Kommentar

Ut av depresjon med partydop. Virker det?

Mot slutten av årtusenskiftet viste tjuefem kliniske studier at det psykedeliske stoffet ketamin kan ha en hurtigvirkende antidepressiv effekt på deprimerte, som i gjennomsnitt overgår andre antidepressiva, selv blant behandlingsresistente pasienter. Det vil si pasienter som har gått gjennom minst to runder behandling uten at de har merket bedring. Ingen andre legemidler hadde foreløpig vist til lignende resultater. Direktøren av “National Institute of Mental Health” (NIMH), Thomas Insel, kaller ketamin for “det viktigste gjennombruddet i depresjonsbehandling på flere tiår”, i en artikkel på NIMHs nettside.

Forskningen er i all i hovedsak båret frem av forskningsgrupper uten merkantile interesser, med unntak av nesesprayen Spravato med esketamin, produsert av legemiddelfirmaet Janssen. Esketamin er omtrent det samme som ketamin, med en liten uvesentlig endring av molekylet. Janssen fikk godkjennelse fra FDA for behandlingsresistent depresjon i fjor, altså i 2019. Den ble godkjent av “European Commission” (EC) til bruk i Europa like etter, skriver det britiske fagfellevurderte medisinske tidsskriftet “The BMJ”.

I år ser det ut til å skje en liten renessanse for holdningene til de psykedeliske stoffene fra forskernes side, også her i Norge. Torsdag 14. januar 2020 fikk nemlig Janssen markedsføringsgodkjennelse til å produsere esketamin, ifølge forskning.nos opplysninger fra Statens legemiddelverk. Det betyr at legemiddelet snart selges på blå resept på Apoteket rundt om i landet. Derimot vet vi ennå ikke hva prisen blir å være for det utseendemessig sukkerlignende stoffet.

Ole Andreassen, leder for Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT) og hjerneforsker, snakker om et paradigmeskifte innenfor forskningsmiljøene. Det har vært en vanlig oppfatning at depresjon krever en langvarig behandling, gjerne på mange måneder, i samtaleterapi med psykolog og bruk av flere medisiner. Mens nå, lukter man på behandling som kan ta en dag eller to.

Ketamin er et hett forskningstema om dagen, innrømmer ham. Depresjon er en alvorlig og potensielt dødelig sykdom. Det er derfor viktig å finne nye medikamenter som hjelper mennesker med å komme seg ut av det depressive limet. En del leger i Norge har fått tillatelse til, i spesielle tilfeller, å gi de sykeste pasientene sine ketamin intravenøst.

– Det er et nytt konsept at det kan finnes behandlinger av psykiske lidelser som har effekt i løpet av et døgn, sier Ole Andreassen til forskning.no.

De tradisjonelle antidepressive legemidlene er laget i henhold til hypotesen om at depresjon skyldes underskudd av signalstoffet serotonin i hjernen. Når man bygger på denne hypotesen, forsøker man å lage medisiner som hovedsaklig påvirker signalstoffet serotonin i hjernen.

Depresjon er et folkehelseproblem. (Bildet er hentet fra PixaBay.)

Imidlertid påvirker ketamin et annet signalstoff enn serotinin. Man er ikke sikker, men man tror årsaken til den umiddelbare effekten av ketamin skyldes et signalsystem de fleste nerveceller kommuniserer med via signalstoffet glutamat.

– Vi er usikker på hva som egentlig skjer i hjernen som gjør at ketamin bedrer depresjon. Vi vet at det øker aktivitet i glutamatsystemet. Det skapes sannsynligvis også nye synapser, det vil si nye koblinger mellom nerveceller. Dette kan være grunnen til at deprimerte kommer seg ut av gamle og negative tankemønstre, fortsetter Andreassen.

Videre forteller ham at det er grunn til å være optimistisk om dagene, men at det også er grunner til å ikke bli overoptimistiske. Bivirkningene til ketamin, i større doser, er psykose og hallusinasjoner der du ser personer og hører stemmer som ikke er der. Det er viktig å være klar over disse bivirkningene, og at man er forsiktig. Derfor er det sunn skepsis mot ketamin blant forskere.

– I medisinen er det mye som blir gjort av gammel vane. Før ble du innlagt på sykehus i flere dager da du skulle ta mandlene. Nå gjøres det på sykehus samme dag, og så drar pasienten rett hjem etterpå uten problemer. Det viser hvor viktig det er å tenke nytt, og sjekke at nye tiltak virker. Derfor har forskning så stor betydning, og i gode forskningsmiljø er det alltid er noen som finner på nye ting, avslutter Andreassen.

Endog er det flere faktorer som påvirker depresjon, og det skal man ikke glemme heller.

Hos vårt naboland Sverige skjer det også en holdningsendring. Johan Lundberg, psykiater ved Karolinska Institutet i Sverige, tar til orde for at det finnes mye forskning som tyder på at ketamin hjelper mot depresjon. Hun viser blant annet til egen forskning. Lundberg og hennes kolleger har gjort et kontrollert forsøk på tretti pasienter, som ikke hadde fått ønsket virkning av de tradisjonelle legemidlene.

To grupper var med i studien. Gruppen som fikk ketamin, viste en annen virkning på depresjonen, enn de som hadde fått bare placebo. Etter to døgn ble de som hadde fått ketamin, oppfattet som friske. Spørsmålet er om effekten er varig.

I tillegg foregår det nå en større studie ved Lunds universitet i Sverige. Der får tungt deprimerte en mulighet til å bli friske etter å ha fått ketamin. Resultatene er ikke ferdigstilt ennå, men prosjektleder Pouya Movahed Rad sa til magasinet Forskning & Framsteg at det hersker tvil om at ketamin har antidepressiv effekt.

Om ikke annet, er vi nødt til å erkjenne at funnene så langt, er mer enn interessante. Gode forskere vil imidlertid si at det er for tidlig å konkludere noe med absolutt sikkerhet, og at det trengs mer forskning. Det gjør det.

0 0 vurdering
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments