økonomi og pusher derfor flest mulig elever inn på studiespesialisering som er billigst. Det er den studieretningen skoleleie ungdom med lite kunnskap og motivasjon ikke bør velge.

Det ville være naturlig å avskaffe retten til å å gå på videregående skole. Ikke bare er det dyrt for skattebetalerne, men det er jo også et bortkastet år for mange ungdommer. Hvis du er drittlei etter ungdomsskolen, bør du da virkelig ikke fortsette på videregående. Lied-utvalget velger tvert imot å gjøre vondt verre.

Nå skal man ikke bare ha rett til å komme inn. Man skal også ha rett til å fullføre videregående skole. Så uansett hvor lite du har lært, skal du fullføre. Nå skjønner selvsagt enkelte at dette ikke går. Man skal derfor innføre dyre forkurs for å tette kunnskapshull. Joda, hvis man ikke har lært å lese skikkelig etter 10 år i grunnskolen, er det jo realistisk å anta at demotiverte 16-åringer skal lære dette på noen uker eller måneder. Det eneste sikre er at det blir dyrt og at det tar tid.

Forslagene er klare skritt i gal retning. Det er dyrt for samfunnet å ha unge mennesker i videregående skole. Det er dyrt for den enkelte å ungdom å tilbringe et år i videregående. Et år med tapt arbeidsinntekt utgjør kanskje 400 000 i tapte inntekter. Problemet er at dette ikke synliggjøres for unge mennesker. De forstår derfor ikke hvilket tap et bortkastet år er.

Det er essensielt å gi riktige incentiver. Siden et unødvendig år på videregående skole er kostbart, bør dette synliggjøres. Elever i videregående skole bør rett og slett betale for sin skoleplass. Det er nok litt brutalt å la dem betale hele beløpet, men hvis ungdommen måtte betale 50 000 i året for en skoleplass, ville de nok enten finne på noe annet eller faktisk ta skolen på alvor. Hvis man vil ha riktige incentiver, så kan man jo gi hele eller deler av beløpet tilbake, basert på resultatet.

0 0 vurdering
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments