Magasin

Fra skatt til språk

Kulturen er full av historier om det vi møter i hverdagen. Etterhvert som tiden går endrer både hverdagene, menneskene og historiene seg, mens mange av referansene fester seg i språket. Har du f eks blitt bedt om å komme sporenstreks (‘sett sporene i hesten‘), eller vært i harnisk over noe (tatt på tøyet som går under rustningen, så du antyder at du ‘gjør deg klar til strid‘). For de som ikke kjenner etymologien, kan referansene bli mer mystiske for hver generasjon som går.

Litt av dette språklige krydderet stammer fra politikken, enten det er politikerne selv som var (u)frivillig morsomme – eller ganske ofte: hvordan de har skattlagt oss. Det har avstedkommet noen merkelige språklige vendinger. I det følgende et lite og uhøytidelig utvalg.

Svin på skogen burde i dag kanskje betydd at man holdt på med frittgående gris. Opprinnelsen til språkvendingen kommer fra tiden da skattefuten talte driftsmidler og husdyr for å skjønnsvurdere skatteevnen på gårdsbruk. Da gjemte mange unna dyrene på skogen for å unndra dem beskatning når de skulle telles. Irriterte naboer som ikke hadde gjemt egne svin i tide, kunne da kontakte skattemyndighetene for å melde fra om at vedkommende hadde svin på skogen, altså hadde jukset seg til en urimelig mild ligning.

Politikk er kunsten å oppdage stadig nye grunner til å skrive ut nye skatter.

Helmar Nahr, tysk sosialøkonom og matematiker, 1931-1990

Når det er flere grunner til å ha svin på skogen, kunne vi risikere å komme i skade for å slå frittgående gris i hartkorn med skatteunndratt gris (for ordens skyld – å behandle ulike ting som om de var like, f eks: De andre demonstrantene var lite glade over å bli slått i hartkorn med den lille gruppen som angrep politiet). Før i tiden ble danske bønder tilsvarende lite glade om bløte kornsorter som havre ble veid sammen med harde kornsorter som bygg og rug. Det var bare det harde kornet – hartkorn – som skulle veies for å avgjøre skatteevnen fra et stykke land.

Image by klimkin from Pixabay

For å holde oss til husdyr: stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm var i 2004 svært bekymret over forsyningssituasjonen for egg i anledning årets nært forestående påske. Etter spørsmål om temaet i Stortingets spørretime forespurte visepresident Lønning landbruksministeren om han kanskje kunne bidra med et gullegg til sakens oppklaring? Den påfølgende munterhet i salen ble ikke mindre da statsråd Sponheim bemerket at det var “…fristende å svare at alle menn burde ha sin høne“. Hver mann, sin høne har siden den gang prydet både kjøkkenforklær, grytekluter og eggvarmere til minne om en replikksterk landbruksminister fra Ulvik.

Svin og høne kan sikkert være okey, men det er sau som er mest ålreit. Liv Finstad i RV/AKP-ml stilte til en legendarisk valgutspørring på NRK i 1983. Der ble hun utfordret på valgprogrammets støtte til økt sauehold tross betydelig overproduksjon (den gangen også!). I mangel på detaljkunnskap om akkurat den delen av valgprogrammet ble svaret at sauer tross alt var ålreite dyr. Her er klippet som avstedkom det lille diktet nedenfor, og for øvrig tilstrekkelig harselas til at uttrykket sauer er ålreite dyr huskes og brukes fortsatt. Anbefaler for øvrig å kikke gjennom hele utspørringen for moro skyld – Norge har forandret seg mye siden Willoch var statsminister. Det er fascinerende å høre noen uten omsvøp på riksdekkende monopol-tv gå til valg på sosialistisk planøkonomi. AKP-ml var litt av et fenomen! Interessant gjesteopptreden fra Krf etterhvert også.

mens lammene søker sitt ly hos Kjell Magne
så ikke av ulven de skal blive fangne
og sauer er årlreite dyr som må med
de breker sin korsang for AKP

Nils-Fredrik Nielsen, Politikkdyrediktet, 1985
Originalt bilde fra ødegård på 1400-tallet (fargelagt)

Etter svartedauden og utover 1400-tallet kom begrepet ødegård i mer vanlig bruk. Det betegnet gårdsbruk som ble lagt øde etter at gårdsfolket hadde vandret heden i samlet flokk. Ettersom årene gikk kom noen av disse ødegårdene i drift igjen. På den ene siden fikk man visse skattefordeler av å driftssette en gammel ødegård, på den andre var det heller ikke ugunstig å drive en gård som skattefuten trodde var ubebodd. Man finner i alle fall arkeologiske indikasjoner på at jorda ble drevet i generasjoner på mange steder som var registrert som ødegårder. Også er det 7.056 personer i Norge bærer etternavnene Ødegård/Ødegaard/Ødegården. Navnet er på 44. plass blant norske etternavn. Mange bærer altså et lite stykke skatte(fusk)historie på fødselsattesten.

Snakk om svin på skogen.

(Bruk gjerne kommentarfeltet om du har en morsom språklig vending med opphav i politikkens og beskatningens verden!)

5 1 vurdering
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments